Gjeldsregister-rapport: Flere avslag og «betydelige tap» til forbrukslånsbanker

Gullalderen for usikret kreditt er forbi, ifølge en ny Sifo-rapport, som fastslår at gjeldsregistrene har bidratt til å sende markedet ned – og gi nordmenn flere låneavslag. Funnene kan støtte opp under en utvidelse, sier regjeringen.

– SVÆRT GLAD: Forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) mener Sifo-rapporten viser at effekten av gjeldsregistrene har blitt slik de håpet. En utvidelse er nå aktuelt.
  • Karl Wig
Publisert: Publisert:

– Jeg er svært tilfreds med at evalueringen Sifo nå har gjort, viser at ordningen fungerer etter hensikten, sier forbrukerminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til E24.

Norge er det eneste landet i Norden med negativ vekst i forbrukslån de siste årene, og Solberg-regjeringens innføring av gjeldsregistre i 2019 har bidratt til utviklingen, ifølge den nye rapporten fra forbrukerforskningsinstituttet Sifo.

Etter at Norge tilbakela sin «gullalder» for forbrukslån i årene 2014–2018, har markedet falt tilbake – sammenfallende med at gjeldsregistrene har gitt bankene informasjon om all usikret kreditt lånesøkere har fra før.

Tidligere kunne nordmenn ta opp forbrukslån i en rekke banker samtidig uten at bankene fikk nyss om det.

Nå er ikke det lengre mulig, og det har fått flere konsekvenser i bankmarkedet, ifølge rapporten, som er basert på dybdeintervjuer med ikke-navngitte informanter i næringen.

Les også

Regjeringen planlegger omstridt gjeldsregister-utvidelse

Ropstad: Gir grunnlag for å se på utvidelse

Her er noen av hovedfunnene:

  • «Økt presisjon» i bankenes kredittvurderinger, ettersom uærlige lånesøkere fanges opp
  • Prisen på nye forbrukslån har falt noe
  • Flere får avslag (økt avslagsprosent)
  • Bankene har «betydelig lavere» tap på nye utlån
  • De samlede utlånene har gått ned
  • Og innstrammingen har gitt enkelte forbrukslånsbanker trøbbel

Ropstad mener funnene underbygger at innføringen av gjeldsregistrene var riktig – og at man ikke nødvendigvis skal slå seg til ro med dem:

– Tilbakemeldingene gir grunnlag for å se nærmere på om ordningen bør utvides med nye former for gjeld, sier han.

Regjeringen innførte gjeldsregistrene etter en periode med sterk utlånsvekst i bankene og økt medieoppmerksomhet rundt nordmenn som var nedsyltet i forbrukslån med alvorlige betalingsproblemer.

Les på E24+

Slik kan ubrukte kredittkort stoppe boligkjøpet ditt

Bankene ønsker bil og bolig

I rapporten står det at gjeldsregistrene har hjulpet bankene inn i «et nytt spor hvor tap på nye lån er betydelig lavere».

«Kundemassen oppleves også som sunnere. Det er en gjennomgående oppfatning blant bankinformantene at dette er en effekt av gjeldsregistrene», heter det.

Hyppigere låneavlag har samtidig fått konsekvenser for bunnlinjen til aktører som tidligere var låneivrige.

«Markedet for usikret kreditt er blitt mindre, og flere av forbrukslånsbankene har måttet tåle til dels betydelige tap», står det i rapporten.

Banknæringen har vært svært positive til innføringen av gjeldsregistrene, og det kommer også til syne i Sifo-studien.

Flere ser imidlertid «klare» forbedringspunkter, og bankenes største ønske er at gjeldsregisteret nå utvides til å omfatte «all gjeld».

Les også

Gjeldsordningshopp: – Et symptom på gal utlånspraksis

Lover grundig personvern-vurdering

«Særlig mener de at boliglån og billån må inn, men også studielån nevnes av flere. Dette er teknisk sett relativt enkelt å få til, og vil sannsynligvis kunne realiseres i løpet av seks til ti måneder», skriver Sifo i rapporten.

E24 meldte i mai at regjeringen planlegger en slik gjeldsregister-utvidelse – men ikke uten hodebry, fordi Datatilsynet har satt seg på bakbeina.

De frykter for personvernet og at sensitiv gjeldsinformasjon skal havne hos uvedkommende.

Den nye rapporten kan samtidig styrke regjeringens argumenter for en slik utvidelse, og ifølge Ropstad har det ikke blitt mindre aktuelt nå.

– Dette kan eventuelt gjøres ved en forskriftsendring, sier han.

– Har dere nå tatt endelig stilling til Datatilsynets innsigelser mot en slik utvidelse?

– Det vil bli gjort en grundig vurdering av personvernkonsekvensene ved en eventuell utvidelse, og her vil Datatilsynets innvendinger være en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Forbrukslån
  2. Kredittkort
  3. Gjeldsregister
  4. Kjell Ingolf Ropstad
  5. Datatilsynet
  6. Personvern
  7. Banknæringen

Flere artikler

  1. Ønsker fortgang i utvidelse av gjeldsregistrene

  2. Prishopp på varer – frykter beintøff vinter for mange

  3. Mybank har pant på 33 mill. i boligen til styreleder-partner

  4. Betalt innhold

    – Jeg tør nesten ikke tenke på hvor mye penger jeg har sløst

  5. Stans i nedgangen for norsk forbruksgjeld – nordmenn skylder 150 milliarder kroner