Forbrukerrådets aksjefond-gjennomgang: Mener flaks avgjør prestasjonen

Norske aksjefond som har gjort det dårligst i en periode, er de som gjør det best i neste periode. Mye skyldes flaks og faktorene bak fondet, ifølge ny rapport.

FØLGER UTVIKLINGEN I AKSJEMARKEDET: Bilde fra gulvet på New York-børsen.

FØLGER UTVIKLINGEN I AKSJEMARKEDET: Bilde fra gulvet på New York-børsen.

Foto: Brendan Mcdermid Reuters
Publisert:

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge B. Jensen mener at flaks er en svært viktig størrelse når man skal forklare prestasjonen til et fond.

Jensen lener seg på en ny undersøkelse som seniorrådgiver Geir Ormseth i Forbrukerrådet står bak.

– De norske aksjefond som har gjort det dårligst i en periode, er de som gjør det best i neste periode, sier Jensen til E24.

Det medfører at dersom du systematisk hadde valgt de dårligste aksjefondene basert på siste femårsperiode, hadde du kommet bedre ut enn med et gjennomsnittsfond.

Men Jensen understreker at Forbrukerrådet ikke har tenkt å gå ut og si at du skal velge det dårligste fondet.

Les også: (+) Så mye skatt kan du spare på å opprette aksjesparekonto

– Du kan aldri være sikker på om det er flaks eller dyktighet

Administrerende direktør Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning mener på generelt grunnlag at det er veldig vanskelig å konkludere om en god prestasjon skyldes flaks.

Annonsørinnhold

– Du kan aldri være sikker på om det er flaks eller dyktighet som avgjør et aksjefonds prestasjoner, sier Gulbrandsen til E24.

Han viser til at folk flest velger aksjefond som har gjort det bra, når de skal velge aksjefond. For noen år siden undersøkte KLP Kapitalforvaltning hva som skjer dersom du bruker denne strategien og velger å kjøpe de aksjefond som har gjort det best.

– Det viste seg at det var ikke noen god strategi. Poenget er at det er ikke noen enkel måte å velge fond på, sier Gulbrandsen.

Undersøkelsen viste også at aktivt forvaltede Norge-fond gjorde det ganske bra. Mens aktivt forvaltede globale aksjefond ikke gjorde det så bra.

Gulbrandsen mener at særlig privatpersoner har for høy andel aktivt forvaltede fond. Han peker samtidig på at når det gjelder Norge-fond, har et livselskap som KLP valgt å plassere halvparten av kapitalen i aktive fond, og halvparten i passive fond.

– Vårt innfallsvinkel er at aktive aksjefond er for dyre, og det er en liten sjanse for at de vil tilføre merverdi når de er så dyre, sier Gulbrandsen.

Les også

Forbrukerrådet har studert 20 år med data: – Dyre aksjefond ikke bedre enn billige

– Ikke forvalters dyktighet som er avgjørende

Forbrukerrådets undersøkelse antyder at det er innretningen på fondet, at fondet har ganske konstant vekting mot visse faktorer, som spiller inn. Noe som medfører at når faktorer som aksjefondet er vektet mot, går bra en periode, vil fondet løfte seg. Og vice versa.

– Det tilsier at det ikke er forvalters dyktighet som er det mest avgjørende for hvordan et fond presterer. Når vekstselskapene stiger, stiger alle aksjefond som er innrettet mot vekst og motsatt, sier Jensen.

I USA kalles det at fjorårets tapere tenderer å bli morgendagens vinnere for «Dogs of the Dow theory». Dog er amerikansk slang for fiasko. Dow er børsindeksen Dow Jones Industrial Average (DJIA).

Han understreker at det er litt tilfeldig hvilke faktorer som løfter seg i en periode. Dette går i sykluser. Mange fond gjør det svakt i perioder på grunn av stil, for eksempel vekst versus verdi. Og grunnet størrelse, altså små eller store selskaper.

Les også: (+) Derfor fungerer ikke resesjonens røde varsellampe

Faktorene bak fondet

– Når man ser et fond på topp av en rating, kan mye av årsaken til dette være faktorene bak fondet, ikke at fondsforvalterne har plukket de riktige selskapene, sier Jensen.

Dette tilsynelatende ulogiske funnet for norske aksjefond, velger Forbrukerrådet å anse som et eksempel på at markedet kan forklare svært mye av en fonds målte prestasjon, det vil si om et fond har slått referanseindeksen eller ikke.

Han mener at i det norske markedet skal de aktive forvalterne ha honnør for å ha slått indeksen historisk. Men også der er pris viktig. Forbrukerrådet anbefaler å vektlegge pris fremfor historisk avkastning.

I en tidligere undersøkelse analyserte Forbrukerrådet 20 år med fondsdata og presenterte resultatene i rapporten «Velge aktive aksjefond eller indeksfond? – 20 års analyse» i februar. Rapporten dokumenterte at passiv forvaltning er best for småsparere, men de har plassert 9 av 10 aksjefondskroner i aktivt forvaltede fond.
– Gjennomsnittlig er ikke aktive fond bedre enn passivt forvaltede fond, men vi kan se at norske forvaltere er gode på Oslo Børs, sa Jensen i februar.

Resultatet viste at et stort flertall av de aktive globale aksjefondene ga svakere avkastning enn et gjennomsnittlig globalt indeksfond.

Samtidig kunne enkelte aktive globale aksjefond vise til høyere avkastning enn indeksfondene.

Viser hva som er mest lønnsomt

I den nye rapporten «Analyse av suksessfond – flaks eller dyktighet?» analyseres sannsynligheten for at de aktive fondene som har gitt meravkastning – altså at de som har klart å slå børsen, vil fortsette å gjøre det i fremtiden.

Og rapporten viser hva som er mest lønnsomt av aktivt forvaltede fond og passivt forvaltede fond.

– Hvis du skal velge norske fond er det vitenskapelig støtte for å påstå at de aktive fondene vil gi høyere avkastning enn indeksfondene. Men når du skal velge blant de aktive fondene, bør du velge et billig aktivt fond, sier Jensen.

Når du skal velge globale fond, anbefaler han å velge indeksfond.

– Når det gjelder globale fond tyder alt på at aktive norske forvaltere ikke er i stand til å slå indeksfond på det globale markedet, sier Jensen.

Forbrukerrådets beregninger viser at aktive fond koster i snitt seks ganger mer enn indeksfond. Han mener at finansbransjen bør legge frem vitenskapelige bevis som støtter at dyre aksjefond er bedre enn billige aksjefond.

– Det som er ytterligere skjerpende, er at finansbransjen skal gi det rådet som tjener kunden best. Så dette er ikke bare salgsargumenter, sier Jensen.

Kun 1 av 10 av aktive globale aksjefond har suksess

Analytiker Thomas Furuseth i Morningstar pekte i en analyse i oktober på at bare 11,5 prosent av de aktive globale aksjefondene har klart å oppnå suksess definert som å klare både å overleve og gi avkastning over globale indeksfond de siste 10 årene.

Totalt undersøkte Morningstar 49 fondskategorier. De aktive Norge-fondene var de eneste av de 49 fondskategoriene med en suksessrate over 50 prosent. 59,6 prosent av Norge-fondene slo børsen.

– Fondsverden er sjelden svart eller hvit

Direktør Bernt Zakariassen i bransjeorganisasjonen Verdipapirfondenes forening (VFF) mener at Forbrukerrådet skal ha honnør for å ha gjort en grundig jobb. Og at det er bra med analyser som kan bidra til å nyansere debatten.

– Verden, også fondsverden, er sjelden svart eller hvit. Det er ikke valget mellom aktiv og passiv som er det viktigste for de to tredjedeler av befolkningen som ikke sparer i aksjefond, sier Zakariassen.

Samtidig understreker han at det viktigste er å få flere til å forstå at det er fornuftig å spare langsiktig i veldiversifiserte aksjefond, og at hvilke fond man velger har mindre betydning.

– Det er hvor mye du sitter igjen med etter at alle kostnadene er trukket fra som betyr noe. Alt annet likt vil det derfor være rasjonelt å også vektlegge kostnader ved valget mellom ulike fond, sier Zakariassen.

Les hos Dine Penger (+):

Slik sparer du best i aksjer

Et alternativ til indeksfond

Les også

Unge øker sparingen i fond mest: Privatøkonom roper varsku

Les også

Forbrukerrådet: – Dette har komplisert IPS-sparingen

Les også

Snart stenger skattevinduet for aksjesparere

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold