Åtte av ti ønsker mer åpenhet: Vi vil vite hva kollegaen tjener

Norske arbeidstakere ønsker mer åpenhet rundt lønn, ifølge ny undersøkelse. Samtidig går det i retning av mer hemmelighold.

Strammer inn. Solberg-regjeringen ønsker å begrense innsyn i skattelistene. En ny undersøkelse viser imidlertid at de fleste nordmenn ønsker mer åpenhet rundt hva vi tjener.
  • Ida Aamodt-Hansen
Publisert: Publisert:

I dag opplever en av fire at det ikke er noen åpenhet rundt lønnen der de jobber. 46 prosent svarer at det bare er delvis åpenhet rundt dette. Det viser tall fra Arbeidslivsbarometeret til YS som ble lagt frem forrige uke.

Samtidig ønsker 86 prosent full eller delvis åpenhet om lønn på egen arbeidsplass. Bare 7,2 prosent svarer at de ønsker å holde lønnen hemmelig.

Det er særlig de som jobber i bransjer med et generelt høyt lønnsnivå som ikke ønsker åpenhet rundt lønn.

I bransjene bank/forsikring/finans og forretningsmessig tjenesteyting svarer 13,6 prosent at de overhodet ikke ønsker åpenhet rundt lønn.

Les også:Så mye må vi betale i skatt

Mindre åpenhet. Åsmund Arup Seip, forsker ved Fafo (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning), mener at det har blitt mer hemmelighold rundt lønn i Norge de siste årene:

Åsmund Arup Seip

– I Norge har det tidligere vært veldig stor åpenhet rundt lønn fordi vi har hatt en stor grad av lønnsregulering gjennom tariffavtaler der det har vært åpne lønnstabeller med faste lønnstrinn for de ulike stillingene, sier Arup Seip.

– Fra cirka 1990 har dette løsnet opp en god del. Særlig i privat sektor har lønnsfastsettelsen i større grad blitt påvirket av internasjonale trender og ikke minst amerikansk management som har åpnet for mer individuelle lønnsfastsettelser.

– Fra 1990 har det også i offentlig sektor blitt mer vanlig med innslag av lokale lønnsforhandlinger og individuell avlønning. Koblingen mellom stilling og lønnstrinn har også blitt løsere, med mulighet for større lønnsvariasjon, sier Arup Seip.

Les også:Dette bør DU spørre om på jobbintervju

Han mener at mer hemmelighold har både positive og negative sider:

– Fra arbeidsgivers side har det nok vært ønskelig å kunne motivere den enkelte med individuell lønn. For fagforeningene gjør imidlertid hemmelighold jobben vanskeligere. Organisasjonene har normalt hatt oversikt over lønnen til de ansatte og dette har vært viktig for å kunne drive lønnsforhandlinger.

– Vi har i dag et regelverk som sikrer åpenhet om lønn, sier Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Virke.

Ulike oppfatninger. Inger Lise Blyverket, leder for arbeidslivspolitikk i Hovedorganisasjonen Virke, sier at det godt kan være at det er ulike oppfatninger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere hvorvidt det er ønskelig med mer åpenhet om lønn.

– Imidlertid har vi i dag regelverk som sikrer åpenhet om lønn der det er nødvendig for å sikre likebehandling og unngå diskriminering. Det gjelder regler innført i forbindelse med vikarbyrådirektivet som sikrer de innleide innsyn i lønnsbetingelsene i innleievirksomheten og tillitsvalgte i innleiebedriften innsyn i lønnsvilkår for den innleide, sier Blyverket.

– Det gjelder også regler både i diskrimineringsregelverket og arbeidsmiljøloven som gir grunnlag for innsyn i lønnsbetingelser dersom det er begrunnet mistanke om diskriminering, sier Blyverket til Dine Penger..

Hun påpeker at lønnssystemene i Norge er svært forskjellige fra sektor til sektor:

– Dette avhenger nok både av tradisjoner og kultur på den ene side og av eksempelvis konkurranseforhold på den andre. Ulike lønnssystemer og ulike grader av individuell vs objektiv lønnsfastsettelse kan være vel forankret i ulike virksomheter, og det er derfor ingen grunn til å mene at det ene systemet mot det andre er mer eller mindre uheldig, sier Blyverket.

Les også:92.000 slapp å betale restskatten sin

Stenger skattelistene. I regjeringserklæringen som Høyre og Frp la frem tidligere i høst, skriver de at de ønsker å begrense innsyn i skattelistene. Det innebærer blant annet at alle som blir søkt på i skattelistene, skal få melding om hvem som søker på dem.

Les kommentaren:Gi oss lister for å kontrollere skattesystemet

– Bruken av skattelister har en mer samfunnsmessig side og kan bidra til å skape åpenhet rundt inntekter for eksempel til personer som har en spesiell rolle i samfunnet, sier Åsmund Arup Seip.

Inger Lise Blyverket i Virke sier at hun ser at det kan være klokt å vurdere en innstramming:

– Blant annet gjelder det muligheten kriminelle har til å bruke listene til å finne ofre for identitetstyveri, innbrudd og så videre.

Jorunn Berland, leder i YS (Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund)

Ønsker mindre lønnsforskjeller. Samtidig som åpenheten om lønn blir mindre, svarer hele 85,2 prosent i undersøkelsen fra YS at de ønsker enten uendrede eller mindre lønnsforskjeller i samfunnet. Kun 9,3 prosent ønsker større lønnsforskjeller.

– Små lønnsforskjeller er tydeligvis populært ettersom ni av ti ønsker uendrede eller mindre lønnsforskjeller fremover. Nå øker imidlertid lønnsforskjellene, og parallelt ser vi at utviklingen går på tvers av folk hva folk ønsker - det blir mindre åpenhet om lønn, sier YS-leder Jorunn Berland.

Samtidig mener hun at vi må tåle noen lønnsforskjeller:

– For eksempel skal det å ta utdanning, samt ta på seg risikabelt eller ansvarsfullt arbeid, selvsagt belønnes. Spørsmålet er snarere hvor store forskjeller den norske modellen tåler. Vi trenger åpenhet rundt disse spørsmålene for å ha et grunnlag å diskutere ut i fra, sier Berland.

Les også:Dette betyr det blå statsbudsjettet for din lommebok

Om undersøkelsen: Arbeidslivsbarometeret er gjennomført som spørreundersøkelsen av TNS Gallup for YS. 4755 personer mellom 18 og 67 år er spurt. Undersøkelsen er gjennomført som webspørreundersøkelse fra TNS Gallups galluppanel. Hele undersøkelsen finnes her. (PDF for nedlasting)

Følg Dine Penger på Facebook!

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Valuta

Flere artikler

  1. Ny lovendring fra nyttår: Du får rett til å vite kollegenes lønn

  2. Flere frykter roboter vil ta jobben

  3. Betalt innhold

    Flere frykter roboter vil ta jobben

  4. Hvorfor når ikke flere kvinnelige jurister til topps?

  5. Lovfestet rett til betalt ammefri fra nyttår: Nå får du lønn for å amme!