- Vi forbrukere er for lojale. Vi tror bankene tar vare på oss
Flere bør bytte bank og prute på forsikringen, mener Forbrukerrådet.
Bankbytte. - Bankene tjente i 2013 mer enn noensinne, og grunnen til dette er at de har satt opp prisene for oss forbrukere. De har satt opp prisen på lån og ned prisen på innskudd. De kjøper billig og selger dyrt, sier Randi Flesland, direktør i Forbrukerrådet.
Hun mener det ikke ville vært slik dersom det var en reell og sunn konkurranse.
- Vi forbrukere er for lojale. Vi tror bankene tar vare på oss, men sannheten er at de bare tar vare på eget overskudd, sier hun.
Lojaliteten skyldes flere ting, tror forbrukerdirektøren, men en av grunnene er at mange føler seg trygge i den samme banken som de alltid har hatt.
- Mange tror de har det beste tilbudet, og synes det er greit å forholde seg til sin personlige rådgiver som de kanskje har hatt i alle år. I tillegg tror mange det er veldig vanskelig å bytte, sier Flesland.
Kalkulator: Bør du refinanisere?
Les også: Bytt bank, spar 15.000 kroner
Produktbunting. På spørsmål om hvorfor de ikke har byttet bank eller forsikring de siste årene svarer 20 prosent at de mener de ikke har mulighet fordi flere produkter henger sammen i såkalt produktbunting. Forbrukerrådets undersøkelser viser at produktpakkene ofte ikke lønner seg.
- Vi anbefaler faktisk folk å spre seg litt utover flere banker. Selv om du har en god produktpakke vil du sannsynligvis kunne finne billigere alternativer. Dessverre opplever mange at det er kronglete å komme seg løs fra disse pakkene, sier Flesland.
Elisabeth Realfsen, daglig leder an Finansportalen, mener at selv om markedet lagt opp slik at du skal kunne bytte og velge det som passer best for deg, mangler det engasjement fra forbrukerne.
Fredag var Realfsen og Forbrukerrådet ute i gatene i Oslo, Tromsø, Bodø, Trondheim og Fredrikstad for å informere folk om mulighetene de har til å bytte bank og forsikring.
- Jeg tror det mangler litt engasjement fordi vi har det godt økonomisk. Norske forbrukere er ikke nødt til å snu på hver eneste krone, sier Realfsen.
Føler seg bundet. Men selv om mange kanskje lar være å bytte bank eller forsikring fordi de tror prisforskjellene er små, eller fordi de ikke tar seg bryet med å sjekke, oppgir også mange at de føler seg låst til sin nåværende bank.
- Veldig mange føler seg innelåst og mener de ikke kan bytte på grunn av «bundling», eller produktbunting.
Et boliglån med en lav rente forutsetter ofte at du har lønsskonto og en del andre produkter i samme bank, forklarer Realfsen.
Men hvis du overfører fra den aktuelle kontoen i banken hvor du har lån til en lønns- eller brukskonto i en annen bank, trenger du ikke ha samme bankforbindelse for lån som for dagligbank.
Realfsen anbefaler å prøve å flytte innskudd først. Både med Finansportalens bankinnskuddsbarometer og Dine Pengers sparekalkulator, kan du se hvilke banker som gir best bestingelser på de bruks- og sparekontoene du trenger.
- Det tar deg bare ti minutter, sier Realfsen.
Selv om det er enklere å bytte bank og forsikring enn mange tror, anbefaler direktør Flesland å forsøke å forhandle med banken eller selskapet du allerede er kunde hos, før du bestemmer deg for å bytte.
Flytte kontonummer? Flesland forteller også at det jobbes med forskjellige tiltak i EU, blant annet et som skal gjøre det mulig for forbrukere å ta med seg kontonummeret sitt videre når de skifter bank, på samme måte som med mobilnummer i dag.
- Jeg tror mange synes det er vanskelig å måtte lære seg nye kontonummer og koder, spesielt for lønnskontoen. Bare ti prosent har reforhandlet eller byttet lønnskonto de siste to årene. Det er ikke mye, sier hun.
For boliglån er tallet 32 prosent.
- Alle våre tester viser at du raskt kan spare flere tusen kroner på årsbasis på noen enkle tastetrykk, både på bank og forsikring. Jeg håper flere tør å kreve bedre tilbud fra bankene eller bytte, slik at vi bidrar til en sunnere konkurranse i bankmarkedet, sier hun.
Når det gjelder forsikring ser forbrukerne ut til å være noe mer mobile enn ved bytte av bank. 40 prosent oppgir at de enten har byttet forsikring eller prutet på den de allerede har.
- Det er fantastisk. Det er ikke alltid det er best å bytte, ofte kan det være lurest å prute på den du allerede har, sier Realfsen.
- Men det er viktig at folk er bevisste på mulighetene sine og bytter hvis det lønner seg for at markedet skal fungere slik det er lagt opp.
- Stemmer ikke. Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, mener det ikke blir riktig å si at nordmenn ikke er flinke til å sjekke mulighetene og bytte hvis det er lønnsomt.
Fåne trekker fram at Forbrukerrådets undersøkelse viser at 32 prosent har reforhandlet eller omplassert boliglånet sitt de siste to årene.
- Det eneste vi er mer illojale mot enn boliglånet vårt er bilforsikringen vår. Jeg blir litt forundret over at Forbrukerrådet sier at nordmenn ikke bytter bank ofte nok når en tredjedel har gjort nettopp det med boliglånet, sier Fåne.
- Vårt inntrykk er at norske forbrukere er langt fra late, men at de bruker markedet til å skaffe seg gode vilkår, spesielt når det gjelder boliglån.
Fåne peker på at det som regel er boliglånet som er det lånet som trekker mest penger fra forbrukerne.
- Det er 230 banker i Norge som konkurrerer, og det er store forskjeller på pris. Vårt inntrykk er at vi har et bredt spekter av banker, og at det finnes godt med tilbud og informasjon om hvordan du kan bytte, sier han.
- Forbrukerne får regningen. I forbindelse med myndighetenes innskjerpelse av kapitalkravene til bankene, uttalte DNB-sjef Rune Bjerke at dette måtte dekkes gjennom «spleiselag» mellom bankens aksjonærer, ansatte og kunder.
Onsdag ble det imidlertid klart at Bjerkes bonus økte fra 1,71 millioner i 2012 til 2,17 millioner i 2013.
- Det kan virke som om spleiselaget til DNB og Rune Bjerke ikke gjelder ledelsen, sa LO-leder Gerd Kristiansen til E24 i går.
- Denne våren har vi sett at bankene holder renten uendret, selv om pengemarkedsrenten går ned. Samtidig bevilger de solide utbytter til aksjonærer og fete bonuser til ledere. Her er det noe som skurrer, sa Kristiansen.
- Vi stiller oss jo spørsmålet om hvorfor det kalles et spleiselag. Vi mener det er forbrukerne som tar hele regningen. Eierne må også ta sin del, altså la mer penger stå igjen i banken og ikke hente ut så store utbytter, sier Flesland i Forbrukerrådet
