Hvor mye er du villig til å betale for at banken skal passe på fondene dine?

Her er regnestykket som viser at det lønner seg å sjekke kostnadene før du begynner sparing i fond.

STORE FORSKJELLER: Forbrukerøkonom Kristina Picard har hjulpet E24 å regne ut hvor store kostnadene blir over tid dersom du sparer i et dyrt versus et billig aksjefond.

E24
Publisert:,

Vi hører det i årevis fra vi er tenåringer: Vil du være sikker på å ha en romslig økonomi når du blir gammel, så lønner det seg å starte sparing i fond først som sist.

Noe man kanskje ikke hører like ofte, er at det er stor forskjell på hvor mye bankene tar seg betalt for å forvalte sine fond. Det er også store forskjeller på kostnadene i ulike fond som tilbys av samme bank.

Disse såkalte forvaltningsgebyrene varierer fra 0 til opp imot 5 prosent per år for enkelte norske fond. Det vanlige er at det kreves gebyrer fra 0,3 og opp imot 1,5 prosent.

Det høres ikke så mye ut - og det høres kanskje ikke ut som forskjellen er stor.

Men fakta er at dersom du planlegger å ta ut pengene om 10, 20, 30 år, så er det en vanvittig forskjell i hva du må ut med i gebyrer.

Beregningene nedenfor viser at et dyrt fond kan koste flere hundre tusen kroner i rene gebyrer når du sparer langsiktig.

Dersom et fond i 30 år klarer å oppnå det som er gjennomsnittlig forventet årlig avkastning for et rent aksjefond, viser våre beregninger at det vil koste hele 241.000 kroner mer i gebyrer dersom du sparer i et dyrt fond, sammenlignet med et billig.

– Jo lenger du sparer, desto mer har kostnadene å si for hva du sitter igjen med. Vær bevisst på dette når du velger fond eller setter sammen en spareportefølje. Det trenger ikke koste mye å spare i aksjefond, sier forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand til E24.

Picard har satt opp følgende eksempel for å illustrere:

241.000 kroner i forskjell

Utgangspunktet er at Ola og Kari sparer 1.000 kroner hver i måneden i hvert sitt fond. Begge fondene oppnår en gjennomsnittlig avkastning på 7,5 prosent hvert år (som er den gjennomsnittlige forventede årlige avkastningen for aksjefond, ifølge Finans Norge).

  • Ola sparer i fond A, som krever 1,5 prosent i forvaltningsgebyr hvert år.
  • Kari sparer i fond B, som krever 0,3 prosent i forvaltningsgebyr hvert år.

Dette skjer med fondene, og kostnadene, over tid.

Etter ti år:

  • Olas fondsverdi: 176.000 kr., minus kostnader på 13.000 kr., er lik 163.000 kr.
  • Karis fondsverdi: 176.000 kr., minus kostnader på 3.000 kr., er lik 173.000 kr.
  • Forskjell i kostnader: 10.000 kroner

Etter 20 år:

  • Olas fondsverdi: 540.000 kr., minus kostnader på 84.000 kr., er lik 456.000 kr.
  • Karis fondsverdi: 540.000 kr., minus kostnader på 18.000 kr., er lik 522.000 kr.
  • Forskjell i kostnader: 66.000 kroner

Etter 30 år, når Ola og Kari skal gå av med pensjon:

  • Olas fondsverdi: 1.290.000 kr., minus kostnader på 311.000 kr., er lik 979.000 kr.
  • Karis fondsverdi: 1.290.000 kr., minus kostnader på 70.000 kr., er lik 1.220.000 kr.
  • Forskjell i kostnader: 241.000 kroner

(OBS! Alle beregningene er før skatt og inflasjon er tatt med i betraktningen).

Les også

Warren Buffett: Derfor bør du velge indeksfond

– Reduserer avkastningen

Picard mener regnestykket viser at det er veldig lurt å se på forvaltningskostnadene når man velger fond.

– 1,5 prosent kan høres lite ut, men det vil altså redusere den årlige avkastningen med 20 prosent, forklarer Picard.

I eksempelet over så er den rene avkastningen ved å spare 1.000 kroner i måneden i ti år på 56.600 kroner. Med et gebyr på 1,5 prosent i året, så forsvinner imidlertid 13.000 kroner, cirka 24 prosent av avkastningen, til kostnader.

Vil du regne ut selv hva kostnadene blir, kan du benytte denne kalkulatoren hos Smartepenger.no. Lurer du på hva forvaltningsgebyret er? Dette skal bankene opplyse om på informasjonssidene til de ulike fondene. På Finansportalen.no kan du også sammenligne ulike fond.

Picard understreker at hun anbefaler på det sterkeste å spare i fond nå som rentene på innskudd i banken er så lave.

– Langsiktig sparing, for eksempel til pensjon, må investeres andre steder enn i banken for å sikre kjøpekraft til senere, sier Picard.

Da gjelder det å være bevisst hva det koster.

Les også

Forbrukerrådets gigantsøksmål mot DNB blir trolig større

Hva dekker kostnadene?

Så hvor mye er du villig til å betale for å spare i fond? Det kommer vel an på hva du betaler for, vil mange si.

Fondene som har høyest gebyrer, skal kunne forsvare gebyrene med at forvalterne der jobber ekstra hardt for at pengene vokser.

Det er dette som kalles aktiv forvaltning, og fond som drives aktivt skal per definisjon ha som målsetting å skape en høyest mulig avkastning av pengene sammenlignet med den generelle utviklingen i markedet som fondet opererer i. Med andre ord: dette er fond som skal slå børsen.

De billigste fondene er gjerne såkalte indeksfond, der forvaltningen er passiv og speiler selskapssammensetningen i et valgt marked, for eksempel Oslo Børs. Avkastningen i slike fond kan forventes å være nesten identisk med den du ser på børsindeksen fondet har valgt seg ut.

Ingen garanti

Ettersom forvalterne i aktive fond jobber for å gjøre det bedre enn det generelle markedet, kunne man kanskje forvente at det man må ut med av kostnader gjennom årenes løp, blir kompensert ved at avkastningen i fondet blir høyere enn det de som har investert i indeksfond får.

Men det er det ingen garanti for.

Det finnes ingen dokumentasjon som viser at aktive fond på sikt gir en høyere avkastning enn passive fond. Kanskje tvert imot. For i en doktorgrad på Norges Handelshøyskole fra 2010 påviste forsker Lars Qvigstad Sørensen at norske aktive aksjefond som slo markedet mellom 1982 og 2008, ofte gjorde det på grunn av flaks. Fondene som ikke klarte å slå markedet, var derimot ofte preget av dårlig håndtverk, sa Sørensen til forskning.no.

Selv om du altså ikke kan være garantert meravkastning, er du derimot garantert en ting med aktive fond. Og det er at du er nødt til å betale gebyrene dine uansett om det er et godt eller dårlig år for fondet - og de vil i de aller fleste tilfeller være høyere enn i passive fond.

Nettopp på grunn av de høye kostnadene, er det mange som mener at det er bortkastede penger å satse i aktive fond.

En av dem som mener det, er verdens tredje rikeste mann, Warren Buffett. Han har i årenes løp ofte tatt til orde for at indeksfond i det lange løp slår aktiv forvaltning når kostnadene er trukket fra. Dette gjentok han forrige helg under generalforsamlingen i sitt multimilliard-selskap Berkshire Hathaway: Derfor mener Warren Buffett at du bør velge indeksfond

Les også

Ekspert: - Slik bør du spare

Les også

Forbrukerrådets gigantsøksmål mot DNB blir trolig større

Les også

DNB avviser gigantsøksmål