Her vil boligprisene stige i 2014

Norske boligpriser har bremset kraftig opp i høst, men vi går ikke mot noen boligkrise. Flere kommuner vil oppleve vekst og stigende boligpriser i 2014 viser ny analyse.

Stor boligprisvekst: Lille Rennesøy utenfor Stavanger er en av kommunene der prisene er ventet å stige mest i 2014. Kommunen hadde høyest økning antall husholdninger i fjor, noe driver prisene oppover.
  • Nanna Johannessen
Publisert:

Litt opp. I 2014 forventes boligprisene i Norge å stige med mellom to og fire prosent, ifølge Huseiernes Boligindikator (HBI), som er utarbeidet av Analyseselskapet Ny Analyse i rapporten «Boligmarkedet 2014».

VG/Dine Penger kan her presentere 20 kommuner som ifølge Huseiernes Landsforbund vil oppleve over fire prosent stigning i boligprisene i 2014, og 20 kommuner hvor det kan bli prisnedgang eller nær nullvekst i boligprisene.

Mangler 8500 boliger. Rapporten viser at det mangler 8500 boliger i Norge i 2014. Og der boligmangelen er høyest, er også prisveksten ventet å bli størst.

På disse stedene holder boligbyggingen ikke tritt med befolkningsveksten, noe som fører til press på boligprisene.

  • Oslo: 2200 nye boliger
  • Rogaland: 800 nye boliger
  • Trøndelag: 500 nye boliger

Det skyldes en kombinasjon av et godt arbeidsmarked, høy innbyggervekst og god kjøpekraft.

Dyrere å bygge. Den største boligetterspørselen kommer i de sentrale områdene rundt de store byene der det er befolkningsvekst og økende etterspørsel etter arbeidskraft.

Aller sterkest prisvekst er ventet i randkommunene rundt de store byene. I randsonen er det gjerne rekkehus og mindre eneboliger som har den sterkeste prisveksten. Mer balansert prisutvikling med mulighet for prisfall kommer i mindre sentrale områder hvor det er svak eller negativ befolkningsvekst.

Høye kostnader: Administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes landsforbund mener strenge regler får ta sin del av kostnaden: - De siste årene har de strenge kravene fordyret prisen på nye boliger med rundt 20 prosent av prisøkningen. Myndighetene jobber nå med en ny teknisk forskrift, som vi håper vil være forenklende og dermed gjøre det billigere å bygge, sier Batta.

Rapporten konkluderer med at vi fortsatt har høye boligpriser i Norge og at det stort sett er grei omsetningstakt. Mange objekter omsettes fortsatt svært godt i markedet da kjøpekraften er høy, men markedet er selektivt.

Administrerende direktør Peter Batta er bekymret over kostnadene ved å bygge nye boliger:

– Det blir stadig dyrere å bygge nytt, og det skyldes høye tomtepriser, lav effektivitet i byggebransjen og stadig strengere krav og forskrifter til nybygg. De siste årene har de strenge kravene fordyret prisen på nye boliger med rundt 20 prosent av prisøkningen. Myndighetene jobber nå med en ny teknisk forskrift, som vi håper vil være forenklende og dermed gjøre det billigere å bygge, sier Batta.

To til tre prosent. Partner Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret er enig i Huseiernes landsforbunds prognose om to til fire prosent prisstigning neste år.

– Vår offisielle prognose er to til tre prosent, så det stemmer godt overens. Prisfallet vi har hatt i høst skyldes kravet til egenkapital, bankenes krav til soliditet, at Husbanken har vært tom siden august og at mange foreldre er blitt mer skeptiske til å hjelpe barna på grunn av negativt fokus på boligmarkedet, mener Øye.

Han understreker at effekten av prisfallet vil dempes gjennom 2014.

Ingen krise i 2014. – Husbanken fylles igjen opp, og jeg tror norske foreldre i økende grad vil bidra til å hjelpe barna sine. Det vil dempe effekten av prisfallet. Det blir ingen krise i norsk økonomi i 2014, sier han.

Ifølge leder Tormod Boldvik i Norges Eiendomsmeglerforbund er også deres prognoser for 2014 positive.

– Nå på slutten av året har det vært et boligprisfall, men likevel har gjennomsnittlig boligpris steget med fem prosent fra 2012 til 2013. Vi tror dette fallet vil utjevnes utover i 2014, og regner med at prisgjennomsnittet vil stige mellom null og to prosent i 2014 i forhold til 2013, sier Boldvik.

Mandag 6. januar kommer boligprisen for desember 2013. Du kan følge fremleggelsen på Dine Penger og E24.

Ås og Andøy: Dette sier ordførerne

De er begge ordførere i hver sin kommune – den ene i en fraflyttingskommune i Nordland, den andre i en vekstkommune i Akershus.

Nedgang og vekst: Ordfører Jonni H. Solsvik (H) i fraflyttingskommunen Andøy (til venstre) og ordfører Johan Alnes (Ap) i Ås kommune.


– Det er hyggelig å være en attraktiv kommune, men det er også kostbart, sier ordfører Johan Alnes (Ap) i Ås kommune.

Han viser til at det nye universitetet for miljø – og biovitenskap (NMBU), bestående av Norges veterinærhøgskolen og dagens UMB nok er grunnen til at hans kommune trekkes frem som en kommune med god vekst i det kommende året.

Har tomter. – Vi forventer at de som skal jobbe i tilknytning til universitetet også ønsker å bosette seg nærmere arbeidsstedet, og vi har godt med tomter å bygge på. I tillegg er vi fornøyde med at kollektivtrafikken mellom Ås og Oslo forbedres, sier Alnes til VG.

Ordfører Jonni H. Solsvik (H) i Andøy kommune er tydelig på at kommunen står overfor store utfordringer i forhold til befolkningsutvikling.

– Vi er en kommune som har hatt en negativ befolkningsvekst i en årrekke, og det skyldes åpenbare årsaker. Omlegginger i forsvaret og fiskeri-industrien har hatt stor betydning, sier Solsvik.

Mye optimisme. Han understreker at det likevel er mye optimisme i kommunen.

– Andøy er en fantastisk flott kommune, og det skjer mye spennende og positivt her. Vi opplever faktisk også at det er for lite boliger her for dem som velger å slå seg ned her. Samtidig ønsker vi å fokusere på de mulighetene som ligger foran oss for at denne utviklingen skal snu, for eksempel ved å etablere attraktive arbeidsplasser, sier han.

Slik er kommunene rangert

  • I Norge er det 429 kommuner, alle med ulik størrelse, næringsliv og utfordringer. I små kommuner er boligmarkedet begrenset og det gir derfor liten mening å uttale seg generelt i slike tilfeller. Derfor er det kun sett på kommuner med flere enn 2000 innbyggere.
  • Kommunene er rangert basert på faktorer som inngår i HBI, det vil si byggeaktivitet, befolkningsvekst, kjøpekraft og forventninger.
  • I sterke kommuner finner vi generelt god vekst i antall arbeidsplasser og lav arbeidsledighet. Her er det god tilgang på arbeid, god utvikling i kjøpekraft og knapphet på gode bosteder.
  • I områder med nedgang i befolkning er det sjelden knapphet på bolig og tomter. Det gir lite aktivitet i boligmarkedet og svak prisutvikling.
  • Utviklingen i boligbehov i fylkene baserer seg på befolkningstrender som sentralisering, innvandring og husholdningsdannelse.
  • Kommunene er rangert basert på de ulike indikatorene, og vektet sammen til en endelig topp/bunn-plassering.

Kilde: Markedsrapport, Huseiernes Landsforbund «Boligmarkedet 2014».

Følg Dine Penger på Facebook!

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Eiendom

Flere artikler

  1. Prisene på borettslagsleiligheter falt i desember

  2. Boligprisene falt 0,9  prosent i desember: Denne boligtypen faller mest i pris

  3. 10 vinnertips i boligmarkedet

  4. Økt optimisme i boligmarkedet

  5. Varsler mer fleksible boliglånsregler: Siv Jensen: - Kan være forsvarlig med 10% egenkapital