Arne (34) er Fondsfinans' nye forvalterstjerne: Derfor styrer han unna oljeaksjene

Arne Simensen valgte å gå fra oppkjøpsfondenes lukkede verdenen til å forvalte aksjefond. Sjekk hvorfor 34-åringen styrer unna oljeaksjer, og mener likestilling og robotgressklippere kan øke avkastningen.

– VI ER GENUINT AKTIVE: Arne Simensen er ansatt til å forvalte det nye Norden-fondet til Fondsfinans Kapitalforvaltning. Han mener det som skiller dem fra mange av konkurrentene skal være en genuin aktivitet som forvalter. – Her vil du ikke bare finne de klassiske topp-ti-selskapene, sier han.

– VI ER GENUINT AKTIVE: Arne Simensen er ansatt til å forvalte det nye Norden-fondet til Fondsfinans Kapitalforvaltning. Han mener det som skiller dem fra mange av konkurrentene skal være en genuin aktivitet som forvalter. – Her vil du ikke bare finne de klassiske topp-ti-selskapene, sier han.

Marius Lorentzen
Publisert:,

– De gikk ut i avisen med en åpen prosess, og jeg søkte. Så jeg fikk jobben uten å gå via kontakter eller noe sånt.

Det sier Arne Simensen, den nye fondsforvalteren i Fondsfinans Kapitalforvaltning.

Han har, med Erik Musts velsignelse, sluppet inn i forvaltermiljøet - der de kjente og erfarne forvalterne Odd Hellem, Truls Evensen og Lasse Halvorsen har dominert i årevis.

– En konkurranse jeg tror er god

Arne Simensen kom fra private equity-fondet Verdane Capital, der han i syv år jobbet med investeringer over hele Norden, inkludert parkeringsselskapet Easy Park.

Han har blant annet utdanning fra handelshøyskolen i Stockholm og har tidligere jobbet i Morgan Stanley.

– Jeg gjorde oppkjøp i de fire største landene i Norden og har sittet i styrer over hele Skandinavia. Den bakgrunnen er noe jeg tror skiller meg fra en del av de andre forvalterne av nordiske fond.

– Jeg har investert i nordiske selskaper i syv år, men jeg har snust på muligheten å investere i børsnoterte selskaper. Det går raskere og det er veldig mange interessante aksjer i Norden.

Annonsørinnhold

– Noen foretrekker jo oppkjøpsfond fordi du kan holde på litt mer i det skjulte og over lengre horisonter, sammenlignet med et åpent fond. Hvorfor ville du gå denne veien?

– Det er en hyggelig utfordring, og så er det fint å ha noe å måle seg mot hele tiden. Når man har en haug med konkurrenter man hele tiden vet hvor er, så får man en annen konkurranse som jeg tror er god.

Simensen mener den uroligheten vi nå ser i verdens aksjemarkeder gjør det ekstra spennende å investere i Norden.

– Vi er inne i en ganske urolige periode nå, selv om det fra 2011 har vært ganske stabilt. Nå er det «ruglete» i både Russland, Kina, Brasil og for eksempel Hellas. Derfor tenker vi at det kan være spennende å investere i Norden nå. Norden er ikke Hellas. I tillegg er det ofte gunstig å gå inn i markedet når det er urolig. Jeg ser det som en mulighet.

Simensen arbeider sammen med den erfarne Fondsfinans-forvalteren Odd Hellem, som forvalter Norge-fondet deres.

– Odd har gjort det bra over tid, spesielt i urolige tider. Jeg er ansvarlig for dette fondet, men har han med som co-pilot. I Norge-fondet er rollene motsatt.

– Hvordan er investerings- og risikoviljen hos dem som skal investere hos deg nå?

– Responsen hos dem som er interessert i oss har vært positiv stort sett. I markedet har vi sett at flere aktører ser kjøpsmuligheter når det er urolig. Det var for eksempel flere som ringte oss for å kjøpe enn for å selge når uroen i Kina var på sitt verste her om dagen.

Styrer unna olje og tobakk

Simensen forteller at han siden han startet i mai har jobbet med å barbere listen av 791 operative nordiske, børsnoterte selskaper til en portefølje på mellom 25 til 35 selskaper.

Halvparten av de 791 selskapene forsvant fordi likviditeten i aksjen er for dårlig. Det mener han er et viktig kriterium for å kunne kjøpe eller selge raskt.

I tillegg forsvant en rekke andre aksjer fordi selskapene er for små eller risikable.

– Jeg har kommet ned til en liste med 320 selskaper jeg følge kvartal til kvartal. Av dem er det 148 jeg følger dag til dag. For disse har jeg utviklet et sett med parametere og triggere for å vurdere om det er aktuelt å investere i dem. Det er fra den gruppen jeg velger porteføljen, sier han, og forklarer hvorfor han mener en portefølje på rundt 30 selskaper er best:

– Jeg tror på det å kjenne selskapene godt og ikke å spre seg for mye. Til slutt handler det også om pris. Vi foretrekker selvfølgelig å kjøpe billig og selge dyrt.

I et møterom hos Fondsfinans viser Simensen frem en rekke illustrasjoner og grafer fra en PowerPoint-presentasjon for å illustrere hvorfor han mener Norden er et såpass attraktivt sted å investere i. Selv om aksjemarkedene her spenner seg fra telekom, legemidler, olje og til hageprodukter, er det likevel noen betydelige bransjer som mangler i aksjemiksen.

(saken fortsetter under bildet.)

Sammenlignet med resten av Norden, har Norge en svær energisektor og nesten ingen legemiddelselskaper på Børsen, og en lav andel industriselskaper, ifølge Arne Simensen.

Marius Lorentzen

Simensen forteller at fondet følger de etiske retningslinjene til Norges Bank og Oljefondet, og dermed er blant andre tobakksselskaper uaktuelt å investere i.

– Så et selskap som Swedish Match er svartelistet hos oss.

Det er også en total mangel på energiaksjer. Statoil, Aker Solutions eller Lundin er dermed aksjer man ikke vil finne i Simensen portefølje per i dag.

– Er det fordi prisene er for høye eller at det er for risikabelt?

– Det er et begrenset potensial i energisektoren per i dag. Vi er litt skeptiske fortsatt, og det er ganske lange sykluser. Vi mener vi kan være med når vi begynner å se at det går i riktig retning, men vi har ikke sett det ennå. Det er andre steder det er lettere å tjene penger i nå.

– Hva ser du etter før du snur innen energi?

– Her er det mange faktorer som kan spille inn. En krig i Midtøsten vil jo naturligvis få oljeprisen til å stige, og en mer langsiktig faktor er Kina. Der har antallet i arbeidsfør alder nå nådd toppen, mens det ikke har skjedd i India ennå. Det er slike ting som kan påvirke bildet. Vi følger selvfølgelig en rekke andre faktorer også, sier han og fortsetter:

– Før vi satser på energiaksjer vil vi se noen beviser på at det går opp. Det handler om råvarepriser, men det handler også om at man må klare å kutte kostnader og tjene penger.


– Hadde Kalmar-unionen fått bestå hadde vi vært et G-12-land. Vi er bare 0,4 prosent av verdens befolkning, men slåss i en vektklasse langt over det økonomisk

– Hvor mye kontanter kan du ha i fondet for å satse hvis en mulighet skulle åpne seg et sted?

– Opp til 20 prosent, men det er absolutt ikke målet. Vi skal være investert og det er investorene som skal velge om de vil være investert i markedet eller ikke.

- Likestilling gir børsgevinst

Simensen mener det er en rekke faktorer som gjør at nordiske investeringer er spesielt interessante og attraktive.

Han trekker frem tilliten, innovasjonen og likestillingen som eksempler på det.

– Bruttonasjonalproduktet til Mexico er ti prosent lavere enn i Sverige fordi arbeidsdeltagelsen blant kvinner så mye lavere. Det gir enorme økonomiske utslag, sier han og fortsette:

– Hadde Kalmar-unionen fått bestå (unionen mellom Norge, Sverige og Danmark, journ.anm.), med noen små tillegg, hadde vi vært et G-12-land. Vi er bare 0,4 prosent av verdens befolkning, men slåss i en vektklasse langt over det økonomisk.

Forvalteren nøyer seg imidlertid ikke med historiske observasjoner, og viser oss en graf over utviklingen i verdens og de nordiske aksjemarkedene.

– Morgan Stanleys globale verdensindeks viser at man over de siste 45 årene har fått 10 prosent avkastning i året i snitt. Hadde man holdt seg til det nordiske aksjemarkedet hadde man i snitt fått 13 prosent per år. Over tid gir det en kjempeeffekt.

– Cecil Rhodes (den britiske imperialisten, journ.anm.) sa at det å være født britisk var å vinne livets lotteri, men for et par år siden konkluderte The Economist med at det nå er det å være født i Norden, sier forvalteren og drar frem en side i presentasjonen sin der Economist-utgaven med vikingen på forsiden der den nordiske modellen skrytes opp i skyene.

(saken fortsetter under bildet.)

JAG VILL LEVA, JAG VILL DÖ I NORDEN: – Vi er i kanskje den mest velutviklede delen av verden. Hvis vi sammenligner de økonomiske driverne i Norden med USA og Europa, fra infrastruktur, størrelser på markeder og andre faktorer, kommer vi faktisk bedre ut enn Europa. I forhold til USA ligger vi også svært godt an, men vi klarer oss bra selv om vi er små, sier Simensen og peker på denne grafen. Den viser hvor godt USA (i gult), Norden (i blått) og EU (i rødt) scorer på forskjellige parametere.

Marius Lorentzen/

Under vårt møte trekker Simensen frem flere nordiske selskaper han mener viser hvor unik Norden er. Ett av dem er danske GN Store Nord, som Simensen forteller var de første som gjorde det mulig å koble høreapparater til smarttelefonen din.

– Her har danskene koblet kompetanse innen helse, design og lyd inn i ett produkt. Det tror jeg bare danskene kunne gjort. De fleste andre konkurrentene deres er også danske.

Et annet eksempel han tar opp er Husqvarna og deres robotklippere.

– De er ledende i verdensmarkedet. Når jeg traff konsernsjefen for kort tid siden sa han til meg at dette bare er starten, sier Simensen og peker på at Husqvarna også eier hageslangeselskapet Gardena.

– Gresset skal vannes også, og neste år lanserer de smart-hagen, sier han og fortsetter:

– Det er få steder hvor de har samme kompetanse innen mekanikk, programmering og telekom, men det har de i Sverige. Det er noe av grunnen til at de har kunnet satse på å gjøre suksess med robotløsninger. Jeg tror ikke det selskapet kunne oppstått et annet sted enn i Sverige.

Det siste eksempelet han trekker opp er finske Basware og deres løsninger for å automatisere bedrifters behandlinger av e-faktura og godkjenninger.

– Med denne løsningen automatiserer man hele flyten fra sjef til regnskapsfører og banken. Dette sparer store bedrifter for enorme ressurser. I Norden har vi vært tidlig ute med slike løsninger.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold