Ny rapport: Dette er verdens dyreste byer

Bare to sveitsiske byer har et høyere prisnivå enn Oslo, ifølge fersk rapport. Sjekk topp 10-listen her.

VERDENS DYRESTE BY: Zürich topper listen over verdens dyreste byer.

Foto: Colourbox
Publisert:,

77 byer er inkludert i rapporten fra den sveitsiske investeringsbanken UBS.

Det er syv europeiske byer blant de 10 dyreste byene i verden. Sveits troner på toppen med Zürich og Genève på henholdsvis første – og annenplass.

Rapporten viser at Oslo har verdens tredje høyeste priser og syvende høyeste timelønninger etter skatt.

Men selv om lønningene i Oslo er høye, er de ikke imponerende relativt til prisnivået. Man kan for eksempel se til Los Angeles – kjøpekraften til en gjennomsnittlig lønnstager der er 46,2 prosent høyere enn i Oslo.

Den består av priser på 128 goder og tjenester, som er vektet etter månedlig forbruk for en gjennomsnittlig Europeisk familie på tre.

Indeksen er laget med New York som referanse. New York er blitt gitt indeksverdien 100.

Det vil si at for alle verdier over 100, vil prisnivået være høyere enn i New York. Det motsatte vil være tilfellet for verdier under 100.

Oslo har et prisnivå på 107,8, ekskludert leiekostnader. Etter denne indeksen er prisene i Oslo 7,8 prosent høyere enn i New York.

Velger man derimot å inkludere leiekostnader, ser man at Oslo har indeksverdien 96,9. Etter den indeksen, er prisnivået faktisk 3,2 prosent høyere i New York enn i Oslo.

Når man inkluderer leiepriser, er New York verdens tredje dyreste mens Oslo er verdens fjerde dyreste.

Inntektsnivå

UBS samlet også data for det gjennomsnittlige inntektsnivået i byene.

Som i statistikken for prisnivå, er det de sveitsiske byene Zürich og Genève som topper listen.

Oslo faller ned på en syvende plass.

Statistikken viser at det gjennomsnittlige inntektsnivået i Zürich er 61,2 prosent høyere enn i Oslo.

PÅ LISTETOPPEN: Oslo er verdens tredje dyreste by. Bildet viser Barcode.

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix

Men om du er oppgitt over at lønnen din ikke strekker til, kan du trøste deg med at snittlønnen i Oslo er 16,6 ganger snittlønnen i Kairo – byen med de laveste registrerte lønningene i undersøkelsen.

Store forskjeller

Kjøpekraften forteller oss hvor mye man kan handle for en gitt inntekt.

Sammenhengen viser at selv om man har et høyt lønnsnivå, kan kjøpekraften fortsatt være lav dersom prisnivået er høyt.

Også i denne statistikken kommer sveitserne godt ut – Zürich scorer nummer én og Genève nummer fem.

Videre ser man at amerikanerne og tyskerne har til salt på maten. Hele fire amerikanske og to tyske byer er på topp 10-listen. Høye inntekter kombinert med

relativt lavt prisnivå ser ut til å være årsaken.

HØYE LEIEPRISER: Bildet viser Times Square i New York. Lite areal og stor etterspørsel etter å bo i byen gir utslag i form av høye leiepriser.

Foto: Timothy A. Clary AFP

Selv om Oslo og København var på nummer syv og ni for lønnsnivå, havner de på henholdsvis 18. og 21. plass for kjøpekraft. Årsaken til dette ligger i at prisnivået i byene er høyt.

Statistikken viser at Stockholm havner på 20. plass for kjøpekraft og 19. plass for lønnsnivå. Selv om lønnsnivået er høyere i Oslo og København, er kjøpekraften til innbyggerne i de skandinaviske hovedstedene omtrent lik.

Selv om Stockholmere har lavere inntekt enn de i Oslo og København, tjener de på at byen er billigere å bo i.

Statistikken over sammenligner den gjennomsnittlige kjøpekraften per time jobbet i Oslo med byene som var øverst og nederst på listen. Her har Oslo blitt indeksert med 100.

Lønnstagere i Zürich har i snitt råd til 49 prosent mer varer enn lønnstagere i Oslo. Lønnstagere i Mumbai, nummer 77 på listen, har råd til 18 prosent av det de i Oslo har råd til.

Om statistikken

**UBS informerer at lokale forbruksmønstre kan påvirke resultatene i undersøkelsen. Et eksempel på dette er at en gjennomsnittlig europeisk ettbarnsfamilie spiser 23 kilo grønnsaker i måneden, og kjøper i snitt en ny TV per 4,5 år. Det er ikke gitt at dette er tilfellet for den gjennomsnittlige ettbarnsfamilie i Afrika.
**UBS lagde en profil bestående av 15 forskjellige yrker som er representative for arbeidssammensetningen i Europa. Videre ble det samlet data fra lokale innbyggere med yrkesbakgrunner som passet profilen. Dataen kom fra folk med forskjellig arbeidserfaring, familiestatus og alder.

Her kan du lese mer om