Investorene trosser Siv-brems: Har sikret seg enda flere Oslo-boliger

Til tross for regjeringens grep for å strupe boligspekulasjon i Oslo, har andelen sekundærboliger økt videre i landets største by.

– IKKE HELT SOM VENTET: Halvannet år etter at finansminister Siv Jensen strammet inn lånekravene for kjøpere av sekundærboliger i Oslo kraftig, har det bare blitt flere slike boliger i Oslo. Ekspertene har flere teorier om hva som har skjedd.

Foto: Ole Berg-rusten NTB scanpix
Publisert:

Det viser statistikk for 335.000 Oslo-boliger som E24 har fått fra NEF og Ambita.

Sekundærboliger, altså boliger som kjøperen ikke selv skal bo i, utgjorde 15,93 prosent av Oslos samlede boligmasse per 1. kvartal i år.

Det er foreløpig «all time high» for sekundærboliger i Oslo siden datainnsamlingene startet i 2013.

For et år siden ble sekundærboligandelen registrert til 15,88 prosent, som i sin tur også var en økning fra året før.

Adm. dir Carl O. Geving i NEF

Foto: Torstein Bøe NTB scanpix

Hovedstaden er stadig voksende og hadde en nettovekst på 500 boliger mellom fjerde kvartal 2017 og første kvartal i år.

240 av disse boligene, rett under halvparten, var sekundærboliger, viser tallene.

Skulle gått motsatt vei

– Det er mye, sier direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund om tallene.

– Det er vel ikke dette resultatet regjeringen hadde ventet, sier makroøkonom Nejra Macic i Prognosenteret.

Veksten kommer nemlig tross innføringen av det som fremsto som knalltøffe krav fra myndighetene til investorer og boligspekulanter for halvannet år siden:

Mens sekundærboliger tidligere kunne kjøpes med 85 prosent belåning og 15 prosent egenkapital – det samme kravet som gjelder boligkjøp for øvrig – ble egenkapitalkravet for sekundærboligkjøp jekket opp til hele 40 prosent 1. januar 2017.

Utviklingen i boligmassen siden da indikerer at kravet ikke har blitt investor-bremsen regjeringen hadde regnet med.

Les også

Kraftig økt etterspørsel etter bolig i utlandet

Tror mange ikke berøres

– Det vi kan si med sikkerhet, er at det finnes mange sekundærboligkjøpere som har såpass gode finansielle muskler at de ikke berøres av låneinnstrammingen, sier Geving om statistikken.

Samtidig er det ikke alle de nyregistrerte sekundærboligene som har vært underlagt 40-prosent kravet.

En del av de nye boligprosjektene som ferdigstilles i år, ble for eksempel startet opp i 2016 – før det strengere egenkapitalkravet ble innført.

– Vi vet at det ble påbegynt mange boliger i 2016, og investorviljen var nok også særlig høy, siden det var et tidspunkt hvor boligprisene steg friskt, sier Geving.

Prognosesenterets makroøkonom er med på analysen.

Les også

Ny undersøkelse vekker bekymring: Unge livnærer seg på forbrukslån

Teori: Har endret eieren

De to årene som typisk går mellom igangsetting og ferdigstilling av nye boliger, gjør at vi fortsatt må vente før vi får det fulle bildet av hvordan sekundærbolig-markedet har blitt rammet av låneinnstrammingen, påpeker Macic.

Men makroøkonomen har også en annen teori om hvorfor antallet sekundærboliger fortsetter å vokse: De kjøpes ikke lengre av de samme personene.

– Hypotesen er at vi har hatt et skifte: Der det før var «mannen i gata» som kjøpte seg en ekstra bolig, har vi fått flere profesjonelle og pengesterke investorer.

– Med andre ord: Forskriften ble faktisk et stort hindre for mange sekundærboligkjøpere, men så kom det inn en ny gruppe som fylte «tomrommet»?

– Ja, og det er disse pengesterke investorene som opprettholder etterspørselen. Det er enn så lenge en teori, men vi tror det være en forklaring på hvorfor det blir flere sekundærboliger tross boliglånsforskriften, sier Macic.

Her kan du lese mer om