Bankene pusher lån til sparekunder

Nesten halvparten av kundene blir tilbudt lån for å investere i sparing, viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet. Nå etterlyser de et mer aktivt Finanstilsyn.

FÅR SMEKK: Finansbransjen får refs av Forbrukerrådet. Fotomotasje: Dine Penger.

  • Caroline Sesvold Tørring
  • Anne Lise Stranden
Publisert:

Ifølge Forbrukerrådet er uegnede spareprodukter tilbake i hyllene hos bankene.
Samtidig er lånefinansiert sparing langt mer utbredt enn hva myndighetene synes å tro.
Dette viser en fersk undersøkelse - utført som «mystery shopping», der vanlige forbrukere har oppsøkt og gjennomført 30 kundemøter med selger av finansielle produkter hos seks av de største bankene, og to investeringsselskaper i landet.
18 av de 30 kundemøtene ble gjennomført med autoriserte rådgivere.
I 14 av 30 kundebesøk ble bankkundene anbefalt av bankrådgivere å ta opp lån for å finansiere sparingen sin.

LES OGSÅ:

Småkunde mot Storebrand i Høyesterett

- Lånefinansiert sparing øker risikoen for å tape penger, ikke bare fordi du først må tjene inn lånekostnaden. Men også fordi bankkunder som går med på dette, også trekkes mot mer kompliserte spareprodukter, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.
- Dette er urovekkende fordi det svært sjelden lønner seg for kunden, fatslår Jensen.

Lånepushing utbredt

Jensen mener testen viser at bankers anbefaling av lånefinansiert sparing er mye mer utbredt enn myndighetene har vært klar over.
- Finanstilsynet burde vite at lånefinansiert sparing er så utbredt som vår undersøkelse viser, sier Jorge Jensen. Han etterlyser et mer aktivt Finanstilsyn.

Bare en bank ga beste råd

Nedbetaling av gjeld ble bare anbefalt i ett tilfelle.
- Dette må bankene anbefale mye oftere, det er den aller gunstigste formen for sparing, sier Jorge Jensen.

LES OGSÅ:

Høyesterett stopper Røeggen-anken

Dårligere kundesjekk

Ifølge undersøkelsen unnlater bankene også altfor ofte å kartlegge småsparernes økonomi, før de anbefaler dyre løsninger.
- Kundekartleggingen har blitt dårligere siden sist vi sjekket dette i 2008. Dette må bedres, sier Jorge Jensen.
- Å kartlegge den enkelte kundens forutsetninger, erfaring og økonomiske stilling er avgjørende for å kunne gi en spareanbefaling som tjener kunden, forklarer han.

Billige produkter sjelden solgt

Billige produkter som indeksfond, ble bare anbefalt i ett tilfelle.
- Dette er altfor dårlig. I stedet ser vi at fraråding av upassende investeringer er blitt dårligere.

Bankansatt visste ikke hva han solgte

- På spørsmål kunne ikke rådgiver fortelle hva warrants/opsjoner var, til tross for at han prøvde å selge det til meg, jeg var skremt, sier en kunde som oppsøkte en Nordea-filial i Bergen på hemmelig oppdrag fra Forbrukerrådet.
Produkter bør også kontrolleres før lansering i markedet, foreslår Jensen.
- Dagens system med klagenemnder, tilsyn og domstolsbehandling kommer først inn etter at skaden er skjedd.
Han mener at et slikt tilsyn ikke finnes i Norge i dag, og tar til orde for et finanstilsyn som tar kundenes interesser på alvor.
- I Nederland er finanstilsynet delt i to, hvor en del har kundens interesser i fokus. Storbritannia jobber med det samme. Det bør vi også få i Norge, sier Jensen.
- Bare 40 prosent av kundesamtalene er i tråd med MiFID, som er et EU-direktiv som er laget for å ivareta bankkundens interesser, sier Jensen.

- Betyr det at 6 av 10 banker bryter MiFID-reglene?

- Ja, ifølge vår undersøkelse brytes deler av regelverket, sier Jensen.

LES OGSÅ:

- Banken rir to hester

Kravene innebærer i korte trekk at bankene skal gi anbefalinger som passer kunden best, selv om dette er i strid med bankens interessert.
Hensikten med testen fra Forbrukerrådets side har vært å se om finansbransjen etterlever gjeldende regelverk for rådgivning.

Dette fant Forbrukerrådet

:

I nær halvparten

av tilfellene (14 av 30) ble kundene anbefalt at plasseringene helt eller delvis skulle finansieres med låneopptak.

11 av de 14

kundemøtene var klare på at denne lånefinansieringen skulle ha pant i bolig.

Bare ett selskap

(Finansco) redegjør skriftlig for konsekvensene av lånefinansiering i tilbudet til kunden.

I 6 av 30

tilfeller ble lånefinansiering frarådet, til fordel for månedlige innbetalinger.

Nedbetaling

av lån ble anbefalt i bare ett av møtene (hos Nordea Bergen), og svært få ble anbefalt billige indeksfond (aksjefond som slavisk følger utviklingen av en gruppe aksjer).

Kontosparing

var heller ikke noe tema under møtene.

IKKE STORT BEDRE: De blå søylene viser kundenes erfaring med bankenes rådgivning i testen utført av Forbrukerrådet. Den grønne slangen viser kundeerfaringene fra tilsvarende undersøkelse tre år tidligere. Bankens kartlegging av kundens kunnskap er blitt dårligere, mens de opplyser bedre om totale kostnader. Kilde Forbrukerrådet.

Bedre enn

Forbrukerrådet konkluderer med at bankene og de andre finansinstitusjonene nå er flinkere til å tydeliggjøre risiko - dette punktet på prøven kan nå regnes som «bestått».
Presentasjonen av kostnader er blitt bedre, og det gis tydeligere informasjon.

Positivt

Kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO), Leif Osland.

Kommunikasjonsdirektør i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO), Leif Osland forteller at han er fornøyd med at næringen kommer noe bedre ut i år enn sist.
- At bankene og de andre finansinstitusjonene har blitt bedre på å opplyse kundene om risiko, bedre på presentere kostnader og gir tydeligere informasjon, er veldig positivt.
Osland forteller at det i «autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere» som ble innført fra 1. april 2011, er lagt stor vekt på kundekartlegging.
- Dette er et punkt bransjen kan bli bedre på. Med autorisasjonsordningen har det blitt større fokus på rådgivernes kompetanse. Regelverket har blitt strengere og vil bli enda strengere på grunn av nye regler i EU, påpeker Osland.

LES OGSÅ:

Her er Norges beste banker

Osland sier også at man skal være forsiktig med å dra for store konklusjoner av undersøkelsens funn.
- Denne undersøkelsen er basert på kundemøter med kun 30 kunder hvor bare 18 med er gjort med autorisere rådgivere. Man skal være forsiktig med å generalisere, sier Osland.
At kun én av de 30 ble anbefalt å betale ned på lånet tror Osland kan ha en naturlig forklaring.
- Nå som det har vært en kraftig boligprisvekst og renten er så lav, har flere mulighet til å ta mer risiko. Likevel vil jeg påpeke at FNO anbefaler folk å bruke den lave renten til å betale ned ekstra på lånet før rente igjen stiger, sier Osland.

Disse bankene undersøkte Forbrukerrådet:

DnB, Nordea, Sandnes Sparebank, Sparebank1 Oslo, Sparebank Møre, Sparebank Vest, FinansCo, Invento.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Bank

Flere artikler

  1. 1 av 3 får høyrisikoråd i banken

  2. Johnsen ber finansnæringen skjerpe seg

  3. – Som å fjerne de dårligste karakterene og så skryte av vitnemålet

  4. Forbrukerrådet advarer motrisikable bankråd

  5. Oppfordrer deg til å klage på valutalån