Ikke sprett champagnen: – Skal være forsiktige med å si at vi er gjennom det verste

Prisveksten dempet seg i februar. Det betyr ikke at det blir smertefritt fremover.

– Det er ikke sånn at prisene faller. Prisveksten går saktere, men kostnadene for husholdningene er fortsatt høy, og høyere enn det det synes som om folk har tilpasset seg til, sier privatøkonom Endre Jo Reite i BN Bank.

Fredag kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), som viser at inflasjonen dempes: Norge hadde en prisvekst 6,3 prosent i februar, sammenlignet med februar i fjor. På forhånd hadde økonomene ventet at veksten skulle være høyere.

Noe av grunnen til dempingen, er priskrigen i matbransjen, som har ført til mindre prisøkning enn normalt.

– Toppen er ikke nådd

Reite har flere ganger advart om at folk ikke ser ut til å tilpasse seg et nytt liv med høy rente.

Selv om ting ikke blir så mye verre, så fort, skal vi være forsiktige med å si at vi er gjennom det verste. Det vi ser er at forbruksnivået ikke har tilpasset seg prisveksten. Folk bruker av kreditt og sparepenger for å holde forbruket oppe.

Han frykter at den positive nyheten i dag kan føre til at vi blir enda «dårligere» på å tilpasse oss dyrere tider.

– De som har ganske god inntekt og et høyt forbruksnivå, bør tenke på at toppen ikke er nådd. Selv om det ikke blir så mye verre, er det ingen utsikter til at det raskt blir veldig mye bedre.

E24s Sindre Heyerdahl kommenterer: Hvor lenge varer «Kiwi-effekten»?

– For de som har det verst, er det bra at vi har kommet til et brytningspunkt, der prisene ikke ser ut til å stige så mye mer. Men samtidig faller det ikke. For de 15 prosentene med veldig trang økonomi og som sliter med å betale husleie og strøm, må det føles veldig merkelig når vi diskuterer at folk ikke strammer inn.

For det er flertallets forbruk som ikke faller. Kombinasjonen dempet prisvekst og et godt boligmarked kan gi oss falskt håp.

– Vi ser konturene av at renten kommer til å være høy lenger enn vi trodde, fordi folk har brukt litt mer og boligprisene steget mer enn vi trodde.

Boligrente

– Hvordan blir den fremover?

– Isolert sett taler lavere inflasjon og prisvekst for at Norges Bank ikke trenger å skru til så mye og så fort på renten som har vært fryktet de siste ukene. Så det er bra. Men jeg tror de kommer til å fortsette økningen litt til.

– De har varslet to renteøkninger til. Du tror på flere?

– Enten flere, eller at de sier at renten vil være lenger på et høyere nivå.

– Ikke sprette champagnen helt ennå, med andre ord?

– Vi skal ikke sprette champagnen, i hvert fall hvis folk ikke har rigget seg for prisnivået vi har nå. Det blir en stund til forbedringen i økonomien slår inn.

Få renteråd – dette bør du gjøre:

Arbeidsmarkedet

SSB tror arbeidsledigheten vil stige gradvis til rundt 4 prosent i 2025. Det vil si at rundt 25.000 flere vil stå uten arbeid.

– Og hvis det skjer, vil det være med på å dempe trykket og bidra til at man ser en lavere rente på sikt. Men for noen som fortsatt lever på budsjettet i fjor sommer, er 2025 langt frem, sier bankmann Reite.

– Høyere ledighet er positivt for å få ned boligrenten vår, men det er jo ikke bra for arbeidstagere?

– Og det er litt av paradokset. Når arbeidsledigheten er høyere, så vil Norges Bank kompensere ved å sette renten ned igjen. Når arbeidsledigheten er veldig lav, blir det veldig høyt press og det øker inflasjonen. Så Norges Bank vil holde alt på et lunkent nivå. Og høy rente er egentlig noe de gjør for å bremse de gode tidene. Lav rente er det vi har når tidene er dårlig for å få fart på økonomien igjen. 

Prisene på mat og varer i butikk

På matfronten har det vært priskrig, som gjorde at prisene steg langt mindre enn det som er vanlig i februar.

– Også her kan det være at vi ikke skal pustet for lettet ut, for tidlig. Det kan hende fallet vi ser nå er mer utsatte prisøkninger, enn varige priser.

– Hva med prisen på varer og klær fremover?

– Den norske kronen er rekordsvak og mange av produktene vi kjøper, er fra utlandet. Så når du skal kjøpe utenlandske varer, så kan du ende opp med enda mer av importert inflasjon, altså at ting blir dyrere fordi kronen er svak i kurs.

I tillegg er mange av prisene vi ser i klesbutikken nå, forhandlet for lenge siden. På grunn av svak krone kan det derfor hende at prisene på imponerte klær vil bli dyrere fremover.

Det samme gjelder charterreiser.

– Også de kjøpes det inn i forkant, så der tar det tid før det slår inn.

– Hva skal folk ta ut av dette?

– Det viktigste er å ha fokus på hverdagsøkonomien sin, at du har balanse i forhold til utgifter og inntekter, og passer på at man ikke tilpasser seg troen på at det blir bedre, før du ser det i egen økonomi. Det er det nok sånn at de med god inntekt og som har lettest for å utsette endringer i økonomien, har lett for å gripe til alle gladnyhetene for et påskudd for ikke å gjøre smertefulle grep.

– Hvis vi slutter å kjøpe så mye, kan prisveksten stagges?

– Det ville ikke gjort noe at Norges Bank så at folk innrettet seg til boliglån og reduserte forbruk, avslutter han.

Pssst! Selv om prisene stiger og rentene går opp, kan du spare flere tusenlapper på boliglånet ditt i måneden. Her er Hallgeir Kvadsheims beste triks – og tre grep alle bør gjøre (Dine Penger+).