Kravet om egenkapital kan skjerpes
Onsdag kan Finanstilsynet komme til å skjerpe kravene om egenkapital ved boligkjøp. - Det vil øke klasseforskjellene, advarer eiendomsbransjen.
Forventningene øker i forkant av Finanstilsynets pressekonferanse onsdag denne uken:
Stadig flere venter nemlig at tilsynet vil trappe opp kravene til egenkapital til når lånekunder skal kjøpe bolig.
Flere E24 har snakket med tror det kan dreie seg om å heve kravet til 20 prosent, fra dagens nivå på 10 prosent.
LES OGSÅ: Elin Ørjasæter vedder en flaske vin på at Finanstilsynet strammer inn.
En viktig grunn til disse forventningene, er tilsynssjef Morten Baltzersens nylige uttalelse om at det kan bli innført strengere regler i et forsøk på å stanse en boligboble.
- Jeg er ikke i en situasjon der jeg kan slå fast at det er en boble, men jo lengre denne utviklingen fortsetter, jo lengre det går, jo større er sjansen for en boble, sa Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen til Bloomberg.
I forkant av pressekonferansen er Finanstilsynet tilbakeholdne med å kommentere saken.
- Baltzersen er opptatt, og jobber med forberedelser til det som skal legges frem i morgen. Dette vil typisk være et tema for pressekonferansen, sier en informasjonsmedarbeider til E24 tirsdag på spørsmål om forventningene til økte egenkapitalkrav.
- Forsterker klasseforskjeller
Finn Tveter, jurist og direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund (Nef), mener det er svært uheldig dersom kravet til egenkapital økes utover dagens nivå på 10 prosent.
- Det vil forsterke klasseforskjellene, og er direkte usosialt, sier Tveter til E24.
Særlig for dem som i dag står utenfor boligmarkedet, vil det skape problemer.
- De vil få store utfordringer med å i det hele tatt komme seg inn i markedet. Mange har store studielån, og vil bruke årevis på å opparbeide seg en positiv egenkapital som er stor nok til å møte kravet, dersom de ikke kan få hjelp fra ressurssterke foreldre.
Blir «vanskeligstilt»
«Løsningen» finner mange i den statlige Husbanken, som skal bistå kommunene i arbeidet med «bosetting av vanskeligstilte i boligmarkedet».
Ved å øke kravet til boligkjøpernes egenkapital, skyves stadig flere over i denne gruppen.
- Det fremstår som et paradoks, for mange av Husbankens kunder i dag er egentlig mennesker som skal klare seg selv, sier Tveter.
Samtidig som myndighetene vedtok å øke egenkapitalkravet i mars i fjor, vedtok man å øke rammene til Husbanken fra 15 til 20 milliarder i året, skriver Ole Røgeberg ved Frisch-senteret i en artikkel om det norske boligmarkedet.
Dermed krever staten med en hånd (Finanstilsynet), og gir med den andre (Husbanken), forklarer Tveter.
- Det er en underlig utvikling. Det er ikke et mål i seg selv å få så mange som mulig over i Husbanken. Det bør heller være et mål at man gjennom utdanning og annen skolering setter seg selv i stand til å jobbe et sted, og dermed betjene et lån.
Ved å gjete låntakere over til Husbanken, overføres dessuten en risiko fra private banker til det offentlige.
- Staten tar på seg en unødvendig boligrisiko. Det blir helt feil, når vi har et banksystem som er fullt kompetent til å vurdere om vedkommende kan betale. Kredittvurdering er bankenes fremste oppgave, og det er noe vi fortsatt hovedsaklig bør overlate til bankene.
- Må øke boligbyggingen
Han understreker at han forstår at myndighetene ønsker å bremse veksten i boligprisene.
- Men det må skje ved hjelp av effektive grep: En langt bedre løsning vil være å øke boligbyggingen, og ha et bedre samarbeid mellom staten og entreprenørene.
Ved å innføre økt egenkapitalkrav, blir det mindre rom for individuell vurdering av bankkundene, mener Tveter.
Resultatet blir at for mange skjæres over én kam, og folk med god betalingsevne skyves ut av et lånemarked de egentlig burde fått ta del i.
- Etter mange års studier vil mange ha flere hundre tusen med lån, men likevel god betalingsevne. Dette må de bankansatte få vurdere fra tilfelle til tilfelle, for å fange opp faktorer som en fastsatt prosentsats fra Finanstilsynet ikke gjør.
Han får støtte av styrelederen i forbundet, Christian Dreyer.
- I den grad det er hold i disse spekulasjonene om strengere krav, så håper jeg at det fortsatt kreves at bankene skal ta en forsvarlighetsvurdering. Det er mye viktigere enn å ha en sats, som ofte rammer blindt og feil, sier Dreyer til E24.
- Hvis du har en person som har trygg og solid inntekt, og god sikkerhet, er det uinteressant om man låner 70, 80 eller 90 prosent av boligens verdi.
Onsdag klokken 10.30 legger Finanstilsynet frem sin rapport «Finansielle utviklingstrekk 2011». E24 dekker saken.
