Dette er den typiske birkebeineren

Om to uker går Birkebeinerrennet av stabelen for 77. gang. Og i skrivende stund skal over 13.000 deltagere bryne seg på den 54 kilometer lange løypa. Men hvem er han?

SLIK SÅ DET UT: Her går deltakere opp Midtfjellet i Birkebeinerrennet på ski i 2008. Foto: Geir Olsen/Birkebeinerrennet

  • Erik Haugen Aspaas
Publisert:,

Ja, for det er en mann.

– Den typiske birkebeineren er 40–50 år gammel, kommer fra Akershus, er høyere utdannet og trener cirka én time om dagen, sier Rolf Rønning til E24.

Han er professor ved høgskolen i Lillehammer, og ønsket å finne ut litt mer om deltagerne i det populære rennet. Derfor har han gjennomført en spørreundersøkelse – den seneste fra 2013.

– Ski er ikke lenger noe man driver med på bygda. Det er en urbanisert idrett nå, sier Rønning.

Videre forteller han at undersøkelsen har tatt livet av noen myter.

– Funnene våre viser at en birkebeiner ikke er en gærning som bruker all sin tid og penger på aktiviteten. Men de finnes, altså. De bare forsvinner i mengden i en slik undersøkelse, sier Rønning.

Planen var også en oppdatert oversikt fra i fjor, men på grunn av avlysningen var ikke det mulig. Dog er det planer om en ny – og informasjonen hentes inn i forbindelse med årets renn.

Her er han

Møt Arve Hilleren fra Lillehammer. Han er 48 år gammel og skal gå Birken for tolvte gang.

– Første gang jeg gikk var i 2001 etter et veddemål. Men det var artig og siden har jeg bare fortsatt, sier Hilleren.

48-åringen tikker så å si alle boksene til Høgskolen i Lillehammer når det kommer til hvem som er den typiske birkebeineren: Høyere utdannet, trener 4–7 timer i uken og har et måteholdent forhold til utstyr. Det eneste han ikke gjør er å bo i Akershus.

DEN TYPISKE BIRKEBEINER: Arve Hilleren. Foto: PRIVAT

– Drivkraften er det å ha noe å trene mot. Jeg har ikke vært med på noen andre løp i år, så dette blir sesongdebuten. Og mest sannsynlig avslutningen på den også, ler Hilleren.

For ham er det nemlig døtrene som kommer først. Både i sporet og når det kommer til utstyr.

– Jeg er ikke akkurat noen utstyrsfreak. For eksempel kjøpte jeg meg nye ski for første gang på seks-syv år nå. Og da var det fjorårsmodellen.

– Hvordan er det å gå, da?

– Det er gøy! Men det avhenger litt av formen. Butter det imot, blir man ofte litt forbannet.

I løpet av sine tolv forsøk, har Hilleren klart merket ved tre anledninger. Og drømmen, ja det er tre timer og 45 minutter.

– Formen er fin, så hvis føret er bra og skiene gode, tror jeg det er mulig. Det er i hvert fall drømmen.

Andre funn fra undersøkelsen:

- Birkebeineren har moderat med utstyr og trener meget allsidig.

- De fleste kombinerer treningen med andre interesser. Det viser seg at mange har birkebeinere i egen omgangskrets. Antakelig oppsøker man, velger og prioriterer venner som har felles interesser.

- Friluftsliv er den dominerende interessen av andre aktiviteter (80%) fulgt av reiser med 36%.

- Deltakeren er aktiv i idrettslag. 17% har treneransvar. Her er det ingen kjønnsforskjeller.

- 25% deltakere i Birkebeinerrittet drar på ferie for å trene. Kvinner gjør det oftere enn menn (34% mot 30%). De unge under 30 år gjør det oftest.

Sosialantropolog Anne Leseth. Foto: HIOA

En sær, norsk greie

Anne Leseth er sosialantropolog ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har en doktorgrad idrettsvitenskap (fra NIH) om temaet kultur og bevegelse. Hun har aldri gått Birken selv, men liker å gå mye på ski og har aktive barn i langrennsmiljøet.

– Som sosialantropolog er det et interessant arrangement. Og ganske unikt. Vi betaler penger for å gå over fem mil på ski og konkurrerer med oss selv om å få en god tid. Det handler til og med ikke om å vinne rennet, sier Leseth.

Hun har lang forsknings- og undervisningserfaring, både fra Norge og Tanzania, knyttet til ulike typer idrett- og treningskultur.

HAR SETT PÅ BIRKEBEINEREN: Professor Rolf Rønning. Foto: HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

Spontane reaksjoner Leseth har fått fra tanzanianere når hun forteller om renn som Birkebeineren, er spørrende blikk og litt undrende latter.

– Mange ser jo på det som veldig eksotisk, men samtidig uforståelig. Spesielt når det kommer til å betale for noe slikt. Det viser i hvert fall hvor godt vi har det, fortsetter Leseth.

– Hva mener du karakteriserer birkebeineren?

– Det gjelder å følge flokken. Og i så måte er Birken et meget godt eksempel. Jeg vil karakterisere det som en sosial «happening» i snø og hardt vær. Men vi må passe på, for det er store kommersielle krefter bak, som kan skape et skille – med tanke på utstyrshysteri og pengekrav.

NB! Årets renn er 21. mars.

Her kan du lese mer om

  1. Birkebeinerrennet

Flere artikler

  1. Kronprinsen går Birken

  2. – Første gangen jeg gikk Birken var det på treski

  3. Birken arrangerer for første gang halvritt for å lokke damene

  4. Annonsørinnhold

  5. Her er Birken-vinnernes beste tips før rittet

  6. Mange bedrifter med Birken-lag: - Det å samle ansatte kan være gunstig, men må ikke overdrives