Student om strømregningen: – Hjertet sank litt ned i magen

Strømregningen til studentkollektivet i Bergen havnet godt over 5.000 kroner i desember, selv med strømstøtte. Doble dyner og ullundertøy er tatt frem for å spare.

– Dette er vel livet mitt nå. Man må jo ha strøm, sier student Lovise Wendelbo Bjerksund.

Strømregningen på 5.414 kroner tikket denne uken inn i innboksen til studentkollektivet på tre.

Fakturaen for desember gikk opp mer enn tusen kroner fra regningen for november, selv om strømstøtten nå har slått inn. Desember-regningen til kollektivet i Bergens sentrum var også mer enn doblet fra oktober-fakturaen, forteller hun E24.

Da E24 snakket med Bjerksund i slutten av oktober, var hun allerede litt sjokket over hoppet strømregningen hadde gjort da.

– Det var jo som forventet at den skulle bli høy i desember, men hjertet sank litt ned i magen, sier Bjerksund.

Uten den statlige støtten på 55 prosent av strømprisen over 70 øre kilowattimen hadde strømregningen passert 6000 kroner.

To dyner og ullundertøy

Strømprisene har skutt i vært i Sør-Norge denne høsten og vinteren. I desember var den rene kraftprisen rekordhøye 1,77 kroner kilowattimen i snitt for måneden, ifølge tall fra kraftbørsen Nord Pool.

Rett før jul ble det satt døgnrekord med en kraftpris på nesten 4 kroner kilowattimen, og en reell strømpris rundt 5,5 kroner kilowattimen.

I kjellerleiligheten der Bjerksund og de to andre bor har de blitt mer opptatt av å spare strøm enn det de var i oktober.

– Det har blitt noen veldig korte dusjer, og jeg har blitt nevrotisk på å skru av lyset når jeg går ut av et rom. Nå sover vi også med to dyner og ullundertøy i stedet for å skru opp varmen så mye, sier Bjerksund.

Hun omtaler det som «den nye hverdagen».

– Jeg har alltid litt dårlig samvittighet når jeg lager middag på komfyren. Det har blitt en del mat som går i mikrobølgeovnen, for det er jo billigere nå, sier Bjerksund.

Større tema blant studenter

Julejobbing i butikk har gjort at de økonomiske vanene ikke er endret så mye for studenten. Bjerksund sier hun lever omtrent «like enkelt og billig som før».

Derimot merker hun at det er mer prat om strømregningen blant studenter enn tidligere. Prisene påvirker hverdagen til studentene også, forteller Bjerksund.

– Jeg jobber stort sett med andre studenter, og der er det et stort tema. Hvis man for eksempel spør «Skal vi ta en tur ut og spise?» kan folk svare «Nei, jeg fikk nettopp strømregningen, så nå må jeg spare».

Hun synes fremdeles det snakkes for lite om at studenter er en gruppe som sliter med strømregningen.

– Det irriterer meg at studenter sjeldent blir nevnt som en gruppe som sliter med strømregningen, fordi folk er vant til at vi er en gruppe som er blakke. Vi blir kanskje sett på som ressurssterke, men det gjelder jo ikke det økonomiske, avslutter Bjerksund.

– Mange er bekymret

Regjeringen har foreslått å innføre et støttelån på 3.000 kroner til studentene, der 1.200 kroner kan omgjøres til stipend. Resten blir et lån. Dette forslaget er ikke vedtatt.

Tuva Todnem Lund, leder for Norsk studentorganisasjon, mener det er feil at studenter skal måtte ta opp lån for å dekke regninger.

– Vi hører om mange studenter som får høye strømregninger. Mange er bekymret for om de klarer betale regningen. Det er spesielt vanskelig nå som man bruker mye tid hjemme og derfor også mer strøm. Noen studenter er til og med nødt til å flytte fra boligene sine og hjem, sier Lund.

Hun sier videre at mange av studentene som er vant til å ha en deltidsjobb nå er permitterte og derfor har enda mindre penger til å dekke utgiftene.