Nordmenn skylder mer: Misligholdt gjeld økte med 4 milliarder i fjor

Andelen nordmenn som har betalingsanmerkninger ligger stabilt på 6 prosent. Men de som skylder, skylder mer enn før. 

GJELD: Mange av oss handler på kreditt. Nordmenns utestående gjeld har økt det siste året.

Foto: Jon Olav Nesvold NTB scanpix
Publisert:,

Omtrent 1 av 17 nordmenn, eller i underkant av 6 prosent, har betalingsanmerkninger.

Andelen holdt seg stabilt på dette nivået i fjor. Men for dem som allerede sliter med å betale regninger, har den utestående gjelden økt.

Det kommer frem i en fersk rapport fra inkassoselskapet Lindorff Norge.

Summen av norske betalingsanmerkninger økte med fire milliarder kroner, til 46 milliarder, i fjor.

En betalingsanmerkning er en inkassosak som ikke har blitt løst over tid, og hvor kreditor dermed har meldt inn kravet til en rettslig instans. Til sammen er det registrert 269.079 personer med betalingsanmerkninger i Norge.

Les også

Strammer grepet om forbrukslån

Økningen på fire milliarder stammer i hovedsak fra usikret kreditt.

– Opprinnelig beløp i saken er i snitt mye høyere på forbrukslån og kredittkort enn de fleste andre typer regninger, som telefon- og strømregninger og lignende, sier senioranalytiker Morten Trasti i Lindorff til E24.

– Når kredittilgangen øker har du også muligheten til å utsette betalingsanmerkninger med å låne opp mer, dersom man får et lån. Det kan medføre at beløpene, når det først går over ende, er større, fortsetter han.

Historisk har andelen som skylder holdt seg relativt stabil, mens trenden for beløpet peker oppover – også hvis man justerer for inflasjon.

Spår økning etter nye reguleringer

Trasti påpeker at de forventer en økning i både andel og beløp på betalingsanmerkningene i tiden fremover, spesielt blant utsatte grupper.

Årsaken er blant annet det nye gjeldsregisteret som skal innføres i løpet av året. Det innebærer at alle aktører som gir ut lån skal kunne søke opp en potensiell låntager i et felles register, kunne se lånehistorikken til vedkommende, og hvor mye han eller hun skylder fra før.

Les også

Analytiker: Streng regulering for forbrukslånsbankene vil drive frem flere sammenslåinger

Etter nye regler fra 2017 skal man i teorien ikke kunne låne seg til mer gjeld enn det som tilsvarer fem ganger din egen inntekt. Det inkluderer all slags gjeld, som for eksempel boliglån, billån og forbrukslån.

Trasti tror begge disse faktorene vil medføre at en del personer som tidligere løste betalingsanmerkningene ved å låne mer penger, vil miste den muligheten.

– Det er nok en andel som i teorien ikke skal ha mulighet til å låne opp mer. Hvis du mister muligheten til å refinansiere og samtidig øke beløpet da, så er det naturlig å anta at misligholdet vil øke, sier Trasti.

Han legger til at gruppen er liten nok til at det ikke vil utgjøre noen risiko for finansiell stabilitet, men det kan medføre tap for enkelte banker og kredittgivere.

Samtidig skal det nevnes at Norges Bank er i gang med å øke rentene. De med høyest belåningsgrad vil naturligvis få den største utgiftsøkningen, og det kan tenkes at noen vil få problemer.

Les også

DNB klar for å vokse i forbrukslån: – Vi skal være en aktør i dette markedet

Verst på Vestlandet

I Nord-Norge har mange klart i kvitte seg med betalingsanmerkningene sine i løpet av fjoråret. Andelen sank 7,5 prosent.

På Vestlandet, derimot, er det en økning på fire prosent. Trasti tror det handler om etterdønninger fra nedgangstidene som kom sammen med oljeprisfallet i 2014.

– Husholdningens betalingsproblemer har vist seg først de siste par årene i våre statistikker. Dette kommer av at det er et betydelig tidsetterslep mellom konjunkturer og betalingsproblemer, før det til slutt resulterer i økt mislighold, sier Trasti.

I de andre regionene i Norge ligger tallene stabilt.

Øker blant eldre

Det er størst økning blant personer over 66 år som ikke betaler regninger i tide, ifølge Lindorff. For denne gruppen økte andelen med anmerkning fem prosent i fjor.

– Årsaken er delvis at det har blitt langt flere eldre. Babyboom-generasjonen er i ferd med å bli pensjonister, og folk lever lengre. Men vi ser også en annen årsak, som handler om endrede kredittvaner blant godt voksne. Det er trolig en langt høyere andel eldre i dag som har benyttet kreditt sammenlignet med tidligere, sier Trasti.

Les også

Mathias (26) ble utsatt for ID-tyveri: Tok opp 1,2 mill. i forbrukslån på én uke

Les også

Ingen utslag tross renteheving: Etterspørsel etter boliglån var om lag uendret i fjerde kvartal

Les også

Foreldre frykter barnas økonomiske fremtid