Oslo vurderer skatte-pisk mot boligspekulanter i kamp mot tosifret prisvekst

Men byråden for byutvikling avviser at boligmangel er hovedgrunnen til prishoppene som truer boligdrømmen til stadig flere av innbyggerne.

VURDERER FLERE BOLIGTILTAK: Byråd for byutvikling Arild Hermstad (MDG), her avbildet ved siden av byrådsleder Raymond Johansen (Ap)
  • Karl Wig
Publisert:

Hver kvadratmeter i Oslo koster nå 81.000 kroner i snitt, ifølge de nyeste tallene – og gjennomsnittsboligen har en prislapp på 5,5 millioner kroner.

Det er resultatet etter nok et år med bratt prisutvikling: Eiendom Norge måler tolv prosent dyrere Oslo-boliger gjennom corona-året 2020, som var preget av sterk etterspørsel og kriselave renter.

Markedet viste heller ingen tegn til å bremse inn i det nye året: Desember, en måned som vanligvis bringer med seg prisfall, så Oslo-prisene bykse nye 1,9 prosent.

Arild Hermstad (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, forsikrer at utviklingen også uroer ham.

I et intervju med E24 varsler han at flere tiltak nå vurderes – deriblant eiendomsskatt på sekundærboliger for å skremme vekk boligspekulanter, kommunale samarbeid med flere utbyggere, og «minst» 3.000 regulerte nyboliger i hvert år fremover.

Les også

Boligtopp frykter barnløs hovedstad: – Må bruke prevensjon

– Prisene vokser for raskt

– Prisene vokser for raskt, og gjør at terskelen for å komme inn på boligmarkedet bare blir høyere og høyere, vedgår Hermstad.

– Dette er ikke en utvikling vi er glade for.

– Har dere gjort nok for å unngå utviklingen?

– Vi har gjort veldig mye siden vi kom til makten i 2015. Og vi har klart å levere et antall boliger som matcher befolkningsveksten i Oslo, svarer byråden.

Han viser til over 17.000 ferdigstilte boliger i Oslo siden 2016. Forutsatt to personer i hver nye bolig, har dette vært nok til å ta unna befolkningsveksten på cirka 35.000 personer de siste fem årene, fremholder Hermstad.

Men så var det utviklingen i boligprisene, da – som ifølge Eiendom Norges siste statistikk har vokst med 42 prosent i Oslo i denne perioden.

Til sammenligning er prisene opp 15 prosent i Bergen, og 16 prosent i Trondheim.

Les også

Ser «flokkmentalitet» i boligmarkedet: – Det er litt skummelt

2021-varsku: – Håper vi tar feil

Økonomer og andre spåmakere ser ingen umiddelbar knekk for Oslos bratte boligpris-kurve. Flere spår nær tosifret prisvekst også i 2021.

Eiendom Norges anslag er 9,5 prosent. Direktør Henning Lauridsen fastholder at byen sårt trenger flere boliger:

– Den sterke prisveksten vi har sett gir håp om at flere boliger blir bygget fremover, men dette vil jo ikke skje på en stund. På kort sikt kan ikke Oslo reddes av økt boligtilbud, sier Lauridsen til E24.

Fortsatt rekordlave renter og bedre økonomi som følge av at coronaviruset gjør oss alle til hjemmesittere, fungerer som ekstra bensin på boligbålet, mener meglertoppen – og tilsier at boligprisveksten i Oslo blir såpass høy også i år.

– Jeg håper definitivt vi tar feil, sier Lauridsen.

– Ideelt sett bør jo boligprisveksten ligge rundt lønnsvekst og inflasjon, legger meglertoppen til.

Direktør Per Jæger i Boligprodusentene tror også prisveksten vil fortsette. Han advarer om at bolig er i ferd med å bli så dyrt at Oslo-folk rett og slett må droppe å få barn, om de skal ha råd til å bli boende i byen.

Og Jæger gir Oslo-politikere over hele det politiske spekteret hovedansvaret for at det har blitt slik, med det han mener er manglende boligreguleringer.

Les også

Hun fikk rett om boligprisene i corona-året 2020. Nå går hun mot ekspertflokken igjen

– Later som at boligtilbudet er den viktigste grunnen

Den kritikken preller av byutviklingsbyråden:

– Det som er problemet med både Per Jæger og andre i eiendomsbransjen, er at de later som at tilbudet av boliger er den viktigste grunnen til økte boligpriser. Men det handler også om rentenivåer, at boliger blir spekulasjonsobjekter og trender fra andre store europeiske byer. Boligprisveksten i Oslo har veldig mange årsaker.

– Men er ikke boligmangel den viktigste?

– Jeg tror det er mindre viktig enn Jæger hevder. Det er bare å se på utviklingen de siste fire årene: Vi har fått tilført boliger i tritt med befolkningsveksten, men prisene har likevel steget, sier Hermstad.

Han mener det heller er nullrenten fra Norges Bank som er «den viktigste forklaringen».

– Det at veldig mange nå velger å sette pengene i bolig, sender prisene opp. Det tror jeg er hovedgrunnen. I tillegg kommer skattemessige forhold og rentefradrag.

– Forhold dere ikke kan gjøre noe med?

– Mye er jo nasjonal politikk, men noe kan gjøres i kommunen. Kanskje vi kunne hatt en eiendomsskatt på sekundærboliger, som gjorde det mindre gunstig å kjøpe boliger nummer to.

– Det er noe dere vurderer?

– Ja, det er noe vi utreder i byrådet. Det er ellers et problem at grunneiere i en del tilfeller sitter lenge på tomtene før de tar i bruk reguleringsplanen. Der kunne man også tenkt seg skatteincentiver.

Les også

Meglere melder om «kuppe»-trend: – En kaotisk situasjon

– Det er bare å sette i gang

– Nyboligbyggere har i flere år sagt at de har spadene klare, men at de venter på Oslos politikere. De beskriver dere som den store sinken og gir dere skylden for at folk ikke har råd til bolig?

– Ja, det har de alltid sagt. Men vi har faktisk en reell boligreserve på 10-12.000 boliger nå. Dette er ferdigregulerte tomter. Det er bare for grunneierne å sette i gang med prosjekter og få bygget dem, sier Hermstad.

Han sier nyboligbyggerne ikke slipper unna at de sitter på mye av ansvaret:

– Vi i byrådet kan uansett ikke regulere mer enn boligbyggere legger frem av planer. Oslo kommune bygger ikke boliger, vi er helt avhengige av at utbyggerne kommer med reguleringssøknader for nye boligplaner. Å si at kommunen simpelthen må regulere mer, er en fryktelig overforenkling.

– Uavhengig av ansvarsfordelingen og manglende regulering: En kvadratmeter koster nå over 80.000 kroner, og snittboligen selges for 5,5 millioner. Det blir for dyrt for mange som vil stifte familie i Oslo og trenger ekstra soverom?

– Ja, de høye boligprisene gjør det dyrt å kjøpe Oslo-bolig å stifte familie i. Det er vi enige om. Det er også en av grunnene til at vi har leilighetsnormen, som setter krav til å produsere et tilstrekkelig antall bolig ment for barnefamilier. Og vi er i gang med flere andre tiltak for å senke terskelen for å komme inn på boligmarkedet, sier Hermstad.

Les også

Toroms-leilighet gikk 2,5 millioner over prisantydning

– Putter de store boligprosjektene først i køen

Han viser til etableringen av en tredje boligsektor.

– Her har flere boligbyggere nå vært positive til et samarbeid med kommunen, og det kan bidra til flere løsninger som senker terskelen for å komme inn på boligmarkedet. Samtidig er det slik at byrådet ikke har flertall for politikken. Vi er avhengig av bystyret, og her har vi opplevd at flere planer har blir stemt ned.

I fjor ble det vedtatt regulering av 4546 nye boliger i Oslo. Hermstad bemerker at dette er det høyeste reguleringstallet på en årrekke.

– Hva er reguleringsmålet for 2021?

– Vi har ikke satt et måltall, blant annet fordi vi må samarbeide med bransjen. Vi er avhengige av at utbyggerne tar initiativ til nye prosjekter. Og vi må ikke bli så opptatt av volum at vi bygger ned natur eller firer på byggekvaliteten. Men vi putter de store boligprosjektene først i køen.

– Over tid er målet å ha en reguleringstakt som samsvarer med befolkningsveksten i hovedstaden. Det betyr at vi bør levere minst mellom 3000 og 3500 regulerte boliger per år, gitt dagens befolkningsframskrivinger.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Boligpriser
  2. Boligmarkedet
  3. Boligpolitikk
  4. Boligprodusentene
  5. Bolig

Flere artikler

  1. Mener Oslo-markedet har blitt en trussel: Ba regjeringen forby omstridte kvadratmeter-krav

  2. Byrådet i Oslo kaller prisveksten «ute av kontroll» – åpner for å endre leilighetsnormen

  3. Boligprisene stiger bratt – men å leie har knapt blitt dyrere

  4. Ser «flokkmentalitet» i boligmarkedet: – Det er litt skummelt

  5. Boligprisene gjorde et stort januar-hopp