Sparekontoene tømmes: – Et regnestykke som går i minus

Sparekontoen tømmes for at forbruket skal holdes oppe. Januar kommer til å svi.

Selv om vi sjelden har sett mer mørkt på egen økonomisk fremtid, gikk julehandelen så det suste.

– Vi ser at renteøkningene – sammen med prisstigning, strøm og drivstoff – ikke har fullt ut kommet i julehandelen. Det kan se ut som folk ikke helt har tatt forventet lavere kjøpekraft i 2023 innover seg, sier Kjetil Bøe, leder for betaling i BankAxept.

Tallene fra BankID BankAxept – som måler hvor ofte vi drar kortet – viser at vi har brukt totalt 97 milliarder kroner i butikkene. Justert for inflasjon er det en nedgang på knappe 4,4 prosent fra 2019.

– Folk har handlet og brukt penger og kost seg i julen. Det er ikke sånn at folk har strammet livreimen.

Gjennomsnittsnordmannen har fått 1500 kroner mindre å rutte med i måneden. Boligrenten øker i rekordfart og er nå på rundt 4 prosent.

– Forventer dere nedgang i januar?

– Ja. Jeg regner med at folk har brukt opp en del av sparepengene og at renteeffekten kommer enda tydeligere frem. Det kan bli en hard landing for mange.

Er du en av dem som har levd litt over evne, og nå merker at renten biter? Kontakt VGs journalist her.

– Helt brukt opp

DNBs direktør for transaksjonsdata ser at vi har brukt av sparepengene i stedet for å ta julehandelen på krita.

– På en måte er det en positiv overraskelse at folk ikke gjorde det. Men det viser at mange har oppsparte midler som de først tærer på, før de går over til andre løsninger. Men det som er spennende ut i januar når regningen kommer, er hvor mange som betaler den ned, sier Ine Oftedahl til VG.

– Vi sparte opp ekstra buffer under pandemien, den er helt brukt opp for alle lønnsgrupper. Man er tilbake på samme sted som før pandemien og fortsetter å grave oss ned i oppsparte midler. Vi tærer på oppsparte midler for å holde et forbruk som fortsatt er betydelig høyere enn før pandemien.

Norge er i særklasse når det gjelder forbruk: I nabolandene synker nemlig forbruket, som VG tidligere har skrevet.

– Vi må kjenne på kroppen at det svir litt før vi tar grep

Hun tror nordmenn trenger litt tid for å justere forbruket sitt. Men det kommer til å bli nødvendig, sier hun:

– Fordi samme forbruk samtidig som det er reallønnsnedgang, er et regnestykke som går i minus. Man er nødt til å stramme inn: Enten kjøpe mindre eller rimeligere.

– Hadde vi vært 100 prosent rasjonelle mennesker, ville vi klart å stramme inn med en gang man ser tendensen. Men sånn er vi ikke. Vi må kjenne på kroppen at det svir litt før vi tar grep. Derfor ser vi blant annet at de yngste har å stramme inn fordi de mest sannsynlig er den gruppen som kjenner det først. Jo eldre du blir, jo mindre strammer du inn foreløpig.

Troen på egen og landets økonomi fremover har aldri vært svakere i løpet av de 30 årene Finans Norge har målt husholdningenes forventninger.

– Flere spørreundersøkelser viser jo at vi ser veldig mørkt på den økonomiske fremtiden, og er bekymret?

– Ja, det ser vi i egne undersøkelser og, men jeg tror de trenger tid til å oversette bekymringene til faktisk handling.

– Hva kan konsekvensen være av det?

– Det blir en seigere tur å bygge opp bufferen man burde hatt på kontoen. At den reduseres betydelig, gjør det tøffere.

– En generasjon som ikke har sett denne type rente

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, sier det er først nå renten svir:

– Jeg tror man kommer til å merke at kontoen blir spist opp av forbruket man har hatt i desember. Og at det er først nå man vil merke de doble hevingene fra Norges Bank fra høsten. Jeg tror det er mange som nok blir overrasket over hvor lite det er igjen når det gjøres opp de kommende månedene. 

– Vi ser at vi har brukt penger som om alt var normalt. Men dette er godt varslet.

– Det er en generasjon nå som ikke har sett den type rente eller inflasjon som vi har nå. Det er en forskjell på det som faktisk skjer og hva som er såkalt konsumenttillit – altså hvordan folk opplever det. Hvis en spørreundersøkelse spør om økonomien din er litt verre eller litt bedre, svarer jo de fleste litt verre, spesielt fordi prisøkningene nå rammer primærbehov som varme, mat og hus. Alle føler man har fått det litt verre. Og det blir igjen dekket i media, som gir en selvforsterkende effekt.

Chen tror Norges Bank hever renten minst en gang til, kanskje to, men mest sannsynligvis en gang til.

Se video – slik unngår du at varmen strømmer ut:

Chens sparetips

Han mener man snarest må gjøre en lite fristende oppgave – å sette opp budsjett:

– Det man bør fortest mulig gjøre er å gjøre opp forbruket i desember og se hvor mye man har i forhold til disponibel inntekt og være forberedt på at det øker ytterligere.

Mer konkret, foreslår Chen å ta opp et excelark:

– Lag et regnskap på 12 måneder, og be banken din å få renteutgifter de kommende månedene ut fra de varslede økningene. Til og med de som ikke jobber i Excel, skal klare det. Og da kan du faktisk ut dette året få et bilde av hvor mye renteutgifter vil ta av din lønnskonto. Det er et godt nyttårsforsett hvis man er bekymret eller allerede har blitt tatt på sengen.

– I gamle dager fikk du brev i posten hver gang ny endring, nå tilfaller det ofte i innboksen i nettbank. 

– Og det er ikke så ofte man går inn på den nå?

– Men det bør man gjøre. 

– Forbruket har fortsatt å øke i Norge. Bør vi slutte å kjøpe så mye og ikke ta av sparekontoen slik at renten ikke går enda mer opp?

– Jeg tror folk er forberedt på å stramme livreimen de kommende månedene. Det jeg tror mange har tenkt, er at de unner seg litt ekstra nå og dropper en sydenferie i vinterferien. Samtidig, hvis nordmenn ikke gjør det og viser seg å ha mye mer buffer for å tette forbruket, ikke er prisbevisste og driver inflasjonen videre opp, kommer renten til å øke videre. I hvert fall i mars.

Pssst! Hvordan spare penger? Gå gjennom skattekort, få bedre rente, flytte pensjonskonto og få støtte for strømsparing. Dette er bare noen av tiltakene du bør gjøre i starten av 2023 (dinepenger+).