Forbrukerombudet varsler bøter: Fant nye «abonnementsfeller»

Hvordan får du nordmenn til å tegne månedsavtale på helsekost? I alle fall ikke slik.

VARSLER SANKSJONER – IGJEN: Forbrukerombud Gry Nergård mener nordmenn fortsatt lures av selskaper som tilbyr helsekost og skjønnhetsprodukter på nettet.

Foto: Heiko Junge NTB scanpix
  • Karl Wig
Publisert:

Det er den klare beskjeden fra Forbrukerombudet etter en ny tilsynsaksjon mot 18 næringsdrivende som selger helsekost og skjønnhetsprodukter på internett.

Fire av aktørene har nå mottatt krav om å endre nettsidene sine for å unngå økonomiske sanksjoner.

Imens varsles sviende bøter mot tre av selskapene, som ifølge ombudet har brutt angrerettloven.

– Disse har gjort så mye feil at potensielt mange forbrukere har blitt lurt til å inngå abonnementer de ellers ikke ville ha gjort, sier forbrukerombud Gry Nergård til E24.

De foreløpige vedtakene om overtredelsesgebyr beløper seg til vel 1,4 millioner kroner til sammen, får E24 opplyst.

Nær en halv million utgjør straffegebyrer rettet direkte mot de tre selskapenes daglige ledere, som alle holdes personlig ansvarlige.

Tror mange kan ha blitt lurt

Ombudet velger å ikke offentliggjøre navnene nå, ettersom selskapene først får sjansen til å sende sitt svar til ombudets vedtak. Fristen er satt 10. mai.

Flere av personene bak selskapene er kjenninger for ombudet, og har tidligere blitt felt for lovbrudd i Markedsrådet, får E24 opplyst.

Nergård begrunner den harde reaksjonen med alvorlighetsgraden i sakene.

Fellestrekket mellom selskapene er nemlig dét som har blitt en liten klassikker:

Les også

Mattilsynet undersøker meldinger om helseplager etter VitaePro-bruk

Forbrukere møter tilbud om gratisprøver for ulike produkter, i disse tilfellene gjennom bannerannonsering på ulike nettsider.

Når forbrukere klikker seg inn og registrerer seg for å motta produktene, opprettes i stedet dyre abonnementsavtaler.

– Gir ingen informasjon

Men dette er jevnt over dårlig kommunisert, og dermed villedes forbrukerne, mener ombudet.

– Det må gå frem for folk at dette faktisk er abonnementer. Ett av selskapene gir ingen informasjon overhodet om at forbrukerne faktisk tegner en abonnementsavtale. Og det er jo dumt, når det nettopp er det de gjør, sier Nergård.

For andre tilbydere er informasjonen for skjult, eller kommer ikke på lovpålagte steder, opplyser hun.

Angrerettlovens paragraf 6 gir deg krav på tydelig informasjon om en abonnementsavtale i øyeblikket du inngår den – altså når du trykker på «bestill»-knappen.

Tusenvis klagde

Ombudet gjorde en tilsvarende tilsynsaksjon i fjor. Da ble det tegnet et langt mer nedslående bilde av bransjen: Ombudet mente 18 av 19 sjekkede firmaer fanget nordmenn i abonnementsfeller.

Denne kontrollen fulgte i kjølvannet av den omfattende Uno Life-saken fra 2014, hvor norske forbrukermyndigheter på kort tid mottok klager fra flere tusen nordmenn mot helsekostselskapet.

Les også

Forbrukerombudet krever DNB-rutiner for barnekommunikasjon

Ombudet fastslo at Uno Life brukte gratis prøvepakker for å lokke nordmenn inn i dyre abonnementer som mange de ikke hadde gitt lovpålagt samtykke til.

Resultatet ble tidenes høyeste overtredelsesgebyr, og Uno Life ble kort tid senere slått konkurs.

Forbrukerombud Nergård sier hun blir optimistisk etter årets kontroll.

– Antallet som bryter loven har gått ned, og det er veldig positivt – selv om det fortsatt var syv selskaper vi nå måtte reagere mot. Det viser at våre tilsyn virker, og at flere selskaper har innrettet seg det siste året, sier hun.

Les også

Forbrukerombudet krever DNB-rutiner for barnekommunikasjon

Les også

Forbrukerombudet sier nei til inkassovarsel på epost

Les også

Tusener av nordmenn har tapt mot bedrageri-mistenkt inkassoselskap

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukerombudet

Flere artikler

  1. Ber inkassobransjen droppe «felle»-krav

  2. Strømselskaper må rydde opp etter tilsyn

  3. Forbrukerombudet krever mobilpris-skjerpings

  4. Annonsørinnhold

  5. Ble tilbudt «gratis» omega 3 – fikk inkassovarsel i posten

  6. Forbrukerombudet: - Kredittkort-«tester» må merkes som reklame