Nye kapitalkrav kan presse unge inn i gråmarkedet

Banker forteller at en del unge finansierer egenkapitalen til boliglån som usikret gjeld. - Det var dette vi fryktet at skulle skje, sier Forbrukerrådet.

UNG OG BEKYMRET: Linn Meldahl (22) er bekymret for om hun vil klare å komme seg inn i boligmarkedet, selv om hun har gode lønnsutsikter. - Når folk tyr til så desperate løsninger som å ta opp usikret gjeld for å komme inn i markedet, viser det hvor feil kapitalkravet rammer, sier hun. Foto: Privat

  • Ida Aamodt-Hansen
  • Maria Lekve
  • Tom Staavi
Publisert:,

De nye

retningslinjene

fra Finanstilsynet, som ble innført 1. desember i fjor, setter strengere krav til bankenes utlånspraksis.

Dette er de viktigste:

* Lånet skal normalt ikke utgjøre mer enn 85 prosent av boligens verdi, og
* Bankene må ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng ved vurdering av kundenes betjeningsevne.

Tøffere marked

Det økte kapitalkravet har allerede gjort

det vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.

Med skyhøye boligpriser må mange unge skrape sammen en liten formue før boligdrømmen kan realiseres.
Dine Penger har vært i kontakt med ulike aktører i finansbransjen som mener mange unge nå fristes til å fylle opp kapitalpotten med usikret gjeld:

- Vårt utlånsapparat har allerede indikasjoner på at en del går til finansmeglere og henter inn egenkapitalen som lån i gråmarkedet.

- Og slik fungerer jo markedet, det tilpasser seg, sier administrerende direktør Helge Dalen i Bank 2.

LES OGSÅ:

Mener unge lokkes til risikable boliglån

Pengene tar andre veier

- Hvis du innfører rasjonering, vil pengene ta andre veier. Det vet vi. Derfor kan dette skje, sier Arne Hyttnes, som er administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO).
- Er du ung, har lyst på og må ha bolig og har betjeningsevnen, er det jo forståelig at du går til et slikt skritt, sier Hyttnes.
Også Stian Arnesen, som er informasjonssjef i Fokus Bank, tror at en del henter egenkapitalen som usikret lån:

- Vi opplever at en del kunder stiller oss spørsmål av typen: «Hvor mye mangler jeg da?». De gangene dette dreier seg om beløp i størrelsesorden 50.000- 100.000, svarer kunden ofte at dette skal de klare å skrape sammen.

- Det er jo ikke utenkelig at en del da går til denne type kredittinstitusjoner for å finansiere siste del av egenkapitalen, sier Stian Arnesen, informasjonssjef i Fokus Bank.

LES OGSÅ:

Flere unge må ha bolighjelp

Umulig å spore

Det fins ikke noe gjeldsregister på lån av typen usikret gjeld, dermed har bankene begrenset mulighet til å få oversikt over hvor pengene kommer fra.

- Sjekker dere hvor kunder får egenkapitalen sin fra?

- Nei, det gjør vi ikke, sier Thomas Midteide, informasjonsdirektør i DnB.

Han forteller at de ikke oppdager det dersom kundene skaffer til veie pengene gjennom gråmarkedet:

- Nei, ikke dersom kunden lyver og ikke opplyser om det. Når man søker om lån må man opplyse om hvilke andre lån man har, som for eksempel billån og studielån. Et eventuelt forbrukslån inngår i den totale lånerammen, sier Thomas Midteide, informasjonsdirektør i DnB.

LES OGSÅ:

Får ikke lov å gi unge lån

Kortsiktig

Midteide tror imidlertid at det er svært sjeldent at unge tyr til denne type løsninger.
- Å bruke forbrukslån som egenkapital er veldig kortsiktig og ikke spesielt smart. Forbrukslån er dyrt og ment for å ha i en veldig kort periode, sier Midteide.
Arne Hyttnes i FNO påpeker at man i et slikt tilfelle i realiteten lurer banken:

- Husk at dette kan bli definert som kreditorsvik. Våre banker spør jo kundene om annen gjeld og hvordan de eventuelt har tenkt å finansiere egenkapitalkravet på 15 prosent. Hvis kunden da for eksempel sier arvede midler, men at disse er lånt, har du lurt banken.

LES OGSÅ:

Slik kommer du inn i boligmarkedet

Spør ikke hva pengene brukes til

GE Money Bank Norway er en stor aktør innenfor forbrukslån.

- Våre kunderådgivere spør ikke kundene hva pengene brukes til, sier Elisabeth Randulff, som er PR & Public Affairs Manager i GE Money Bank Norway.

Den siste tiden har de opplevd økt etterspørsel etter denne type lån.
- Men dette er en effekt av at vi har satt ned renten til 7,9 som er det laveste kunden kan få hos oss. Dette har heller ikke generert en yngre søkergruppe, men «vanlige voksne» folk med stabil økonomi. Lånealder hos oss er uansett 25 år på forbrukslån.

LES OGSÅ:

Kjøp bolig sammen med en venn

Ikke merket noe til

Morten Johansen i Axofinans har imidlertid begrenset tro på at unge bruker forbrukslån til å nå kapitalkravet:
- Dette har vi ikke merket noe til. Og den viktigste grunnen til det er at det knapt er mulig å få forbrukslån hvis du er under 30 år, sier Johansen.
- Vi ser etter kunder som har stabil inntekt, som eier bolig og på alle måter har betjeningsevne. Og de fleste av våre kunder er nettopp slik, godt voksne, men har kanskje rotet det til med noen kredittkort som de ønsker å samle ett sted for å bli gjelden.

Også lån til de yngste

Da Dine Penger gjorde et raskt søk på internett, viste det seg imidlertid at også personer under 30 år får tilbud om usikrede lån.
På nettsiden

www.lane.no

, heter det: «Forbrukslån er lån som du kan få uten sikkerhet. Det eneste de krever er at du har fast jobb og ikke har betalingsanmerkninger. Er du under 25 år vil du som regel kunne få hele 50 tusen kroner i lån, men er du eldre kan grensen gå oppimot 350 tusen kroner.»

LES OGSÅ:

Slik får du nok egenkapital til boligkjøpet

- Viser at folk er desperate

- Hvis folk tar opp usikker gjeld for å få råd til et sted å bo, da er det noe riv ruskende galt. Det burde ikke være sånn. Når folk tyr til så desperate løsninger, viser det hvor feil kapitalkravet rammer, sier Linn Meldahl (22).
Selv har hun et år igjen med ingeniørstudier, men er allerede bekymret for om hun får mulighet til å kjøpe seg bolig:
- Jeg tror det blir veldig vanskelig. Jeg har ikke spart så mye egenkapital som student.
- Jeg regner med å få en høy startlønn, men det spørs om det hjelper så mye. Nå har jeg lagt det på hyllen, men jeg gruer meg til den dagen kommer, sier Meldahl.

Hun kunne selv aldri tenkt seg å ta opp et usikkert lån for å finansiere kapitalkravet, men forstår at enkelte blir så desperate at de vurderer noe slikt.

- Det burde være andre løsninger. Det er frustrerende at det er så vanskelig å komme inn, når man til og med har en høy lønn og vise til, sier Meldahl.
Hun kjenner flere som blir tvunget til å låne penger, eller rett og slett må utsette inntreden i boligmarkedet, selv om de har godt betalte jobber.
- Det virker som markedet bare stiger og stiger, og da blir det bare vanskeligere å spare nok penger. Det dumme er at man tvinges til å leie bolig, og å jobbe lenger før man har skrapt sammen penger til å kjøpe bolig.

LES OGSÅ:

Unge vet lite om personlig økonomi

- Fryktet at dette skulle skje

Fagdirektør finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet sier at de fryktet at dette skulle skje.

- Kapitalkravet er ikke forbrukerbeskyttende, sier fagdirektør finans, Jorge Jensen.

- Hvis det er unge menneskers respons å ta opp usikret gjeld, da må man se om igjen på kapitalkravet.
- Vi har hele tiden vært klar på at kapitalkravet ikke et forbrukerbeskyttende tiltak. Det kom fordi Finanstilsynet synes bankene drev med for slepphendt utlån, sier Jensen.
Han mener at en økning i usikret gjeld vil være en utilsiktet konsekvens av kapitalkravet.
- Dersom forbrukerne tar opp usikret gjeld for å finansiere kapital til boligkjøpet, fungerer ikke den beskyttelsen. Her må man få på plass bedre sikring av kredittsiden.

LES OGSÅ:

Rådyr boligdrøm for unge

Må se om igjen på kapitalkravet

Han påpeker at det er svært lite lurt å ta opp et topplån i form av usikret gjeld. Da vil det være mer naturlig å gå ned på boligens verdi.
- Dette er ikke en gunstig forbrukeratferd. Å ta opp forbruksgjeld er en kortsiktig løsning. Det er den dyreste gjelden man kan ta opp.
Jensen synes det understreker behovet for å gjøre noe i markedet for usikret gjeld.
- Rutinene ved å ta opp usikret gjeld er for vage. Selskapene teller bare betalingsanmerkninger, i motsetning til banker som gjør en grundigere kredittsjekk. Dette understreker også behovet for gjeldsregister.
- En slik atferd vitner om at her må det sørges for bedre rutiner i bankene og i kredittkortselskapene. Kredittkortselskapene eies jo gjerne av bankene selv.

LES OGSÅ:

Frykter ghetto-tilstander i storbyene

- Tvinger ingen til å ta opp lån

Direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet tror ikke at kapitalkravet vil føre til en økning i usikret gjeld:

Direktør Morten Balterzen i Finanstilsynet svarer at kapitalkravet har til hensikt å bidra til nøkternhet.

- Banken skal alltid vurdere betjeningsevnen hos kunden. Banken skal ta hensyn til alle lån kunden har, kundens samlede renteutgifter og inntekter og øvrige utgifter. Det skal uansett være en helhetlig kredittvurdering, sier Baltzersen.

- Det fins ikke noe fullstendig gjeldsregister av usikret gjeld. Bankene forteller selv at de ikke har mulighet til å fange opp hvor egenkapitalen til kundene kommer fra. Hva tenker dere om at kapitalkravet kan føre til at noen benytter usikret gjeld til å komme seg inn i boligmarkedet?

- Banken skal, og har mulighet til, å vurdere kundens egenkapital. Den skal gjennomføre en kredittvurderingsprosess basert på blant annet informasjon om låntakeres inntekt og samlede gjeld.
- For å bidra til at all gjeld fanges opp i kredittvurderingen - skal banken, i tillegg til selv å innhente informasjon, alltid spørre kunden for å få et godt grunnlag for å vurdere betjeningsevnen.
- Spørsmålet om å etablere et gjeldsregister må vurderes uavhengig av Finanstilsynets retningslinjer.

«Skal bidra til nøkternhet»

- Dersom kunden innhenter egenkapital i form av usikret lån, vil ikke dette være en uheldig effekt av kapitalkravet?

- Disse retningslinjene skal bidra til mer nøkternhet. De skal bidra til å sikre en helhetlig vurdering av kunden. Det er vanskelig å se for seg at disse retningslinjene skal føre til høyere låneopptak enn hva som ville ha vært tilfellet uten slike retningslinjer.

- Retningslinjene tvinger ingen til å ta opp lån. Hensikten er å redusere risikoen for at enkeltmennesker tar opp større lån enn det de klarer å betjene, og forebygge systemrisiko. Retningslinjene skal bidra til å dempe veksten i husholdningenes samlede låneopptak.

- Har dere tenkt gjennom denne problemstillingen før kapitalkravet ble innført?

- Vi tenker generelt gjennom alt vi gjør. Disse retningslinjene skal bidra til nøkterne og helhetlige kredittvurderinger.

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Privatøkonomi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Finanstilsynet gjør det vanskeligere å få forbrukslån: – Utviklingen er urovekkende

  2. – En uting at egenkapitalen finansieres med forbrukslån

  3. Tilsyn vil stramme inn på forbrukslån

  4. Annonsørinnhold

  5. Ser effekt av kapitalkrav: Slik har Baltzersen bremset boligprisene

  6. Bekymret for forbrukslån: En femtedel av gjelden går til inkasso