Undersøkelse: Nordmenn oftere i pengetrøbbel enn «söta bror»

Nordmenns forbruks- og lånefest varsles en dunkende bakrus. Men sjeføkonom synes advarslene er overdrevne.

TOMT: Annenhver nordmann sier i undersøkelsen at han/hun ofte ikke har penger igjen i slutten av måneden.

Foto: Colourbox
Publisert:

I en ny økonomisk kartlegging gjort i både Norge og Sverige, ble følgende spørsmål stilt:

«Har du i løpet av de siste 12 månedene latt være å betale regninger til betalingsfristen fordi du ikke har hatt penger på konto?»

Hver femte spurte nordmann – 19 prosent – svarer ja i undersøkelsen, som utføres årlig av YouGov for det store finansieringsselskapet Bluestep.

Blant svensker er andelen kun 11 prosent.

Andre funn tegner et lignende bilde av at nordmenn oftere havner i pengetrøbbel enn våre naboer. På spørsmål om man ofte eller iblant mangler penger på slutten av måneden, svarer 37 prosent av svenskene ja.

I Norge er andelen femti prosent, altså halvparten.

– Det høres veldig mye ut, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

– Det kan ikke fortsette slik

Olsen har ikke selv lest undersøkelsen og vil ikke uten videre gå god for funnene. Det gjør derimot daglig leder Rolf Stub i Bluestep Norge.

– Det er veldig mange, sier han til E24 om de norske tallene, og utdyper hva han mener står på spill:

BEKYMRET: Daglig leder Rolf Stub i finansieringsselskapet Bluestep, som årlig gjør undersøkelser om personlig økonomi i Norge og Sverige.

Foto: Bluestep

– Når du allerede har hatt problemer med å betale dine regninger, er min erfaring at det er en høy risiko for at du senere pådrar deg betalingsanmerkninger og havner i økonomisk uføre.

– Blir du bekymret?

– Ja, det kan ikke fortsette slik. Da vil situasjonen spinne ut av kontroll for mange. Jeg skal ikke si at vi styrer mot en kredittboble, men dette er ikke bra, hverken for Norges økonomi eller på individuelt plan.

– Vi ser selv at mange sliter. De som havner i økonomisk knipe, føler gjerne at de blir stigmatisert og havner utenfor samfunnet. For mange går det utover forholdet til familie og barn, sier Stub.

Sprikene mellom nordmenn og svensker er ikke noe nytt. I fjorårets Bluestep-undersøkelse var andelen nordmenn som hadde unnlatt å betale regninger grunnet pengemangel på 22 prosent, mot kun ni prosent hos svenskene.

Varsku-signaler

Samtidig har E24 fått en fersk Gjensidige-rapport hvor 17 prosent av 4.400 spurte nordmenn sier de har fått dårligere økonomi det siste året.

Undersøkelsen har blitt utført årlig i syv år, og andelen med forverret økonomi har ikke vært så høy som nå. Økningen viser seg over hele landet.

Undersøkelsene følger et knippe varsku-signaler om nordmenns økonomi. Gjelden i norske husholdninger er historisk høy. Vi tar opp stadig høyere boliglån, men også opptak av forbruksgjeld har hatt en kraftig økning, på 11 prosent det siste året.

Rekordlave renter gir en lånefest som vekker bekymring hos Finanstilsynet, som frykter bakrus. Og antallet nordmenn med betalingsanmerkninger gjorde nettopp et byks.

IKKE SÅ BEKYMRET: Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets synes det er naturlig at nordmenn pådrar seg mer gjeld i lys av høyere inntekter og lave renter, og påpeker at spareraten er rekordhøy.

Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

– Svenskene er mye flinkere

Hvorfor så dette spriket mellom nordmenn og svenskers evne til å betale en regning eller to?

Bluestep-sjefen mener funnene i alle fall kan lære oss én ting: Problemet er ikke at nordmenn ikke tjener nok.

– Svenskene har ikke bedre økonomi enn nordmenn, tvert imot. Når det likevel er nesten dobbelt så mange nordmenn som får problemer med å betale regninger, så handler om hvordan vi bruker pengene våre.

– At vi bruker for mye?

– Ja, mange lever over evne. Vi har for dyr bil, vi tar opp for høye lån. Svenskene er mye flinkere til å justere forbruket sitt etter inntekt.

– De har rykte på seg for å være sparsommelige?

– Jeg har selv bodd i Sverige i mange år, og vil ikke si at de er gjerrige. Derimot er det større bevissthet rundt å holde økonomisk kontroll.

Les også

Oljebremsen har ridd norsk økonomi. Nå kommer feriebremsen

Synes ikke vi lever over evne

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier han stadig vekk registrerer advarsler om nordmenn i pengetrøbbel.

Han synes de er unyanserte.

– Ja, gjeldsandelen for norske husholdninger er historisk høy. Men jeg synes absolutt ikke vi lever over evne. Her er det flere forhold vi må huske på, sier sjeføkonomen, og trekker frem:

** Nordmenn har nytt godt av høy reallønnsvekst. Da kan gjeldsandelen øke. Det er fordi de grunnleggende utgiftene til en husholdning forblir de samme. I 1990 brukte en kjernefamilie 60 prosent av inntekten til å dekke FIFOs referansebudjsett. I dag er det grunnleggende betalt med bare 35 prosent av lønnen. Vi har altså plass til en høyere andel med forbruk eller lån.

** Rentene har falt betraktelig de siste 20 årene. Lån er billige å betjene, og du har råd til å ha mer av dem.

** Spareraten i norske husholdninger er rekordhøy.

– Det er veldig naturlig at gjeldsgraden øker. Tålte du et lån på tre ganger inntekten i 1990, tåler du mye mer i dag, sier Olsen.

Les også

Pengepolitikk i endring: – Ofte går slike diskusjoner i lukkede fora

– Har mye vi kan kutte i

Fortsatt er det slik at høy gjeld gjør deg mer utsatt for inntektsbortfall eller renteøkninger, presiserer han. Og det gjør landets økonomi mindre robust ved et sjokk.

– Da kan det hende folk må droppe sydenturen eller handle billigere matvarer. Men en gjennomsnittsnordmann har mye å kutte i før man er ribbet til benet og havner i vanskeligheter, sier Olsen.

Han sier han registrerer at mange roper om boble.

– Men vi er et av verdens rikeste land, og norske husholdninger er blant de rikeste. Veldig mange eier egen bolig, og mister du jobben, har du et godt sikkerhetsnett. Jeg synes det er en del som overvurderer risikoen.

– Synes du Finanstilsynet er én av dem?

– Jeg skal ikke si det, men jeg har hørt folk rope om høy gjeldsgrad og boligboble siden slutten av 90-tallet.