Slik angriper man en valuta

Når store fond rotter seg sammen, kan selv sentralbanker måtte gi tapt.

Det har vært turbulens i valutamarkedet den siste tiden. Rubelen har rast etter sanksjonene mot Russland, Sveits måtte gi opp å holde sin valuta kunstig svak mot euroen – og nå er også den danske kronen under press.

– Men hva skjer egentlig når noen velger å spekulere mot et lands valuta?

– Bakgrunnen for en slik spekulasjon er at markedet mener det er en betydelig risiko for at valutakursen kan endres i den ene retningen, og at det er minimal risiko for at det kan gå i andre retningen, sier økonomiprofessor Steinar Holden til E24.

Det som ofte ligger til grunn, er at sentralbanken i det aktuelle landet har valgt å binde valutaen til en fast kurs, eller kursintervall om du vil, slik som i det sveitsiske tilfellet. Der hadde man en regel som sa at en euro aldri skulle koste under 1,2 sveitserfranc.

Å bestemme et kursintervall mot en annen viktig utenlandsk valuta, kan sentralbanken klare ved å bruke flere verktøy (se faktaboks).

Det kan være flere årsaker som gjør at man mener det er hensiktsmessig med kurs som ligger fast, vanligvis dreier det seg om konkurransekraft i forhold til utlandet, og at lokale eksportbedrifter skal få mest mulig forutsigbare rammeforhold.

Det kan imidlertid oppstå situasjoner der valutaen bli ansett å ligge kunstig høyt eller lavt på kursnivået sentralbanken opprettholder.

Gunstig veddemål

I slike tilfeller kan et veddemål mot sentralbanken fremstå attraktivt, fordi nedsiden er liten og oppsiden kan være meget stor.

Enten lykkes man, og sentralbanken må gi opp den fastsatte kursen, eller så mislykkes spekulasjonen og valutaen holder seg på – eller nær den fastsatte kursen.

– I en slik situasjon kan det lett bli et ganske gunstig one way-bet, fordi presset mot valutakursen, kombinert med sentralbankens fastkurs, innebærer at valutaen bare kan gå mye den ene veien, sier Holden til E24.

– Om man tar feil, så vil jo valutakursen bli liggende på det fastsatte taket eller gulvet – så man taper jo ikke så mye på spekulasjonen, fortsetter han.

– Om man får rett, kan imidlertid gevinsten bli stor

Kunne vunnet

Var man såpass fremsynt at man trodde at den sveitsiske sentralbanken måtte gi opp å forsvare den lave franc-kursen mot euroen, så ville man da tatt opp lån i euro og kjøpt franc.

Da bevegelsen kom vekslet man tilbake igjen og hadde tjent en anselig mengde euro.

Da den sveitsiske sentralbanken slapp francen fri, var kursen en periode opp så mye som 41 prosent mot euroen.

– Om det ikke skjedde noe, så ville man bare vekslet om og tilbakebetalt eurolånet. Tapet vil da bare vært renteforskjellen på valutaene (Sveits har en negativ styringsrentepå 0,75 prosent) og et vekslingsgebyr, sier Holden.

For at det imidlertid skal kunne kalles et angrep, måtte man tatt så store posisjoner at man ved egen kraft skapte et press på valutaen i den retningen man ønsket den skulle gå.

– Om spekulantene øker posisjonene sine for å presse gjennom en devaluering eller revaluering av valutaen, vil det være riktig å kalle det et angrep, sier han.

– Men man må huske på at det som ligger til grunn er at valutakursen ligger på et annet nivå enn det som markedet mener er riktig, sett fra et fundamentalt ståsted. Det er muligheten til å tjene penger på det om kursen beveger seg til det man mener er et mer riktig nivå, som er driveren bak spekulasjonen.

– Spørsmålet er om noen i det hele tatt er så store at de kan påvirke det selv. I all hovedsak tror jeg spekulasjon mot et lands valuta dreier seg om at det er mange aktører som gjør det, det blir en bølge, og det skaper et så stort press at sentralbanken ikke klarer å stå imot og må oppgi sin fastsatte kurs, sier Holden videre.

Kjempefond

– Det finnes milliardfond der ute som kunne gått løs på en valuta med posisjoner på 50–100 milliarder dollar hver, sier Peter Warren, tidligere hedgefondforvalter, til E24.

– Samtidig vil en aktør trolig ikke opptre alene, en spekulasjon kommer jo i stand fordi noen tror at noe er over- eller underpriset og at valutaen skal bevege seg til et mer riktig nivå.

Samtidig kan aktører i valutamarkedet låne seg kraftig opp. I Storbritannia er det eksempelvis mulig å låne 200-ganger egenkapitalen du måtte ha ved valutahandel. Noe som gjør at man lett kan bygge opp store posisjoner.

At Sveits måtte oppgi taket på 1,20 mot euroen, skyldtes imidlertid ikke spekulasjon mot sentralbanken, ifølge Warren.

Warren trekker frem ukentlige data fra det amerikanske finanstilsynet (CFTC) som viser at det var en overvekt av posisjoner på at francen faktisk skulle svekke seg.

– Når det gjelden francen, har markedet spekulert med sentralbanken og at den ville forsvare taket på 1,2 mot euroen med alle midler.

Warren tror at sentralbanken valgte å slippe francen fri da salgspresset mot euroen ble for stort.

Man har sett at markedsaktører har solgt seg ned i euro på forventningen om at denne kom til å svekke seg da ESB-sjef Mario Draghi sannsynligvis ville starte seddelpressen.

Dråpen som trolig fikk det til å flyte over for den sveitsiske sentralbanken, var at EUs generaladvokat 14. januar varslet at kjøp av statsgjeld i regi av ESB (kvantitative lettelser/pengetrykking) var et lovlig pengepolitisk virkemiddel.

Beslutningen om å gå bort ifra 1,20-målet kom fra den sveitsiske sentralbanken neste dag.

En uke senere annonserte Draghi at de ville starte opp med kjøp av statsgjeld i eurosonen.

Danmark neste ut?

– Da man kom til det punkt hvor ESB fikk godkjenning for kvantitative lettelser, tror jeg sentralbanken skjønte at de måtte gi opp. Salgspresset mot euroen ble for stort, og den sveitsiske sentralbanken kunne ikke i lengden selge franc og kjøpe euro for å prøve å holde 1,20-forholdet, sier Warren.

– De kunne rett og slett ikke være den «eneste» kjøperen av euro i markedet

Mange ble derfor skadelidende da de hadde lånt sveitsiske franc i den tro at sentralbanken ikke ville la den styrke seg mer enn 1,20 mot euroen og at det dermed var svært lav risiko for at lånet skulle bli dyrere.

Samtidig har man en situasjon i Danmark som kan ligne litt. Styrkeforholdet mellom euro og danske kroner styres av et mål om at en euro skal koste mellom 7,29 og 7,63 kroner. Det kan bli vanskelig når euroen nå er under press.

– Man spør seg nå om danskene klarer det når euroen svekker seg såpass mye. Alle føler seg mindre trygge på det nå, etter hva man så i Sveits. Det er nok noen investorer som tar posisjoner i danske kroner nå, i den tro at de kan komme til å styrke seg.

Euroen har nå svekket seg til det laveste mot dollaren siden 2003.