Ny arvelov vil styrke ektefelles arv

Endringer i arveloven ble lagt frem i dag. Ektefeller vil få sterkere arverett enn de har i dag, på bekostning av barna, foreldre og søsken.

NY ARVELOV. Idag legges det frem konkrete endringer til hva livsarvinger og ektefeller skal kunne arve. Ektefellene skal etter forslaget få all arv fra hverandre hvis de ikke har barn.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
  • Anne Lise Stranden
  • Carsten Henrik Pihl
Publisert:,

Et fagutvalg leverte i dag konkrete forslag til ny arvelov. Forslaget innebærer store endringer for arvinger, både ektefeller og barn.

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Vidar Brein-Karlsen (FrP) tok i mot innstillingen fra arvelovutvalget. Leder for utvalget har vært lagdommer Torstein Frantzen.

– Økt ektefellearv, likestilling mellom ektefeller og samboere, og annen måte å beregne pliktdelen på, vil berøre folk mest, sa utvalgslederen ved overleveringen av forslaget.

Mer til ektefelle. Den viktigste endringen fra i dag er at ektefelles arverett styrkes betraktelig.

Forslaget innebærer en økt arverett for gjenlevende ektefelle. Gjenlevende ektefelle skal nå få rett til halvparten av arven etter avdøde, mot en firedel i dag.

Hvis avdøde for eksempel etterlater seg 2 millioner kroner, arver ektefellen en million mot 500.000 nå. Barna får så en million på deling .

Det foreslås også at gjenlevende ektefelle skal arve alt dersom ektefellene ikke har barn.

I dag får gjenlevende ektefelle da halvparten, mens avdødes foreldre eller søsken arver resten. Denne arveretten for foreldre og søsken foreslår utvalget nå at skal bli borte.

– Gjenlevende ektefelle bør prioriteres foran andre arvinger i relativt beskjedne dødsbo, slik at de kan beholde et hjem med vanlig standard, kommenterte Torstein Frantzen ved overleveringen av forslaget.

Barnas arv kuttes. Når ektefellens arv økes, blir barnas arv kuttet. Utvalgets forslag er at barna etter loven skal ha rett på halvparten av arven etter avdøde.

I dag har barna etter arveloven rett på to tredeler av arven etter avdøde.

Pliktdelen kan i dag begrenses til en million kroner gjennom testament fra avdøde. Utvalget foreslår at denne pliktdelen i fremtiden skal være halvparten av den arven barna har rett på etter loven.

Altså kan barnas arv begrenses til en firedel av avdødes totale arv.

– Pliktdelen minskes for barn i små bo, og økes i større bo, kommenterer utvalgsleder Torstein Frantzen.

Lagdommer Torstein Frantzen har ledet utvalget som i dag la frem forslag til ny arvelov.

Foto: UIB

Forslaget begrenser pliktdelen oppad til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), som i dag vil tilsvare omtrent 3,4 millioner kroner.

Barna er eldre når de arver. Årsaken til at fagutvalget nå foreslår disse endringene er fordi barn gjennomgående er eldre når de arver. Dette kan også minke bruken av uskifte.

Andre endringer som foreslås:

– Arverett til samboere. Samtidig foreslår utvalget også at samboere uten barn også skal få arverett. I dag har samboere med felles barn arverett.

De som ikke har felles barn må ha bodd sammen i minst fem år før arveretten skal gjelde. Før dette må de eventuelt ha gjensidig testament for å kunne arve.

Gjenlevende samboere skal få rett til å arve mer enn barn, på lik linje med ektefeller.

– Enklere testamentsregler. Utvalget foreslår også enklere testamentsregler. Det vil fortsatt være et krav om at man må ha vitner når man setter opp testament, men forslaget er også at man skal kunne sette opp testament hos tingrettene uten vitner.

- Jeg synes det er spennende dette med at man kan gå til tingretten og skrive testament, slik at man slipper å ha to vitner, sier statssekretær Vidar Brein Karlsen i Justisdepartementet

Hele forslaget til ny lov finner du på departementets sider her

Lovforslag: Statssekretær Vidar Brein-Karlsen mottar forslaget til ny arvelov fra lagdommer Torstein Frantzen, som har ledet utvalget.

Foto: Justisdepartementet


40 år gammel lov. Nåværende arvelov ble forberedt på 60-tallet. Siden da har samlivsformer endret seg, og formuene har økt. Men det kom endringer for samboere med barn for få år siden. Arveloven er gjennomgått for at den skal bli bedre tilpasset den nye tiden.

Utvalget har arbeidet for å finne tidsmessige og balanserte løsninger. Det har vært en målsetning å gi klare og enkle regler som gir forutsigbarhet, og som virker konfliktdempende.

– Vi har fokusert på å få til nye arveregler som er mer i overstemmelse med dagens samlivsformer, sa utvalgets leder Torstein Frantzen på presentasjonen mandag.

Et klart og brukervennlig språk har også vært høyt prioritert i utvalgets arbeid. Dette har blant annet ført til at utvalgets forslag ble et halvår forsinket.

Regjeringen vil nå sende forslaget ut på høring, og venter til høringsuttalelsene er inne før de kommenterer forslaget.

– Vi er opptatt av å få på plass en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Vi vil nå nøye vurdere de ulike forslagene som utvalget kommer med, sier statssekretær Vidar Brein-Karlsen i Justisdepartementet.

Men Brein-Karlsen skisserte allerede nå en ting:

– Når det gjelder herreløs arv, vil vi gå inn for at dette skal tilfalle frivillige organisasjoner, fremfor statskassen, fortalte statssekretæren.

Les også:Vil at ektefeller skal arve mer

Disse satt i utvalget. Fagutvalget som skal vurdere arveloven består av lagdommer Torstein Frantzen fra Bergen, tidligere høyesterrettsdommer Kirsti Coward, Oslo, førsteamanuensis Peter Hambro, Oslo, lagdommer Marit Frosnes, Trondheim, tingrettsdommer Finn Kløvstad, Drammen, advokat Trine Buttingsrud Mathiesen, Ringerike og førsteamanuensis Inge Unneberg fra Bærum.

Utsatt. Fagutvalget skulle legge frem sitt forslag til ny arvelov innen 1. juni 2013. Det er dermed blitt utsatt med over et halvt år for å gjennomgå språklige formuleringer.

- Det vil ta minimum to år fra nå av og til ny arvelov blir vedtatt. Så skal folk ha tid til å innrette seg, så det vil ta ytterligere et halv til ett år før den trår i kraft, sier lovrådgiver Katrine Kjærleim Fredwall i justis- og beredskapsdepartrmentet til Dine Penger.

Dermed er en ny arvelov neppe på plass før tidligst 1. januar 2016 og i kraft fra tidligst 2017.

Her kan du lese mer om

  1. Personlig økonomi

Flere artikler

  1. Forslag til ny arvelov til høring: Nå kan du si hva du mener om det nye arvelovsforslaget

  2. Arverett selv uten felles barn: Flere samboere kan få arverett

  3. - Blir ikke mindre advokatmat

  4. Annonsørinnhold

  5. Slik blir den nye arveloven

  6. Du kan ikke leve på luft og kjærlighet: – Samboeravtale må bli romantisk!