Norsk gjeldsvekst avtar mer enn ventet

Men Ola og Kari Nordmanns gjeld økte fortsatt med om lag 33 milliarder kroner mellom mai og april.

De siste 12 månedene har norske husholdninger, kommuner og bedrifter økt sin gjeld med 4,8 prosent. Det viser en såkalte K2-kredittindikatoren for mai som ble lagt frem av Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag.

Den samlede gjeldsveksten er nå noe avtagende, viser de nye tallene. Forrige kredittindikator viste en årsvekst på 5,1 prosent altså 0,3 prosent prosentpoeng mer.
På forhånd var det ventet at nordmenns gjeldsvekst ville ligge på 5 prosent, ifølge DNB Markets, altså 0,2 prosentpoeng høyere enn hva fasit viste.

Publikums innenlandske bruttogjeld var 5 012 milliarder kroner ved utgangen av mai. Tross nedgangen i veksten var dette en økning på 33 milliarder kroner fra april.

Grunn til bekymring

Husholdningenes innenlandske bruttogjeld utgjorde 2 953 milliarder kroner ved utgangen av mai. Tolvmånedersveksten var 5,8 prosent fram til utgangen av mai, ned fra 6,0 prosent måneden før, skriver SSB i sin rapport.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener det absolutt er grunn til å la seg bekymre av dagens tall til tross for at veksten avtar.

– Vi ser at det er bedriftene som er årsaken til at publikumsveksten faller. I husholdningene stiger gjelden fortsatt raskere enn lønningene. Dette viser at de lave rentene har mye å si for husholdningenes gjeldsvekst, sier Andreassen.

Sjeføkonomen mener dette er en utvikling som ikke taler for nye rentekutt fra Norges Bank, og frykter at den norske gjeldsgraden ikke er bærekraftig.

– Vi vet fra historien at svært høy gjeld i husholdningene er den største risikoen for økonomien. I Norge er gjelden svært høy, understreker Andreassen.

Naturlig med høy gjeld

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea er imidlertid ikke like bekymret for norsk gjeldsgrad som Andreassen, og peker på at det er naturlig at gjelden og lønningene stiger i takt.

– Historisk har vi nå mer disponibel inntekt nå enn tidligere, og det er klart at en da også vil tørre å låne mer. I tillegg gjør svært lave renter det mulig for husholdningene å tåle en høyere gjeldsgrad, sier han til E24.

Olsen understreker likevel at høyere gjeldsgrad gjør økonomien mer sårbar, men tror ikke norske økonomier per i dag har latt gjeldsveksten gå over styr. Sjeføkonomen tror heller ikke vi har sett det siste til vekst i norske husholdningers gjeld.

– Boligprisene og kredittveksten forbundet med dette er trege indikatorer, og det tar lang tid før de viser seg i de faktiske tallene. Den kraftige veksten i boligprisene vil slå ut i økt gjeldsvekst senere i år, sier han til E24.

Norges Bank frykter veksten

Ifølge eurostat har nordmenn en av de høyeste gjeldsgradene i Europa, kun forbigått av Danmark, Nederland og Kypros.

Flere har tidligere uttrykt bekymring over norske husholdningers økende gjeld, og ved rentemøtet i juni understreket Norges Bank at gjeldsveksten i norske husholdninger er bekymringsverdig, og en frykter at boligprisveksten vil akselerere ut av kontroll.

«Lave renter kan gi sårbarhet i det finansielle systemet. Siden forrige rapport har boligprisveksten vært høyere enn ventet. Dersom den høye boligprisveksten vedvarer, vil det kunne gjøre husholdningene mer sårbare og øke faren for en brå nedgang i etterspørselen fram i tid», skrev sentralbanken i sin vurdering av prognosen for styringsrenten.

Torsdag morgen skriver Olsen i Nordeas morgenrapport at de venter at Norges Banks siste rentekutt vil komme i september. Årsaken til dette er mye at Nordea tror Norges Bank ønsker å begrense gjeldsveksten i norske husholdninger.