Avfeier mytene om «kaksete» eiendomsmeglere: – Yrket er overhodet ikke glamorøst

Eiendomsmeglerne har færre boliger å selge, og får mindre penger for hver bolig de selger.

Oslo 20160709. Boligprospekter i vindu hos eiendomsmegler i Oslo lørdag. Boligmarked, boligmarkedet, boligpris, boligpriser, eiendomsmarked, eiendomsmegling, boligannonser. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Foto: Vegard Wivestad Grøtt NTB scanpix
Publisert:,

Hvor godt stemmer egentlig bildet av eiendomsmeglere som overbetalte vestkant-sosser som flasher Rolex-klokker og ler hele veien til banken?

Den gamle eiendomsmegler-stereotypen ble nylig gjenopplivet av en aktør med en åpenbar egeninteresse: Dropp-megleren-og-selg-boligen-selv-tjenesten Propr.

I sin TV-reklame presenterer de et megleryrke der lettsolgte boliger finansierer Porsche-felger, rådyre klokker og luksusferier.

– Vi ønsket å karikere den stereotypiske megleren, forklarte Propr-sjef Merete Nordvik til E24.

Hun insisterer på at de dro strikken for å få oppmerksomhet, og det ikke var meningen at meglere skulle kjenne seg igjen.

Noe mange meglere heller så absolutt ikke gjorde.

Så lite, faktisk, at noen tok til tastaturet og skrev tordnende blogginnlegg om at utfordreren burde utvise «litt ærlighet og redelighet».

Men hva var det egentlig som gjorde kampanjen uredelig?

Les også

Eiendomsmeglere latterliggjøres i reklamefilmer: – Uredelig og useriøst

– Overhodet ikke glamorøst

– Flere kommer til meg og sier: «Det må være rått å være Oslo-megler om dagen med den prisveksten», sier Sverre Tandberg, daglig leder ved Aktiv på Sagene i Oslo, til E24.

– Men prisveksten er et utslag av svært lavt boligtilbud. Det er få oppdrag og tøff konkurranse. Bare de flinkeste overlever, sier han.

– Det er et veldig interessant yrke, men det er overhodet ikke glamorøst, sier Hedda Ulvness, direktør for meglerkjeden Eie.

– Det er en del myter om at alle meglere tjener så forferdelig mye. Sannheten er at mange jobber beinhardt for vilkår de ikke er i stand til å leve av, sier Carl O. Geving, direktøren i Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

I store byer på Østlandet har det i januar vært boligtørke.

I Oslo har antallet objekter til salgs vært rekordlavt, meldte NEF nylig.

Det passer dårlig for en meglerbransje somt teller stadig flere hoder.

– Det har blitt utdannet mange eiendomsmeglere de siste årene, og antallet meglere øker. Men antallet oppdrag har holdt seg ganske konstant. I Oslo er det en massiv nedgang. Det gir hard kamp blant meglere om objektene, sier Ulvness.

– OVERHODET IKKE GLAMORØST: Eie-direktør Hedda Ulvness sier mange nyutdannede meglere får seg en smell når de møter arbeidshverdagen. De hadde ikke ventet seg å måtte haste fra postkasse til postkasse med tilbud om verdivurderinger, skisserer hun.

Foto: Stian Lysberg Solum NTB scanpix

Fra postkasse til postkasse

Hun sier nyutdannede meglere trenger sterk drivkraft for å lykkes.

– Du jobber på provisjon, og i hvilken grad du lykkes, er i stor grad opp til deg selv. Du starter fra scratch og må bygge opp din egen oppdragsportefølje, sier Ulvness.

– Det er mange nyutdannede som går på en smell. De møter en hard hverdag i et marked med ekstremt tøff konkurranse. Plutselig må de løpe fra postkasse til postkasse med tilbud om verdivurderinger.

Megler og partner i Aktiv Eiendomsmegling på Sagene i Oslo, Sverre Tandberg.

Foto: Aktiv

Tall fra Finanstilsynet viser at meglernes vederlag ved boligsalg i snitt har falt fra cirka 2,5 prosent til rundt 1,7 prosent i dag. Geving sier hvert boligsalg er betydelig mindre lukrativt enn mange tror.

– Norge har blant verdens laveste meglerhonorarer. Snittvederlaget på landsbasis er nå litt over 50.000 kroner. Men det er penger som går til meglerforetaket. Megleren får så en andel. Denne varierer mellom meglerkjedene, men det er snakk om en god del mindre, sier Geving.

Meglertopp ser for mange meglere

Men fallende honorarer blir dagens meglere avhengig av større salgsvolum. Men med en voksende meglerstand blir det vanskelig å få nok boliger per megler, ifølge NEF-sjefen.

– Vi ser tendenser til overetablering i deler av landet, særlig i Oslo. Det er stadig et attraktivt yrke, og mange som vil prøve seg. Vi snakker mye med studenter og unge meglere. Inntrykket er at det er relativt mange som har en kort karriere i denne bransjen.

– Hva skjer med dem?

GLAD FOR FÆRRE: NEF-direktør Carl O. Geving sier han er glad for at BI skrelte i inntaket til sin eiendomsmeglerstudium.

Foto: CF Wesenberg/Kolonihaven og Audun Braastad/NTB scanpix

– I trange markeder som Oslo er det rett og slett krevende å få oppdrag. Mange får aldri oppdrag, og da kommer du ikke langt. Og det gjør at noen nok blir litt desperate også. Vi hører om unge meglere som tar på seg oppdrag til veldig lave priser. Det kan virke mot sin hensikt, for da mister man fort litt respekt i markedet også, tror Geving.

Meglertoppen sier det over en lengre periode har blitt utdannet langt flere meglere enn markedet rommer.

– BI reduserte inntaket ved sitt eiendomsmeglerstudium ganske kraftig i fjor, med rundt 200 personer. Det er en riktig utvikling, mener han.

– Ikke BIs oppgave

Professor i forretningsjus og foreleser for eiendomsmeglerstudentene på BI, Tore Bråthen, sier at studiet alltid har vært svært populært.

– Opptakstallene har alltid ligget veldig høyt. BI har skjerpet inntakskravene de siste årene, og det er nå vanskeligere å komme inn. Men det er fortsatt veldig stor etterspørsel etter studiet, sier Bråthen til E24.

– Føler dere et ansvar for at det ikke blir for mange?

– Nei, det er ikke BIs oppgave å regulere markedet. Hadde studentene utelukkende studert for å bli eiendomsmeglere, hadde det selvsagt vært dårlig gjort å utdanne dem til arbeidsledighet, resonnerer BI-professoren, og fortsetter:

– Men eiendomsmeglerstudiet kvalifiserer for mer enn eiendomsmegling, og vi ser at folk begynner i mange forskjellige yrker. De jobber innen eiendomsforvaltning, utvikling og eiendomsinvesteringer, for eksempel.

Her kan du lese mer om