Nå kan det bli større forskjeller mellom lavpriskjedene

En masteroppgave fra NHH viser at billigkjedene kan få unormalt sprikende priser de neste ukene. Professor Øystein Foros er spent på om det blir slik også i år.

Det er en kjent sak at lavpriskjedene følger hverandre tett.

På VGs julematbørs fra i fjor, der handlekurven var på omtrent 2200 kroner, skilte syv kroner mellom vinneren Oda og fjerdeplassen Kiwi.

De neste ukene er det grunn til å tro at prisene vil variere i langt større grad. Det viser en masteroppgave fra NHH, levert våren 2021.

– Man har sett dokumentasjon på det fra andre år også, men det fremkommer veldig tydelig i denne oppgaven, sier professor Øystein Foros som var veileder for masterstudentene Halvar Helgø og Thea Celine Kilstad.

Studentene samlet inn prisene i de tre lavpriskjedene Rema 1000, Extra og Kiwi ved 10 ulike tidspunkt rundt 1. februar 2021.

I slutten av januar 2021 lå totalprisen på de 160 produktene i handlekurven svært tett rundt 5100 kroner.

I «prisvinduet» 1. februar hoppet prisene med ulik kraft, før de ble presset ned igjen til samme nivå etter noen uker.

– Det vi så var at noen kjeder satt opp prisene med én gang, mens andre lot de være relativt like som før prisvinduet. Og relativt kort tid etter vinduet justerte alle prisene ned til det laveste nivået, sier Helgø.

VG og E24s ferske pristest i forbindelse med prisvinduet 1. februar i år viser nettopp dette.

Mens handlekurven på 31 varer økte med rundt 10 prosent over natten for både Rema 1000 og Coop Extra, holdt Kiwi prisene i ro.

Mistenker ekstra oppmerksomme kjeder

I perioden etter prisvinduet var det betydelige forskjeller mellom lavprisaktørene.

Prisovervåkningen til NHH-studentene viste at Kiwi økte prisene minst, mens handlekurven hos både Rema 1000 og Extra økte med 200 kroner mer på det meste.

Rema-prisene falt imidlertid raskt ned igjen, mens Extras priser ble liggende på det høye nivået noe lenger.

Øystein Foros er spent på å se hvordan dette blir i år.

All oppmerksomheten rundt prisjusteringene 1. februar gjør at han tror kjedene vil være ekstra oppmerksomme på hverandre.

– Min gjetning er at de vil være mer påpasselig med ikke å ligge betydelig over konkurrentene i år. Hvis Extra har ekstra høye priser i en lengre periode i år, vil de få mye tyn.

Prisjegeravtale avsluttet

Utgangspunktet for de to NHH-studentenes masteroppgave var at de ønsket å undersøke om dagligvarekjedene fortsatt overvåker hverandres priser, og finne ut hvilke incentiver lavpriskjedene har til å gjøre dette.

Bakgrunnen var at prisjegeravtalen som kjedene hadde med hverandre ble avsluttet høsten 2020.

Da varslet Konkurransetilsynet gigantiske gebyrer, på totalt 21 milliarder kroner. Tilsynet mente at prisovervåkningen hadde vært så koordinert at det tilsvarte ulovlig priskoordinering som kan ha gitt høyere matvarepriser til forbrukerne.

Saken er påklaget og ikke avgjort.

Men det tok ikke lang tid fra avtalene om prisovervåkning ble avsluttet, til prisjegere ble observert i dagligvarebutikker igjen.

– Prisene er tilgjengelig i hyllene. For dagligvareaktørene er det ingen annen måte å følge med på konkurrentenes priser på enn å gjøre det selv. Og vi ser jo beviset på at det skjer når store handlekurver har klin lik pris i tester, sier Foros.

Sjekker priser kontinuerlig

Coops kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis poengterer at de er avhengig av å være konkurransedyktig på pris for å vinne kampen om kundene.

– Vi følger derfor nøye med på konkurrentene i markedet for å sikre at vi er billigst. Dette er en kontinuerlig jobb ettersom priser går opp og ned omtrent på daglig basis.

Han sier det ikke blir noen endring i frekvensen for perioden vi nå går inn i.

Bård Gultvedt, direktør næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, sier at Kiwi følger med på prisene hos deres konkurrenter «for å være prisledende til enhver tid».

Rema 1000 svarer at «vi jobber hver dag for å tilby våre kunder laveste pris, som bla. forutsetter at vi følger tett med på våre konkurrenter».