Skattebetalerforeningen: Mener statsbudsjettet avslører Ernas skatteplan

Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen mener statsbudsjettet og skatteforliket indikerer hvordan Høyre ønsker å redusere formuesskatten på arbeidende kapital.

Rolf Lothe i Skattebetalerforenignen mener at innføringen av verdsettelsesrabatt på enkelte eiendeler fra statsbudsjettet for 2017, gir en pekepinn om hvordan Høyre ønsker å gjennomføre videre reduksjon av formuesskatten.

Det var tidligere denne uken at statsminister Erna Solberg gikk ut i VG og lovet å kutte formuesskatten med 7,5 milliarder kroner.

I regjeringens statsbudsjett og gjennom skatteforliket kommer det frem muligheter for hvordan Erna kan gå frem for å redusere formuesskatten. I år ble det nemlig innført en såkalt verdsettingsrabatt i formuesskatten på 10 prosent for aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskap samt driftsmidler i 2017. Formuesskatten beregnes i år dermed ut fra bare 90 prosent av verdien på aksjer og driftsmidler mot tidligere 100 prosent.

Dette etter at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet i begynnelsen av desember i fjor ble enige om statsbudsjettet med de borgerlige støttepartiene i en budsjettavtale.

Verdsettingsrabatten i formuesskatten medfører lavere formuesskatt for de i formuesposisjon, og det gjør det isolert sett mer attraktivt å investere i blant annet aksjer.

Bred enighet

Denne verdsettingsrabatten skal økes til 20 prosent i 2018, ifølge skatteforliket i Stortinget. Skatteforliket ble inngått mellom alle partiene på Stortinget unntatt SV.

– Jeg vil tro at det er denne rabatten Høyre ønsker å øke slik at formuesskatten fjernes helt for disse eiendelene, sier Rolf Lothe, fagsjef i Skattebetalerforeningen til E24.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, forteller til E24 at Lothe er på riktig spor i debatten.

– Det å øke verdsettelsesrabatten vil være et viktig virkemiddel for å redusere formuesskatten på arbeidende kapital, svarer finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, til E24.

Samtidig peker han på at også det å øke bunnfradraget i formuesskatten, og å senke skattesatsen i formuesskatten, vil også redusere formuesskatten på arbeidende kapital.

Formuesskatten er i dag 0,85 prosent på nettoformue etter fradrag for gjeld og bunnfradrag på 1,48 millioner kroner.

– Det som går mest direkte på arbeidende kapital, er verdsettelsesrabatten. Men det vil stå enhver regjering fritt å øke bunnfradraget eller å senke satsen, sier Flåtten.

Lothe og Skattebetalerforeningen vil fjerne formuesskatten helt.

– Som et skritt på veien til å fjerne formuesskatten helt, er det greit å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, sier Lothe.

– Må se på reglene

Men samtidig peker Lothe at det kan føre til tilpasningsproblemer.

– Når man fjerner noen eiendeler fra formuesskatten, oppstår det nye skjevheter, sier Lothe.

Flåtten i Høyre mener de har funnet en gunstig vei for å redusere formuesskatten.

– Selvsagt må man være oppmerksom på det, men de uheldige virkningene av formuesskatten for norsk næringsliv er svært store og jeg mener vi nå har funnet en god vei gjennom reduksjon og senere utfasing av skatt på arbeidende kapital. Så må man selvsagt se på avgrensningsregler når det gjelder uønskede tilpasninger, men ikke gjøre det til hovedsaken, sier Flåtten.

I Høyres partiprogram for 2017–2021 står det at Høyre vil «Redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser, samt øke bunnfradraget og på lengre sikt fjerne formuesskatten.»

Ap ville endre rabatter og øke skattesats

Med det brede skatteforliket på Stortinget, er det enighet om å øke verdsettelsesrabatten ytterligere til 20 prosent i 2018. Arbeiderpartiet foreslo dette nivå på rabatten allerede fra i år, i partiets alternative budsjett. Samtidig viser Arbeiderpartiets alternative budsjett at partiet ønsket å øke satsen i formuesskatten til 1,2 prosent (i dag er den 0,85 prosent).

– Vi har sett at det har vært skattemessig lønnsomt å investere i eiendom fremfor bedrifter, derfor tok vi i det alternative budsjettet initiativ til å sette ned verdsettelsen på bedrifter til 80 prosent og øke verdsettelsen av sekundærbolig og næringseiendom, med tilhørende gjeld, til 90 prosent, sier skattepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Truls Wickholm, til E24.

Han legger til:

– Det som er viktig er at vi har et skattesystem som gjør at alle bidrar, samtidig som det ikke bidrar til skjevheter, sier Wickholm.