Hybridpensjonen ble innført 1. januar: Bør du ha årets splitter nye pensjon?

Fra nyttår ble hybridpensjonen innført. Se hvordan din pensjon påvirkes, dersom arbeidsgiveren din velger denne løsningen. Sjekk om hybrid eller innskudd er best for deg.

Hva skal du leve av? Pensjonsordningen du har hos bedriften spiller en stor rolle for hvor mye du får å leve for når du blir pensjonist. Fra nyttår er reglene endret, her får du se forskjellene på de ulike modellene.

Foto: Colourbox.com
Publisert:,

Stor mulighet for endring. Fra i år kan bedrifter i privat sektor velge en ny, kollektiv tjenestepensjon for sine ansatte. Rett før jul ble hybridpensjonen vedtatt, som det tredje alternativet til dagens to ordninger.

– Jobber du i privat sektor og har ytelsesordning, er det stor mulighet for at du overføres til annen pensjonsordning i løpet av året, sier jurist og pensjonsekspert Alexandra Plahte hos Steenberg & Plahte AS til Dine Penger.

Hva betyr en endring av pensjonsordning for deg som arbeidstaker og hva er egentlig forskjellen på om arbeidsgiver velger innskuddsordning eller ny «hybrid» tjenestepensjonsordning?

Vær obs ved jobbytte. Hovedregelen er at arbeidsgiver har styringsrett på valg av tjenestepensjon. Men den kan være begrenset eller bortfalt – ikke bare gjennom tariffavtaler, men også individuelle avtaler.

Vurderer du å bytte jobb, bør du være obs på hvilken tjenestepensjon bedriften tilbyr. De ulike ordningene kan utgjøre titusener i forskjell når du blir alderspensjonist.

– Endrer arbeidsgiver pensjonsordning, er det kun tjenestepensjonsdelen som endres, ikke det som kommer fra folketrygden. Tjenestepensjon fra arbeidsforhold kommer i tillegg til pensjonen fra folketrygden, forklarer Plahte.

Flere pensjonsrådgivere mener at de som allerede har innskuddspensjon vil være best tjent med å beholde innskuddspensjon. Det er Plathe i hovedtrekk enig i:

HYBRID ELLER INNSKUDD: – De fleste foretrekker innskuddsordning fremfor den nye hybriden. Hva du bør foretrekke, er blant annet avhengig av om du er kvinne eller mann, og om du vil at restpensjon skal tilfalle arvinger eller ikke, sier pensjonsekspert Alexandra Plahte.

Foto: Espen Selmer Torgersen

– Mange av de som idag har ytelsesordning vil velge innskuddspensjon fremfor hybrid tjenestepensjon ved endring.

Men det vil variere ut fra om du er mann eller kvinne og om du vil at arvingene dine skal arve eventuelt restbeløp når du dør, poengterer pensjonsekspert Alexandra Plahte.

Her er de viktigste forskjellene mellom de ulike tjenestepensjonsordningen i privat sektor nå:

Ytelse gir garantert nivå. Ved ytelsespensjon er arbeidstaker garantert en viss sluttytelse. Har du ytelsesordning vil du få normalt 66 prosent av din sluttlønn, sammen med en standardberegnet folketrygd – forutsatt at du har full opptjening.

Arbeidsgiver og pensjonsleverandøren (forsikringsselskapet eller pensjonskassen) bærer avkastningsrisikoen.

Innskudd – arbeidstaker har risiko. Innskuddspensjon er de siste årene blitt mer utbredt som følge av behovet for økt forutsigbarhet for bedriftene.

Ved innskuddspensjon innbetaler arbeidsgiveren en gitt prosent av den enkeltes lønn. Innbetalingen (innskuddene) er kjent for den ansatte, men ikke pensjonens størrelse. Arbeidstaker har avkastningsrisikoen.

Hybridpensjonen – mellomløsning. Det er store likhetstrekk mellom innskudds- og den nye hybridpensjonen, med noen viktige, prinsipielle forskjeller. Også her er innskuddene kjent for ansatte.

Reglene for hvor høye innskudd arbeidsgiver kan innbetale er like for innskuddspensjon og ny hybrid tjenestepensjon. Samtidig som hybriden ble vedtatt, ble maksimal innbetaling økt for begge variantene. (Se satser lenger ned i artikkelen).

De viktigste forskjellene mellom hybrid- og innskuddspensjon:

Hybrid:

  • Arbeidsgiver må betale høyere, årlige innskudd for kvinnelige ansatte fordi de lever lenger
  • Kvinner vil få høyere pensjonsbeholdning enn menn (alt annet likt)
  • Forsikringsfellesskapet (de andre kundene) får eventuell restkapital når pensjonisten dør.
  • Hovedregelen er at hybrid tjenestepensjon er livsvarig


Innskudd:

  • Innskuddene er like uavhengig av kjønn og alder
  • Avdødes etterlatte arver eventuell gjenværende kapital.
  • Innskuddsordninger er som hovedregel opphørende

Dyrere for kvinner enn for menn. I hybride ordninger skal det innbetales høyere innskudd for kvinner enn for menn.

Dette skyldes at den nye tjenestepensjonen som hovedregel er livsvarig, og at kvinner statistisk lever lenger enn menn.

– En mannlig og en kvinnelig kollega – gitt alt annet likt – vil ha ulik pensjonsbeholdning ved fylte 67 år dersom de har vært omfattet av en hybrid tjenestepensjonsordning, men ikke hvis de har vært omfattet av en innskuddsordning, forteller Plahte.

Hybrid fordel for eldre kvinner. Pensjonsutbetalingen for kvinner vil vare lengre fra en hybrid enn fra en innskuddspensjon. Slik sett kan det være en fordel med hybridordning for kvinner hvis de lever lenge som pensjonister, fremfor innskuddspensjon.

Les på DP+:Dette er den beste pensjonssparingen

Arv til etterlatte. Etter mange år i arbeidslivet kan det fort være store summer som står på den enkeltes pensjonskonto.

Innskuddspensjon arves av de etterlatte hvis ikke all pensjon er rukket å bli betalt ut den dagen vedkommende faller fra. Med hybridpensjonen er det annerledes., her er det forsikringsfellesskapet som arver, ikke avdødes egne etterlatte.

– Dette er en prinsipiell forskjell som vi opplever at mange er opptatt av. For mange virker det underlig at ikke kontoen skal tilfalle egne etterlatte dersom man faller fra, sier Plahte. Med nye maksimale innskuddssatser blir det veldig synlig hvilket verdifullt sparegode tjenestepensjonsordningen er, sier Alexandra Plahte.

De fleste velger innskudd. Større fleksibilitet på utbetaling for innskuddsordninger samt arv til de etterlatte medfører at de fleste vi møter, heller ønsker overgang til innskuddspensjon enn til ny hybrid tjenestepensjon, forteller Plahte.

De få som foretrekker hybrid sier de ikke er opptatt av arveelementet og forutsetter at arbeidsgiver vil garantere for lønnsregulering av pensjon under opparbeidelse i hybridmodellen, ifølge henne.

Får kompensasjon. Hydro har rundt 3500 ansatte i Norge og tilbyr nå kun innskuddspensjon til alle nyansatte.

Andre ansatte har fått tilbud om en kompensasjon for å gå over fra ytelses- til innskuddspensjon, dersom det oppstår et beregnet tap i alderspensjonskapital ved overgangen.

– Vi landet på denne løsningen i samråd med de tillitsvalgte fordi innskuddspensjon gir større regnskapsmessig forutsigbarhet. Ytelsespensjon ga store regnskapsmessige svingninger, forteller informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til Dine Penger.

Les på DP+:Du får ikke 66 prosent av lønnen i pensjon

Hva med det du har opptjent? Det man allerede har rukket å opparbeide seg i tjenestepensjon er den enkeltes eiendomsrett.

– Utgjør full tjenestepensjon 50.000 på toppen av pensjonen fra NAV, vil man med halv opptjening få en fripolise som viser opparbeidet årlig pensjon lik 25.000 kroner, sier Plahte.

Spørsmålet blir hva man får i pensjon ved overgang til ny ordning.

Arbeidsgiver kan garantere. I innskuddsordninger er hovedregelen at beløpet du ender opp med – pensjonsbeholdningen – er avhengig av innbetalt innskudd pluss avkastningen.

– Det samme gjelder i utgangspunktet i hybride ordninger, men der kan arbeidsgiver velge å garantere for regulering i opptjeningsperioden og7eller i utbetalingsperioden, forklarer Plahte.

Hun tviler på om særlig mange arbeidsgivere vil ønske overgang til hybrid med garantert regulering.

– Velger arbeidsgiver å garantere for reguleringen, medfører det balanseføring i regnskapet. Dette er ofte en av hovedgrunnene til at arbeidsgivere ønsker seg bort i fra ytelsesordninger, forklarer hun.

– Vår erfaring er at dette produktet heller ikke er utarbeidet av livselskapene ennå, ettersom man er usikker på om dette er et produkt som blir etterspurt i særlig stor grad.

Klokt å involvere ansatte. Plahte anbefaler at ansatte og fagforeninger benytter felles uavhengig rådgiver. Det gir en åpen og ryddig prosess alle parter er tjent med.

– Da kan man sikre at begge partner har felles faktaforståelse, myter blir parkert og at de faktisk vet hva de er enige og uenige om. Selv om arbeidsgiver har full styringsrett på pensjon og ensidig kan endre pensjonsordning, ser mange arbeidsgivere at det er klokt å involvere ansatte utover det som strengt tatt følger av regelverket, sier hun.

Innskudd: Fra 2 til 7 prosent av lønnen.

I dagens innskuddsordning skal det ikke betales innskudd for den del av lønnen som er under 1 G.

Fra nyttår blir det imidlertid adgang til å betale innskudd fra første lønnskrone i innskuddsordninger. Minstekravet til ordningen er fortsatt at innskuddet skal utgjøre 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Hittil har bedrifter med innskuddsordninger kunnet betale inntil 5 prosent av lønn fra 1 G og opp til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G = 85 245 kroner).

Og inntil 8 prosent av den del av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G.

Innslagspunktet for når bedriftene kan betale høyere innskudd i prosent av lønn – det såkalte knekkpunktet – er

endret fra 6 til 7,1 G.

De maksimale satsene i innskuddsordningene øker fra nyttår til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

For å lette tilpasningen får bedrifter med innskuddsordning tre år på seg til å endre knekkpunktet fra 6 til 7,1 G.

Følg oss på Facebook!

Har du råd til å gå av når du er 62?

62 eller ikke 62: For mange er det spørsmålet. I denne artikkelen hjelper vi deg til å legge sammen de ulike summene for å se om du kan gå av ved 62, eller om det er lurere å vente til for eksempel 67 år. Svaret finner du i vår skole om når du kan gå av med pensjon (DP+)

Foto: Colourbox.com

Her kan du lese mer om