Støre i Hellas-krangel med Ulltveit-Moe

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Hellas-analysen til milliardær Ulltveit-Moe er fullstendig skivebom. Også toppøkonomer i inn- og utland har et helt annet syn enn superinvestoren.

UENIG: Investor Jens Ulltveit-Moe og Ap-leder Jonas Gahr Støre er uenig om hva som gagner Europas fremtid. Støre trekker også paralleller til situasjonen rundt 2. verdenskrig og frykter at det å la Hellas seile sin egen sjø, vil være direkte farlig for Europa.

Håkon Mosvold Larsen
  • Maria Lekve
  • Monica Bring Estensen
  • Sophie Lorch-Falch
Publisert:,

– Grekerne oppfører seg som bortskjemte barn, sa Jens Ulltveit-Moe til E24 i går.

Investoren og industrieieren mener Hellas bør seile sin egen sjø og at de bør kastes ut av eurosonen. Han sammenligner den nylig avholdte folkeavstemningen i Hellas med Hitlers Anschluss-folkeavstemning i Østerrike (se faktaboks), og kaller det en kamp om demokratiet.

Det får økonomer og politikere til å se rødt:

– Her snakker vi om den nasjonen i Europa som ligger aller lengst nede. Da treffer ikke sammenligningen med Adolf Hitlers fremferd på trettitallet, sier Jonas Gahr Støre (Ap) til E24.

Les også

Vil kaste Hellas ut av eurosonen

«Utidig»

Han har heller ikke noe til overs for Jens Ulltveit-Moes uttalelse om at «grekerne er som bortskjemte barn».

– Jeg tror kanskje et besøk til Hellas ville endret noe av ordvalget hans, sier Støre.

Om folkeavstemningen utdyper han:

– Det er ikke vanskelig å være kritisk til en folkeavstemning om en komplisert teknisk avtale, som dessuten ikke lenger lå på bordet. Men dette var samtidig et uttrykk for at det greske folket sa et tydelig nei til en utvikling mot mer fattigdom og en fremtid helt uten lys.

Les også

Siv Jensen om Hellas-krisen: Kan gi negative virkninger for Norge

«Bedriftsøkonom»

Han er ikke overrasket over utspillet til Ulltveit-Moe, men mener at hans oppskrift er farlig:

– Jeg tror hverken bedriftsøkonomiens eller barneoppdragens ABC vil løse problemene i Hellas, sier han.

– Jeg har respekt for Ulltveit-Moe og den verden han operer i. Han er en dyktig næringslivsleder som tar gevinster og tap. Men den oppskriften er ikke direkte overførbar på stater. Når en bedrift går konkurs, så er det game over. Når en stat går teknisk konkurs, er det ikke game over, men starten på et nytt og vanskelig kapitel. Så der Ulltveit-Moe kan sende bedriften til skifteretten, må Europas ledere nå sette seg ned for å finne en løsning som kan hindre ubeskrivelige, politiske problemer for både Hellas og Europa, sier Støre.

Les også

Refser internasjonale stjerneøkonomer for manglende Hellas-kunnskaper

Trussel mot demokratiet

I motsetning til Ulltveit-Moe mener Støre at en grexit vil være en større trussel for demokratiet i Europa:

– Alle som kjenner til nyere europeisk historie, vet hvor galt det kan gå dersom man lar et land seile sin egen sjø. Det er hverken i grekernes eller Europas interesse, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Les også

Ekspert peker på syv demokratiske svakheter: – Parodi av en folkeavstemning

Han viser til Tyskland etter første verdenskrig.

– Historien gjentar seg ikke, men det er en interessant parallell til Tysklands egen gjeldssituasjon etter første verdenskrig, der kravene om tilbakebetaling av gjeld strupte tysk økonomi og ledet til politisk og sosial katastrofe, sier Støre.

Etter andre verdenskrig forhandlet kreditorene seg frem til gjeldsslette for Tyskland, både i 1945 og i 1953. Støre mener at man her sikret både økonomiske og politiske reformer som ga vekst, håp og utvikling til Vest-Tyskland, og som forankret demokratiet.

– Å la Hellas seile sin egen sjø åpner for en farlig ustabilitet i den delen av Europa som er tettest på det turbulente Midtøsten.

Les også

– Vi har et grexit-scenario planlagt i detalj

Hvem skal betale?

– Hvem skal betale regningen til Hellas?

– Jeg har tro på at EUs ledere finner balansen mellom reformer som det er nødvendig og mulig å gjennomføre, og at Hellas kan gjennomføre og gjeldsslette/gjeldsreduksjon. Kreditorene må ta sin del av tapet. Historien om Hellas’ gjeld, er også en historie om at noen har lånt ut for mye penger til en stat med åpenbare problemer.

Les også

Hellas avviser at ny valuta er under planlegging

Han mener at Hellas og Europa er i et skjebnefellesskap.

– Ulltveit-Moes forslag om at grekerne skal krype til korset, kan være rasjonelt i bedriftenes verden, men det er ikke slik vi forholder oss til folk og stater, sier Støre.

– Argumentet om at dersom man finner en løsning for Hellas så vil det oppmuntre til uansvarlighet i andre stater, mener jeg er tvilsomt. Det er ingen land som vil ønske å komme i Hellas’ situasjon. Jeg tror også at Europa vil finne en løsning, slik at det ikke blir fordelaktig med ansvarsfraskrivelse.

– Tror du Europa finner en løsning?

– Jeg håper det.

Les også

Eurosjef om Hellas: Blir vanskelig

Slik svarer fagøkonomene Jens Ulltveit-Moe

Professor Halvor Mehlum

TRON TRONDAL

E24 har spurt fagøkonomene om hva de mener om Jens Ulltveit-Moes uttalelser og Hellas fremtid.

Økonomiprofessor Halvor Mehlum ved UiO:

Analogien til Hellas/Østerrike, virket helt malplassert. Det var å gå over en grense. Jeg synes det var en grov og usaklig sammenligning. Å kalle et helt folk for bortskjemte er utrolig moraliserende. Det finnes sikkert enkelte grekere som har sittet med hendene dypt nede i pengepotten, men å si at grekere generelt bortskjemte barn, er usaklig. Sett i ettertid er det åpenbart at mye har gått galt. Det er ikke bare grekernes feil. Jeg følger ikke Ulltveit-Moe i at det vil være bra for Europa å kvitte seg med Hellas. Europa kan la Hellas seile sin egen sjø, men da får de heller ikke igjen noe. Det er en regning som må tas. Nå har de fortsatt en mulighet til å få igjen 1/3, dersom de stryker 2/3 av gjelden.

Økonomiprofessor Steinar Holden ved UiO:

Steinar Holden, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo

Moment Studio

Jeg er nok ikke enig med Ulltveit-Moe her. Jeg mener det er best både for Hellas og EU om Hellas blir i eurosonen. Hellas har riktig nok lånt og brukt altfor mye penger gjennom mange år, men de stoppet med dette i 2009. I årene etterpå har Hellas gjennomført mye større finanspolitiske innstramninger enn de andre kriselandene.

Jeg er enig i at den greske regjeringen har opptrådt vilkårlig og gjort situasjonen mye vanskeligere, og det er lett å forstå at andre EU-ledere er frustrerte. Men dette har først og fremst rammet Hellas, der situasjonen nå er meget alvorlig. Selv om den greske gjelden nå skulle bli betydelig redusert, tror jeg få andre land vil bruke Hellas som et eksempel på hvordan man bør oppføre seg for å lavere gjeld.

Økonomiprofessor Steinar Strøm, ved Universitet i Torino og tidligere Frischsenteret:

Steinar Strøm, økonom

Foto:

Det er ingen grunn i dagens situasjon å dele ut skjellsord. Ulltveit-Moe har rett i at det har vært lånefinansiert forbruk. Atferden deres har vært preget av at de utnyttet systemet. Det er lav pensjonsalder og yrkesdeltagelse, før årets begivenheter. De har tilpasset seg systemet. De har lånefinansiert høye lønninger/forbruk, uten å være produktive nok. Det er nødvendig at det skjer reformer og at EU presser på. Det er ikke bærekraftig på lang sikt. Dersom man kaster Hellas ut, så er de på usikkert farvann. Hellas og Europa har mye å tape på at Hellas blir kastet ut. Det er fare for smitteeffekter. Stemningen i Italia er ikke på topp når det gjelder medlemskap i Eurosonen. Det optimale for Hellas og Europa er at det er noe gjeldsslette.

Knut Røed, økonom.

Hoen, Espen Sjølingstad

Knut Røed, seniorforsker ved stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, ved Universitetet i Oslo (UiO):

Jeg tenker det beste er om man får til en løsning der Hellas kan bli i eurosonen, at man får til en viss grad av gjeldslettelse og legger vekt på å få til ny økonomisk vekst i Hellas. Men det er grenser for hvor mye man kan praktisere moralisme overfor et land. Det er også i långivernes interesse at låntager blir i stand til å betale gjelden. Presser långiverne Hellas slik at de ikke får til økonomisk vekst, blir det en form for selvskading. Hvis man ikke får til gjeldsordning og står like hardt på at løsningen kun er nedskjæringer og andre innstramninger, så er det sannsynligvis bedre for Hellas å gå ut av eurosonen. Men den beste løsningen er et reelt kompromiss. Den tyske «spinke og sparepolitikken» er et større problem for Europa enn greske utskeielser. Det har påvirket hele Europa negativt.

Les også

Røde Kors er klar til å hjelpe Hellas

LAVMÅL: SVs utenrikspolitiske talsmann, Bård Vegar Solhjell sier sammenligningen med folkeavstemningen i Østerrike må være et utslag av irrasjonalitet.

Håkon Mosvold Larsen

Solhjell: – Lavmål

SVs utenrikspolitiske talsmann, Bård Vegar Solhjell, mener Hitler-sammenligningen fra valget i Østerrike i 1938 er direkte ufint.

– Det var et veldig lavmål fra en person jeg ellers har stor respekt for. Det må være et utslag av en irrasjonalitet, sier Solhjell til E24.

– Jeg vet ikke hvor mye Ulltveit-Moe kjenner historien, men bakteppet for folkeavstemningen i Østerrike var at landet var okkupert av Tyskland, folkeavstemningen var regissert med terrortrusler, og endte med en oppslutning på 99 prosent, sier han.

Her kan du lese mer om

  1. Hellas

Flere artikler

  1. Vil kaste Hellas ut av eurosonen

  2. – Regningen blir størst ved en Grexit

  3. Hellas statsminister: – De lyver til dere

  4. Annonsørinnhold

  5. Trommer sammen euro-toppene etter gresk valgskred

  6. Professor: Må ettergi mer av Hellas' gjeld