Regjeringens boligpolitikk er feilslått, mener NEF: – Leker stol-leken med boligkjøpere

Eiendomsmeglerbransjen kommer med krass kritikk av boligpolitikken. – Myndighetene leker stolleken med boligkjøpere. I stedet bør de sørge for at flere boliger bygges, sier lederen i NEF.

Stiger stadig. Boligprisene stiger fortsatt, viser ferske tall fra februar fra eiendomsmeglerbransjen som ble lagt frem fredag.

Veksten på landsbasis var 0,5 prosent for alle boligtyper siste måned, korrigert for sesongvariasjoner. Størst vekst hadde Tromsø med åtte prosent.

Les også:Eneboliger og leiligheter stiger fortsatt

– Bransjen vet ikke om mesteparten av veksten er tatt ut, men lite tyder på at boligprisene er i ferd med å stagnere på landsbasis, sa Terje Buraas i Eiendomsmeglerforetakenes Forening.

Det er få boliger ute for salg, og omsetningstiden er svært kort mange steder. I Bergen er gjennomsnittstiden bare 12 dager.

– Den sterke veksten er utfordrende. Boligbyggingen må opp dersom vi skal opprettholde et inkluderende boligmarked, sier Tormod Boldvik, leder av Norges Eiendomsmeglerforbund.

Faresignal. Boldvik mener at statens Startlån-ordning derfor kommer i et underlig lys:

– Slik sett er det uforståelig at staten pumper inn milliarder i boligmarkedet til enkelte grupper, samtidig som regjeringen vil motvirke ytterligere boligprisvekst.

– 7,5 milliarder kroner brukes til å hjelpe boligkjøpere til å fullfinansiere boligkjøp, og hele 60 prosent av mottakerne tjener mer enn gjennomsnittet, ifølge Buraas.

– Dette bidrar til at mange kan fullfinansiere boligen, sier han. Det er fint for dem det gjelder, men samtidig bidrar dette til økt press på boligprisene.

Myndighetene har i lang tid vært bekymret for den sterke boligprisveksten, og innførte strengere krav til egenkapital på 15 prosent før jul i 2011.

Les også:Her er sjansen størst for å få startlån

Virker ikke. Det ser ikke ut til at myndighetenes forsøk på å dempe boligprisveksten ved å innføre strengere egenkapitalkrav, har gitt ønsket effekt, mener Buraas.

– Mens Sverige så effekt av denne regelendringen allerede etter et år, ser vi ikke noen tilsvarende effekt i Norge, sier Buraas. Meglerbransjen legger skylden dels på Startlån-ordningen. Dette er leder av Norges Eiendomsmeglerforbund enig i.

– Prisveksten er sterkere enn vi hadde håpet på, sier Tormod Boldvik. Også han mener Startlån-ordningen er en av årsakene.

Les også:Kø for å få startlån

Bygges for få boliger. – Vi synes også det er fornuftig at vi har en sosial, inkluderende boligpolitikk. Men myndighetenes ordninger gjør ikke noe med hovedproblemet, som er at det bygges for få boliger, understreker Tormod Boldvik.

Han er ikke nådig i sin karakteristikk av dagens boligpolitikk:

– Politikerne leker stol-leken med landets boligkjøpere, sier han.

Han mener Startlån-ordningen i Husbanken, kombinert med de strengere egenkapitalkravene, bare flytter om på hvem som kommer seg inn.

Han mener at Startlån bør heller gå til å finansiere nye boligprosjekter, gjennom byggelånsfinansiering også i sentrale strøk der folk vil bo. Å få på plass infrastruktur på plass er også viktig.

Boldvik mener også at man bør vurdere en mer differensiering i de strenge boligbyggekravene.

Les også:Slik kan du prute på eiendomsmegleren

Rare regler. – Det er mye rare regler. Studentboliger har fått unntak fra mange av disse kravene som universell utforming, og det burde man vurdere å gi også for andre typiske ungdomsboliger, mener Boldvik.

Ifølge ham er byggebransjen frustrert over at de mange restriksjonene gjør at de ikke får bygge den typer boliger som markedet etterspør.

– I Oslo etterspør markedet små leiligheter i sentrum, mens kommunen vil at det heller skal bygges familieboliger der, det er jo også et problem.

Nå må politikerne lempe litt på regler og sette i verk reguleringsplaner slik at planlagte prosjekter kan tas opp fra skuffen, hvor de ligger nå, sier Boldvik.

Les også:Skal du inn på boligmarkedet? Her er rådene

Bygges 10.000 for få boliger. Det bygges 10.000 boliger for lite i Norge pr år, følge eiendomsmeglerbransjen.

– Hver eneste dag kommer det 110 voksne arbeidstakere flyttende til landet, og disse trenger bolig. Leiemarkedet klarer heller ikke å ta unna for etterspørselen, sier Buraas i Eiendomsmeglerforetakenes forening. Riktignok lover politikerne økt boligbygging.

– Men jeg er usikker på løftene til politikerne, særlig i et valgår, sier Buraas.

Les også:Selge bolig: Husk eierskifteforsikring

Vil tilrettelegge for økt bygging. Det er Kommunal- og regionaldepartementet som administrerer boligpolitikken. Der forteller de til Dine Penger at reglene skal gjennomgås:

– Vi skal nå se nærmere på praktiseringen av startlånsordningen, opplyser statssekretær Anne Beathe Tvinnereim i Kommunaldepartementet til Dine Penger.

Hun påpeker at det er mange instanser som må samarbeide om økt boligbygging:

– Mange faktorer er med på å bestemme byggeaktiviteten. For å håndtere befolkningsveksten i storbyene, må kommuner og fylkeskommuner samarbeide på tvers av kommunegrensene, kommenterer hun.

Regjeringen legger frem sin boligmelding før påske:

– Der varsler vi at det kommer reviderte retningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging, blant annet for å legge til rette for økt boligbygging. Boligbygging skal inn og det er helt nytt, forteller Tvinnereim til Dine Penger.

Les også:Bud med forbehold om finansiering ble kluss

Ikke enkelt. Arbeiderpartiets boligpolitiske talsmann Håkon Haugli, er langt på vei enig i at det trengs mer boligbygging. Men han avviser at dette er raskt gjort.

– Vi har ingen stor knapp som vi kan trykke på, og så vips går boligbyggingen mye raskere, illustrerer han.

Han mener mye av problemet skyldes flere forvaltningsplan, som ikke samarbeider godt nok.

– For lite planøkonomi, med andre ord?

– I dette tilfellet bør det ihvertfall bli mer samarbeide mellom de ulike forvaltningsnivåene. Mange kommuner har også en stor del av ansvaret for at de ikke regulerer nok tomter til boligformål, sier han.

Offentlig kommunikasjon er også ofte et problem å få kommunene til å samarbeide om, sier Haugli. Han trekker frem Fornebu-utbyggingen som et eksempel på boligbygging som ikke har vært vellykket på grunn av at partene ikke er blitt enige om hvordan de skal løse investering i offentlig kommunikasjon.

Les også:Hver fjerde får nei til leieboligen

– Regelrytteriet skaper klasseforskjeller

Selvaag Bolig er opptatt av å bygge så effektivt som mulig. Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig er klar på hvorfor det bygges for lite.

– Politikerne har skylden for at det er for lite boligbygging, sier Schumann. Han mener både sentrale og kommunale politikere lager for mange regler.

– Respektløse småkonger. – De tenker for lite på at vi bør bygge boliger som folk har råd til. Regelrytteriet deres er i ferd med å lage et klasseskille mellom de som har råd til å kjøpe sin første bolig, og de som aldri får råd til å komme seg inn på boligmarkedet, sier Schumann.

– Ikke nok med at regjeringen har laget krav som gjør det dyrere å bygge. I tillegg er det en rekke småkonger rundt om i kommunene, som setter krav ut fra sin egen boligsmak, og som ikke tar nok hensyn til hva folk har råd til å kjøpe.

Det er respektløst, mener Schumann. Noen kommuner godkjenner for eksempel ikke at det bygges boliger med svalgang (utvendig inngang):

– Boliger med svalgang gjør at boligene blir 2-3000 kroner billigere pr kvadratmeter, ifølge Schumann.

– Det må være mulig å bygge slik at folk har råd til å kjøpe sin egen bolig. Det hadde vært fint om sentrale myndigheter satte enkle krav, som alle kommunene må følge, slik at vi slipper å forholde oss til særkrav i hver enkelt kommune, sier Schumann i Selvaag Bolig.

Les også:Drahjelp hjemmefra pumper boligprisene

Førstegangskjøpere. Høyres boligpolitiske talsmann Michael Tetzschner mener regjeringens krav om 15 % egenkapital er totalt mislykket.

– Dette er en økning på 50% sett fra boligkjøpers side (fra 10 % egenkapital), og rammer bare førstegangskjøperne. De etterspør de minste og rimeligste leilighetene er ikke de som driver prisene oppover, påpeker han. Dette har ført til at førstegangskjøpere av bolig i stor grad presses over på Husbankens startlån.

– Banker og låntakere må selv få vurdere fremtidig gjeldsbetalingsevne, sier Tetzschner.

Dette vil gi flere boliger. Fremfor alt må boligproduksjonen økes hvis man skal få en sunnere prisutvikling. Da må boligformål prioriteres når det foreligger arealkonflikter, sier Tetzschner. Høyre har foreslått disse endringene i Stortinget for å stimulere til økt boligbygging:

• Forenklede planprosesser i kommunene
• Redusere omfanget av statlige innsigelser
• Fjerne regelen om at reguleringsplaner bortfaller etter fem år (hindre ny papirmølle)
  
• Kritisk gjennomgang av tekniske krav som ikke har betydning for bruksverdi for de som skal bo i boligen
• Forenkle krav og fjerne skatteskjerping av utleie, slik at det blir mer attraktiv tå leie ut deler av eget hus til andre boligsøkende.
• Overlate vurderingen av boligstørrelsen til utbyggerne slik at det blir bygd flere mindre boliger.
• Gjøre andre spareformer enn bolig mer attraktive, som sparing i aksjer, obligasjoner og bankinnskudd.
  

Følg oss på Facebook!