Professor om prishoppet: – Ingen av prisene er ærlige

Prissjokk på Zalo, Mills Kaviar og Gilde servelat skapte storm 1. februar. Men for dagligvaregigantene er det sluttsummen på kassalappen som teller.

Fra 1. februar må dagligvarekjedene betale mer for merkevarer fra Orkla, Tine, Nortura, Bama, Ringnes og de andre leverandørene av mat og drikke.

Hvor mye innkjøpsprisene øker, er hemmelig. E24 og VGs handlekurv antyder et påslag omkring ti prosent. Men påslaget er ikke likt for alle merkevarer.

– Det største problemet er at nesten ingen av prisene er ærlige, sier professor i politisk økonomi Bent Sofus Tranøy til VG.

Professoren ved Høyskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania var medlem av det regjeringsoppnevnte matkjedeutvalget i 2011.

– Vi lærer i skolen at mellommenn bare legger på en viss prosent, men nesten ingen enkeltprodukter i dagligvarebutikkene har normalt påslag, sier Tranøy.

Skjeler til hverandre

Påslag er forskjellen mellom innkjøpspris og utsalgspris. Tranøy sier at påslaget på enkeltvarer enten er for lavt eller for høyt.

– Det har med strategisk prissetting å gjøre. Kjedene skjeler til konkurrentene og bruker voldsomme ressurser på å overvåke hverandres priser, sier Tranøy.

Hverken merkevareleverandørene eller dagligvarekjedene kan kommentere prissettingen, av hensyn til konkurranselovgivningen.

Før prisøkningen var næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekymret for at påslagene ville bli urimelige.

– Det er vanskelig å føre kontroll over om dagligvarekjedene tar urimelige prispåslagprispåslagPåslag er forskjellen mellom innkjøpspris og utsalgspris. I dette tilfellet hva dagligvarekjeden betaler hos leverandør og hva de selger varen for i butikken., sier Bent Sofus Tranøy.

Han forklarer at det for dagligvarekjedene er sluttsummen på kassalappen som teller, ikke hva kundene betaler for den enkelte vare.

– Lite gjennomskinnelig

– De konkurrerer på varer som skaper trafikk, som drar oss inn i butikken. Til gjengjeld tar de overpris på andre produkter, sier professoren.

Tranøy sier at kjedene tradisjonelt kjører billigst det som ligger midt på middagstallerkenen, for eksempel kjøttstykket.

– Alle forventer at koteletter skal være billig. Så tar de det igjen på varer som er litt bearbeidet, som kyllingfilet med italiensk bacon surret rundt.

Han mener strategisk prissetting gjør det veldig lite gjennomskinnelig for forbrukere og konkurransemyndigheter å se hvilke marginer kjedene har.

Tranøy mener lavpriskjedene er svært forsiktige med å komme dårlig ut i forhold til konkurrentene og prøver å sette priser noenlunde i takt.

Økte ti prosent

De fleste varene i VGs matbørs koster normalt det samme hos Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra. Etter økningen i innkjøpspriser 1. februar varierer prisene mer.

VG og E24s handlekurv viser at Coop Extra og Rema 1000 la på prisene med cirka ti prosent, da innkjøpsprisene økte fra 31. januar til 1. februar.

Men Kiwi holdt prisene uendret og fikk store oppslag fordi kjeden forlenger sin «prislås» på 140 varer. Kiwi er en del av Norgesgruppen.

Størst rabatt

Tranøy minner om at Norgesgruppen har de laveste innkjøpsprisene, fordi de har over 40 prosent av dagligvaremarkedet.

- Det har vi aldri før sett speilet i utsalgsprisene.

– Hva mener du?

– De får de største rabattene, men har hittil ikke skilt seg fra de andre kjedene på en interessant måte i pris. Da kan man spørre hvor det har blitt av overskuddet.

Professoren mener Kiwis uventede prisfinte er et PR-kupp for lavpriskjeden.

– Men jeg tror ikke det vil vare. Norgesgruppen har aldri prioritert slik før og de to andre kan ikke leve med denne forskjellen i lengden, sier Tranøy.

NHH-professor Øystein Foros tror Kiwis konkurrenter vil sette ned priser. Coop snakker om ekstreme forskjeller i innkjøpsbetingelser i favør av Norgesgruppen.

– Kjedene har makten

Tranøy påpeker at kjedene kan ta ut økte innkjøpspriser også andre steder.

– Hver kjede eier sin grossist. De har tatt kontroll over mye av transportleddet og eier også bygninger der de kan betale husleie til seg selv.

Professoren er ikke i tvil om at dagligvarekjedene sitter med makten, når de forhandler innkjøpspriser med merkevareleverandørene.

Det har sammenheng med forbrukeratferd: Vi går ikke til en butikk for det billigste smøret og i en annen for billigste såpen. Vi plukker det meste i samme butikk.

– Kjedene kontrollerer adgangen til kundene, sier Tranøy.

– Prisbildet vil endre seg

Han fikk i 2006 Brageprisen for boken «Markedets makt over sinnene».

– Er 1. februar en skjebnedag for dagligvarekundene?

– Prisene vil svinge i løpet av kampanjeperioder. Konkurransen på enkeltprodukter vil slå inn, prisbildet vil endre seg i løpet av våren.

Tranøy sier at renteøkningen svir mye mer for folk flest enn økte matpriser.

– Men for de som har dårligst råd, er matvarer en tyngre del av utgiftene.

• Last ned Kupp, der du får 40 kundeaviser i én enkel app!