Slik kan statsbudsjettet påvirke din lommebok

Sjekk hva Solberg-regjeringen har lovet – og hva ekspertene forventer fra de blåblå første statsbudsjett uten rødgrønne rester.

E24 har samlet noen av de viktigste regjeringsløftene som påvirker din og min økonom. Får du mer å rutte med?
  • Karl Wig
Publisert:

E24 har samlet noen av de viktigste regjeringsløftene som påvirker din og min økonomi – og spurt skatte- og privatøkonomiekspert Dag Jørgen Hveem ved BI samt flere bransjeaktører om hva vi egentlig kan vente oss.

Hva skjer egentlig med lovnaden om at det skal bli mer lønnsomt å investere i energisparende løsninger hjemme? Hvordan vil Ernas løfte om skattekutt til alle fortone seg?

Og for hvor mye penger kan du heretter handle momsfritt i utenlandske nettbutikker? Vil den såkalte 200-kronersgrensen, som har stått urørt i flere tiår, bli beholdt nok en gang?

VIL DE INNFRI? Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen på Sundvolden hotell for ett år siden. Onsdag får vi vite om lovnadene i regjeringserklæringen følges opp i statsbudsjettet for 2015.

ENØK-TILTAK: Statsminister Erna Solberg har lovet at statsbudsjettet vil inkludere en ordning som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i energisparende løsninger i hjemmet.

BLIR DET NOE AV? Ja, sannsynligvis.

- Dette ble lovet både i Sundvollen-erklæringen og på Høyres landsmøte, påpeker rådgiver Lene Elizabeth Hodge i Bellona til E24.

- Vi forventer at statsbudsjettet har en ordning med et bredt spekter av tiltak som omfatter alle typer boliger, blant annet skattefradrag for bytting av dører, etterisolering av gulv, vegger og tak.

- ENDRER MINSTEFRADRAG OG FORMUESKATT: Men skatteekspert Dag Jørgen Hveem ved BI tror Siv og Erna har et relativt begrenset handlingsrom.

MINSTEFRADRAG: En økning i minstefradraget vil gi de aller fleste redusert inntektskatt. Det vil relativt sett monne mest for de med lavere inntekter. I regjeringsplattformen loves det å «heve minstefradraget i inntektsbeskatningen», uten at dette er tallfestet.

Ved forrige statsbudsjett fra de rødgrønne fikk fradraget kun lønnsjustering, fra 81.300 kroner til 84.150 kroner (3,5 prosent).

Frp har gått inn for en kraftig økning til 120.000 kroner, men det var før de kom i regjering.

BLIR DET NOE AV? – Ja, det er sannsynlig, sier skatteekspert og høyskolelektor Dag Jørgen Hveem ved BIs institutt for regnskap, revisjon og jus til E24.

- De har sagt at de skal øke minstefradraget, og de har også lovet skattelette for folk flest, noe en økning av minstefradraget sikrer. Spørsmålet er hvor mye. De må overgå lønnsveksten, men kan neppe ta i kraftig, for det er fryktelig dyrt for statskassen. Å øke til 120.000 kroner slik Frp har ønsket seg, er nok helt utelukket, kommenterer Hveem.

BSU-ORDNINGEN: Boligsparing for ungdom (BSU) lar deg spare 25.000 årlig inntil totalt 200.000 til boligkjøp eller nedbetaling av boliglån. Å spare til bolig i BSU er smart fordi du får bedre rente og 20 prosent skattefradrag (inntil 5000 i året om du sparer maks).

I regjeringsplattformen står det at BSU-ordningen skal «styrkes».

BLIR DET NOE AV? - Det må i praksis bety en økning av beløpene. Dette er tiltak for unge boligkjøpere som ikke koster all verden, og som vil følge naturlig etter at Jensen fastslo at Finanstilsynets retningslinjer kan praktiseres mer fleksibelt, sier Hveem.

Norges største bank DNB sier de gjerne skulle sett at BSU-grensen økes i dette statsbudsjettet, men at de ikke aner om det faktisk vil skje.

- De lovte å gjøre noe med BSU-grensen i erklæringen sin, og økte den noe i revideringen av Stoltenbergs 2014-budsjett i fjor. Det mener vi var et skritt i riktig retning, men det er ikke nok, sier informasjonsdirektør Even Westerveld til E24.

UFØRETRYGD: Det heter i regjeringserklæringen at «det skal lønne seg å jobbe». Via en budsjettlekkasje og påfølgende intervju med arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) mandag, får VG bekreftet at uføretrygden fra nyttår skal skattes som arbeidsinntekt.

Endringen vil gjelde for landets nær 310.000 uføre. Mens de med kun trygd og ingen gjeld ikke vil merke noen endring, vil minstepensjonister med lavest uføreytelse få mer – mellom 3000 og 6000 kroner, Eriksson.

Taperne er de med uføretrygd og litt gjeld, som vil miste et tilsvarende beløp. Dette skal imidlertid kompenseres, ved at regjeringen spytter inn 600 millioner kroner i en tre års overgangsordning.

ROT-FRADRAG: I Sverige gis det skattefradrag for vedlikeholdskostnader i hjemmet. Ordningen er døpt rot-fradrag da det både gis fradrag for rehabilitering, ombygging og tilbygg. Regjeringspartiene har snakket varmt om dette lenge, og i sin plattform har regjeringen lovet å «utrede gevinster og konsekvenser» ved å innføre et slikt fradrag i Norge. Finansdepartementet har imidlertid ikke villet si når en slik utredning er klar.

BLIR DET NOE AV? Neppe. De fleste kilder E24 har pratet med, tror ikke et rot-fradrag kommer i Statsbudsjettet, ettersom det behøver en grundig utredning som for tiden pågår – og dermed ikke blir ferdigstilt i tide. Frp har selv innsett at det ikke er «alt man har lyst på, som man får til».

BILLIGERE NETTHANDEL: Mange har ventet på en økning av fribeløpet for netthandel fra utlandet, populært kalt «200-kronersgrensen». Den gjør at du kan kjøpe varer for inntil 200 kroner uten å betale verken norsk moms eller toll – slik du ellers må, og som øker sluttprisen betraktelig.

Et argument for å heve grensen er at den er at den har stått urørt siden 1975. Et motargument er at den lave grensen beskytter den norske handelsnæringen.

I regjeringsplattformen heter det at regjeringen «vil heve grensen for tollfri import». Frp har ønsket seg ny grense på 1000 kroner, men det er etter alle solemerker klart at den nye grensen blir 500 – etter budsjettlekkasjer til både TV2 og VG.

BLIR DET NOE AV? Ja, etter lekkasjene tirsdag kveld er det liten tvil. Og samfunnspolitisk direktør i Virke Harald J. Andersen reagerer kraftig onsdag morgen:

- Å heve grensen er å anse som et konkurransevridende tiltak, der regjeringen støtter utenlandske bedrifter. Vi sender da ikke doping til våre konkurrenter i langrennssporet? At regjeringen nå doper våre utenlandske konkurrenter i handelen er uforståelig, sier Andersen i en pressemelding.

PENSJON: I regjeringsplattformen står det at Solberg-regjeringen vil stimulere til privat pensjonssparing. Det skal skje ved å øke de årlige sparebeløpene, og vurdere innføring av lik sats i beskatning ved sparing og uttak.

I dag er maks sparebeløp for individuelle pensjonsspareavtaler 15.000 kroner i året, med skattefradrag på 27 prosent. Ved utbetaling skattes alt som pensjonsinntekt. Det gjør at de fleste skattes høyere enn 27 prosent – nærmere 40 prosent.

BLIR DET NOE AV? Jepp, tror pensjonsgiganten Storebrand.

- Regjeringspartiene har lovet bedre ordninger for privat sparing til pensjon, og vi forventer at dette følges opp. Vi tror det er sannsynlig at både sparebeløpet og skattesatsen endres nå. Da vil individuell pensjonssparing kunne bli attraktivt igjen, sier kommunikasjonssjef for sparing og pensjon Bjørn Erik Sættem til E24.

FORMUESKATT: I dag er formue under én million kroner skattefri. Nettoformue utover dette skattes én prosent, fordelt på 0,7 prosent til kommunen og 0,3 prosent til staten.

Høyre/Frp-regjeringen har lovet å redusere formueskatten med mål om å fjerne den helt.

BLIR DET NOE AV? – Ja, dette er noe de har forpliktet seg til. Jeg tror de vil redusere satsen til 0,7 eller 0,8 prosent i dette statsbudsjettet, og samtidig heve innslagspunktet, sier skatteekspert Dag Jørgen Hveem.

- For å ikke ramme kommuneøkonomien er det statsandelen på 0,3 prosent det blir aktuelt å kutte i. Men det vil være et godt stykke til fjerning, for her vil nok regjeringen vente på en utredning som først kommer i november, sier eksperten.

Også ifølge VG blir det formueskatt-endringer. Avisen har snakket med kilder med tilgang på budsjettdokumenter, som sier at Siv Jensen både har foreslått kutte den statlige andelen av formueskatten (0,3 prosent), og øke innslagspunktet fra dagens én million til 1,2 millioner kroner.

TOPPSKATT: Innslagspunktet for toppskatt ble i 2014-budjsettet justert fra 509.600 til 527.400 kroner, en lønnsjustering på 3,5 prosent. Trinn 2 fikk et tilsvarende løft fra 828.300 kroner til 857.300 kroner.

Før de kom i regjering, gikk både Høyre og Fremskrittspartiet inn for å gi skatteletter igjennom å øke innslagspunktet for toppskatten utover en slik lønnsjustering.

I regjeringsplattformen heter det at «det skal lønne seg å jobbe», noe som kan peke mot økt toppskattgrense.

BLIR DET NOE AV? Dag Jørgen Hveem tror Erna og Siv vil nøye seg med formueskatt-reduksjon denne runden.

- Jeg tror regjeringen kan få kritikk for at denne omfatter de rike, og da er det mindre sannsynlig at de øker toppskatt-grensen samtidig. Da vil de nok heller gi et skattelette til alle med økning av minstefradraget . Men hvis det blir endringer her utover vanlig lønnsjustering, er det nok ved heving av trinn 1, sier eksperten.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Valuta
  2. Statsbudsjettet

Flere artikler

  1. Her er vinnerne og taperne i statsbudsjettet

  2. Slik vil partiene skatte lønnen din

  3. - Urettferdig for alle som ikke har en million fra før

  4. Skuffet over manglende pensjonssatsing

  5. - Ikke alt man har lyst på, som man får til