Mener rettsstaten svikter ofre for ID-tyveri

Jusekspert er kritisk til hvordan rettssystemet behandler ofre for identitetstyveri. – Når det allerede ligger en straffesak om ID-tyveri, bør det som hovedregel ikke reises en erstatningssak mot offeret.

KRITISK: – Slike saker viser at systemet svikter i alle ledd, sier Marte Eidsand Kjørven om ID-tyveri.

Københavns Universitet/Cecilie Pedersen
Publisert:,

– Slike saker viser at det svikter i alle ledd. Det finnes ingen offentlige organ ofrene kan henvende seg til for å få hjelp dersom de ikke har råd til advokat, sier Marte Eidsand Kjørven, førsteamanuensis i privatrett ved Universitetet i Oslo.

Kjørven arbeidet også med ny finansavtalelov i Lovavdelingen i Justisdepartementet.

Lørdag skrev E24 om Shadi Maleki Ghozlo som fikk identiteten sin frastjålet i 2015. Svindleren bestilte en kodebrikke fra DNB og tok opp lån for 1,4 millioner kroner hos mange forbrukslånsbanker i hennes navn.

Nå krever bankene tilbakebetalt pengene sine – fra henne.

Les også

Shadis historie forteller at noe må være galt med systemet

UiO

Kjørven er kjent med Ghozlos sak, og beskriver den som komplisert. Hun har lenge vært kritisk til dagens finansavtalelov fordi den åpner opp for at ofre for ID-tyveri selv må stå erstatningsansvarlige.

– Vi har en generell erstatningsregel som sier at hvis du har opptrådt uaktsomt, så er du erstatningsansvarlig, sier hun.

Kombinasjonen av aggressive kreditorer, liten mulighet for rettshjelp, ofre fra svakerestilte grupper og forbrukslånsbankenes utlåns- og innkrevingspraksis resulterer i et større strukturert problem, mener hun.

Les også

Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

– Særlig sårbare personer

– Alle mennesker kan bli utsatt for svindel, men de sakene som ender i domstolene, gjelder ofte personer som av ulike grunner er særlig sårbare, sier Kjørven.

Hun legger til hvilke personer dette gjelder.

– Det kan for eksempel være utlendinger som nettopp har kommet til Norge. I familier der en ektefelle eller samboer svindler den andre, er det ofte andre utfordringer i tillegg til de økonomiske, som for eksempel at den som har utført svindelen lider av spillavhengighet eller har rusproblemer. Så blir ofrene møtt av aggressive kreditorer.

– Det er vanskelig for bankene å kreve tilbake penger fra personen som har utført tyveriet, fordi de for eksempel sitter i fengsel, sier Kjørven.

Hun mener også at måten ofre for ID-tyveri blir møtt i rettssystemet, er tegn på et større strukturelt problem. Kredittbankene har ofte en innkrevingspraksis som i disse sakene også rammer folk som aldri har ønsket å ta opp lån.

– Når det allerede ligger en straffesak om ID-tyveri, bør det som hovedregel ikke reises en erstatningssak mot offeret, sier Kjørven.

Les også

Rajeh tok ID-svindleren på fersken

Liten mulighet for rettshjelp

– Vi har en rettshjelpsordning som ikke dekker slike type saker.

Mange har ikke råd til å kjøpe advokattjenester, og møter derfor i Forliksrådet uten rettshjelp. Her møter de advokater som kan skilte med flere seire i domstolene.

ID-tyveri-forsikring som dekker 150.000 av saksomkostningene inkludert rettshjelp, kommer du ikke særlig langt med, ifølge Kjørven.

– Ofte rammes folk som er i økonomisk uføre fra før, som ikke har råd til denne forsikringen og som ikke vet at forsikringen eksisterer. Så blir du ofte saksøkt av flere banker samtidig.

Les også

Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

Tror det er mørketall

Flere medier har skrevet om ofre for ID-svindel de siste årene, og om hvordan ofrene etter runder i rettssystemet har endt opp med å måtte tilbakebetale store summer.

Kjørven frykter at tallene er enda større.

– Det er helt umulig å få innsyn i hvor mange slike saker som har vært oppe i Forliksrådet. Derfor er det heller ingen mulighet å si hvor mye slike saker koster samfunnet.

Hun har funnet 53 saker om misbruk av BankID i domstolene. I 47 av disse er det banken som har fått medhold. De fleste av disse dommene har hun fått ved henvendelser til domstolene, da de ikke er tilgjengelig på nett via Lovdata.

– Det er kun bankene som sitter på tallene, sier Kjørven.

Kjørven forteller også at heller ikke Finanstilsynet har oversikt over antall saker. I motsetning til svindel med betalingstjenester, har bankene ingen plikt til å rapportere antall saker der lån er betalt ut basert på misbruk av BankID.

For Kjørven er mangelen på åpenhet rundt saker i Forliksrådet og i domstolene problematisk.

– Det blir da svært vanskelig å vite omfanget av problemet og å undersøke hvordan sakene blir behandlet. Det i seg selv er et rettssikkerhetsproblem, sier hun.

Les på E24+ (for abonnenter)

Norges viktigste biotek-investorer

Les på E24+ (for abonnenter)

Slik avgjør du om en aksje er dyr eller billig