Vi planlegger å bruke rekordmye penger på sommerferie i år

Nordmenn har doblet pengebruk i forbindelse med sommerferien fra to år siden, viser Ferratum Group sitt sommerbarometer for 2018.

REISER MER I NORGE: Innenlandsreiser slår utenlandsreiser i årets sommerbarometer fra Ferratum. Innenlandsreiser er på topp over listen med aktiviteter vi planlegger å bruke mest penger på, mens utenlandsreiser ikke når topp fem. Her fra Ramberg i Lofoten.

Foto: Marianne Løvland NTB scanpix
Publisert:

Nordmenn planlegger å bruke 68,5 prosent av disponibel inntekt, det vil si husholdningens samlede månedlige inntekt etter skatt, på sommerferie i år. Vi topper dermed den ferske statistikken fra finske Ferratum Group, en leverandør av banktjenester og digitale forbrukslån, hvor 22.000 respondenter fordelt på 18 land har svart.

Blant alle landene i Ferratums undersøkelse har nordmenn desidert høyest betalingsvilje for hotell. 99,4 prosent svarer at de er villig til å betale mer enn 1.000 kroner for en natt på hotell.

Pengebruk i forbindelse med sommerferien øker dessuten kraftig fra tidligere år. I 2016 oppga nordmenn et forbruk på 31 prosent og i 2017, 44 prosent.

Norge ligger langt over det internasjonale gjennomsnittet på 47,2 prosent. I våre naboland Sverige og Danmark er også relativt forbruk langt lavere. Svenskene oppgir et forbruk på 37,9 prosent og danskene 52,9 prosent.

– Lag feriebudsjett!

DNB har gjort sin egen undersøkelse av nordmenns ferieforbruk. Også denne undersøkelsen viser at vi planlegger å øke forbruket knyttet til sommerferie i år. Undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos for banken, viser at nordmenn skal svi av 52,2 milliarder på årets sommerferie. Det betyr at den norske husstanden i snitt skal bruke 22.090 kroner på ferie, en økning på 12 prosent fra i fjor.

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB tror økningen skyldes en forbedring av norsk økonomi.

– LAG BUDSJETT: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB har ett klart råd.

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Arbeidsledigheten er nå tilbake på et normalt nivå og den ser ut til å fortsette nedover. De som er i arbeid har opplevd en inntektsvekst, og med en fortsatt lav rente betyr det mer å rutte med, sier Sandmæl.

Hun oppfordrer imidlertid til å passe på slik at forbruket ikke sklir helt ut.

– Ferie topper nordmenns sparemål, så at folk prioriterer pengesekken sin på det forstår jeg godt. Men pass på så du ikke sitter igjen med minus etter ferien.

Sandmæls klare råd er å lage feriebudsjett.

– De vanligste postene i et feriebudsjett er bo, transport, mat og drikke, og eventuelt shopping. Sett pengene på det du ønsker å prioritere. Vil du spise mye ute på restaurant, må du kanskje kutte bokostnadene, råder hun.

– Ta en økonomisk helsesjekk

Forbrukerøkonomen har også et klart råd for hva ferie- og skattepengene kan brukes til:

– Har du dyre smålån, er det viktig at disse ikke fortsetter å vokse gjennom sommeren. Bruk derfor ferie- og eventuelt skattepengene til å kvitte deg med det. Fyll også gjerne på bufferkontoen.

Les også

Økonomer om BNP-tall: – Øker sannsynligheten for renteheving

Som Sandmæl nevner har veksten i norsk økonomi tatt seg betraktelig opp, og de fleste venter nå at Norges Bank vil heve styringsrenten etter sommeren. Det betyr at perioden med rekordlave norske renter kan være forbi, noe nordmenn kan komme til å merke på lommeboken. Sandmæl oppfordrer til å forberede seg på renteheving ved å lage sin egen fastrente.

– Det er bedre å venne forbruket ditt til en høyere rente allerede nå og samtidig få betalt ned ekstra på lånet. For noen kan en renteheving komme som et sjokk, for andre vil det bety en justering av forbruket. Det avhenger helt av din økonomiske situasjon. Det kan derfor være lurt å ta en økonomisk helsesjekk. Hvor mye renteheving vil økonomien din tåle?

– Kommer du dårlig ut av den økonomiske helsesjekken bør du bruke av ferie- og skattepengene for å komme økonomisk ovenpå, råder forbrukerøkonomen.

Finansierer ferie med forbrukslån

Lave renter har bidratt til at nordmenn har tatt opp svært mye gjeld. Husholdningsgjelden i Norge er nå i snitt på 225 prosent av tilgjengelig inntekt, ifølge Finanstilsynet. Det er dobbelt så høyt som i land som USA, Finland og Tyskland.

Mange har uttalt bekymring for nordmenns høye gjeldsgrad, deriblant Finanstilsynet, Det internasjonale valutafondet og Norges Bank.

Samtidig fortsetter veksten i forbrukslån. Utlånene økte med 11,4 prosent i fjor, viser en fersk utgave av Finanstilsynets «Finansielt utsyn»-rapport. Ved utgangen av 2017 hadde nordmenn forbrukslån for rundt 106 milliarder kroner.

Forsker Christian Poppe ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sett på statistikk for nordmenns feriefinansieringsvaner fra tidligere år. Basert på dem påpeker han at mange finansierer ferien sin med usikrede lån.

– Det er selvsagt helt legitimt. Men man må ha en god plan for nedbetaling av slik gjeld. Ellers kan det gå galt, sier Poppe.

Han viser til at andelen med betalingsproblemer, som generelt var syv prosent i 2017, er noe høyere blant dem som kun har kredittkortgjeld (9 prosent) og kun forbrukslån (11 prosent), mens andelen betalingsproblemer blant de med både kredittkortgjeld og forbrukslån er på hele 27 prosent.

– Det beste rådet jeg tror man kan gi til folk som skal på ferie er å være forsiktige med, og helst unngå, å basere ferien på usikret kreditt. Hvis man gjør det, må man ha en realistisk plan for nedbetaling innen rimelig tid, sier Poppe.

Les også

Fortsatt knalldyr Europa-ferie

Les også

Kraftig vekst i mislighold av forbrukslån

Les også

Undersøkelse: Mange nordmenn får trøbbel ved rentehopp

Her kan du lese mer om