Oslo-megler felt for lokkeprising

Boligselgeren satte tre millioner som minstekrav. Likevel la megleren ut boligen for 150.000 kroner mindre, «for å lokke til seg flere interessenter».

Eie Stovner er felt for lokkeprising. Illustrasjonsbildet viser utsikt fra Stovnertårnet.

Fredrik Hagen / NTB scanpix
Publisert:

Det er konklusjonen til Eiendomsmeglingsnemnda, som i en uvanlig avgjørelse har felt Eie Stovner i Oslo for flere brudd på god meglerskikk.

Daglig leder Camilla Therese Schrøder ved meglerkontoret avviser lokkepris overfor E24. Saken tas likevel «på det største alvor» i Eie, opplyser meglerkjedens juridiske direktør, som sier de nå vil vurdere tiltak «for å forhindre at noe lignende skjer igjen».

Skriftlig korrespondanse viser at boligselgeren gjorde megleren sin oppmerksom på at det var uaktuelt å selge Oslo-boligen for under tre millioner kroner.

– Men megleren fikk klageren til å gå med på at prisantydningen ble satt til 2.850.000 kroner for å lokke til seg flere interessenter, skriver nemnda i avgjørelsen, som var enstemmig.

– Dette fremstår følgelig som en lokkepris, noe som klart er i strid med god meglerskikk.

Forbrukertilsynet har flere ganger tatt meglere for lokkeprising, men sier det er mindre vanlig at meglernes eget klageorgan gjør det.

– Det er positivt at nemnda slår ned på dette. Det gir meglere et klart incentiv om å prise boliger korrekt, sier avdelingsdirektør Tonje Skjelbostad til E24.

Junge, Heiko / NTB scanpix

– Riktig håndtert av megler

Eie-meglerkontoret er også felt på to andre punkter i samme sak: For å unnlate å føre opp flere bud i budjournalen, samt urettmessig fakturering av boligselgeren for 20.000 kroner. Disse pengene må megleren nå tilbakebetale, ifølge nemndsavgjørelsen.

I en e-post til E24 beklager sjefen ved meglerkontoret feilfaktureringen, men fremholder at nemnda legger til grunn «uriktig faktum» om andre sider av saken.

Schrøder understreker at boligselgeren godkjente prisantydningen på 2.850.000 kroner skriftlig, og bekreftet at hen også var villig til å akseptere denne summen som salgspris.

– Selgers prisforventninger endret seg imidlertid underveis i salgsprosessen, hvilket megler vanskelig kan klandres for. Vi er helt enige i at det er uheldig og har forståelse for at det kan virke frustrerende for interessentene, forklarer Schrøder.

– Megler har imidlertid slik vi ser det håndtert selgers endrede prisforventninger på riktig måte, ved å umiddelbart korrigere selgers prisforventninger overfor markedet og interessentene, fortsetter meglersjefen.

Meglerkjeden vurderer tiltak

Hun bekrefter at boligselgeren informerte megleren skriftlig om at et salg til under tre millioner «ikke er aktuelt», men sier denne beskjeden ble sendt senere, etter at boligselgeren ombestemte seg og ønsket en høyere pris. Boligen ble deretter trukket fra markedet, opplyser Schrøder.

Juridisk direktør for Eie sentralt, Ina Annett Grunnvåg, understreker overfor E24 at saken tas til etterretning selv om meglerkontoret er uenig i den fellende avgjørelsen.

– Vi har heldigvis svært få klager og fellelser i Reklamasjonsnemnda, og vil på bakgrunn av denne avgjørelsen foreta en vurdering av hvorvidt vi kan gjennomføre noen tiltak for å forhindre at noe lignende skjer igjen, skriver Grunnvåg i en e-post til E24.

– Vi er svært opptatte av å levere eiendomsmegling som holder et høyt faglig nivå, og vil ikke være bekjent av hverken lokkepris-problematikk eller manglende journalføring, fortsetter hun.

Les også

Bommet med 1.650.000 kroner i Oslos luksusstrøk

Mange tatt for lokkeprising

Meglere kan holdes ansvarlige for lokkeprising dersom de kjenner til at prisantydningen er uaktuell å akseptere for boligselgeren. Her pålegges meglere et selvstendig ansvar også dersom boligselgeren har gått god for markedsføringen.

Bransjenormen for meglere sier at «prisantydning må ikke bevisst være satt lavere enn det selger på markedsføringstidspunktet er villig til å akseptere».

Men meglere kan også bli tatt for lokkeprising også uten bevis på at selgeren ikke ville akseptere prisantydningen.

Det finnes nemlig en tilleggsregel i bransjenormen om at utsalgsprisen på boliger uansett ikke kan settes lavere enn «meglers objektive vurdering skulle tilsi».

Mot slutten av 2016 ble 10 meglerkjeder tatt for lokkeprising av Forbrukertilsynet. Den gangen var det ikke prisforventninger fra boligselgere som ble lagt til grunn, men at meglerkjedenes boliger gjennomgående ble solgt til langt høyere summer enn de ble markedsført til.

Siden dette hadde pågått over tid, mente tilsynet de kunne fastslå at meglerkontorene systematisk satte prisantydningene for lavt, mot bedre vitende.

Les også

«Identiske» boliger selges – fire millioner i prisforskjell

Fortsatt «jevnlige klager»

Forbrukertilsynet opplyser til E24 at de også i dag får «jevnlige klager» om påstått lokkeprising.

– Vi har likevel ikke registrert at det har vært et omfattende problem, slik det var tidligere, sier Skjelbostad.

I enkeltsaker er lokkeprising vanskelig å påvise, understreker Skjelbostad, noe som også forklarer at det finnes så få fellende avgjørelser mot meglere i klagenemnda.

En årsak er at boligselgere i utgangspunktet står fritt til å forkaste ethvert bud – også når det høyeste budet matcher prisantydning, eller til og med overgår den.

I tillegg blir påstander om lokkepris ofte møtt med legitime argumenter fra både meglere og selgere om at prisantydningen var realistisk da den ble fastsatt, men at man senere bestemte seg for at man ønsket mer – for eksempel fordi interessen på boligen ble høyere enn først ventet.