Solrike(t)

Høy strømpris og en solfylt sommer har gjort solenergi fra eget tak mer lønnsomt de siste månedene.

Én av dem som har valgt å ha solceller på taket hjemme er Einar Wilhelmsen (MDG), byråd for finans i Oslo kommune.

– Jeg ville ha solceller fordi det er kult. Det er gøy å ha sin egen strømproduksjon. Så var det en måte å få ned energibruken på. Jeg gjorde det også for å vise at vi kan få energien vi trenger uten naturinngrep, og uten å legge nye fosser i rør, sier han.

Han kjøpte solcellepanel i 2015 og fikk støtte til dette gjennom en støtteordning Oslo kommune hadde. Selv om han sier økonomi ikke var hovedmotivasjonen for å skaffe seg solceller, forteller han at det i sommer har hjulpet på strømregningene:

– Om sommeren så har vi nesten ikke strømregning, fordi jeg dekker alt strømforbruket på dagen selv. Så får jeg betalt for det jeg mater ut på nettet som jeg ikke bruker selv. Når det er mye sol, blir strømregningen fryktelig lav, sier Wilhelmsen.

Sjefen i solcelleleverandøren Otovo, Andreas Thorsheim, sier at Norge har gått fra å være verdensledende på solceller per innbygger for 40 år siden til å havne langt ned på listen i Europa.

Rekordhøye strømpriser

Årsaken til de høye prisene i Sør-Norge er ifølge NVE at det er lite vann i norske magasiner, kombinert med høye kull-, gass- og CO₂-priser i Europa.

Rekordhøye strømpriser trekker også den totale prisveksten opp. Prisene på elektrisitet inkludert nettleie økte med 97,9 prosent sammenlignet med august i fjor.

SV-leder Audun Lysbakken krever nå at regjeringen reagerer umiddelbart og øker bostøtten, for å hjelpe de som sliter med å betale regningen. Han er redd for at flere kommer til å fryse til vinteren.

Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) sier regjeringen følger med på situasjonen.

Får mindre støtte

Enovatilskuddet er en støtteordninger som skal gi privatpersoner et initiativ til å gjennomføre tiltak for å bedre energibruken i egen bolig.

Det innebærer at man kan få penger tilbake om man har installert et solcelleanlegg enten i eget hjem eller i en fritidsbolig i Norge.

Fra 1. juli i år ble den faste støtten for elproduksjon endret fra 10.000 kroner til 7.500 kroner. Satsen på 1.250 kr per kilowatt (kW) installert effekt opp til 15 kW opprettholdes. På sine sider skriver Enova at man totalt kan få støtte på inntil 26.250 kroner.

El-produksjon betyr at man dekker noe av eget behov for strøm gjennom fornybare energikilder som sol eller vind.

E24 har spurt Enova om det på grunn av høye strømpriser er aktuelt å reversere endringen slik at man får mer støtte til solenergi.

– Svaret på spørsmålet er nei. Vi kommer ikke til å endre støttesatsene som følge av nivået på strømprisene. Våre støttesatser følger andre og mer langsiktige parameter, som for eksempel teknologiutviklingen eller i hvor stor grad forbrukerne velger teknologien vi støtter, sier Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova.

Han sier videre at strømprisen er såpass variabel at den ikke kan danne grunnlag for hvor de setter nivået for støtte.

Ønsker energisparepakke

Finansbyråden i Oslo synes det er uheldig at solstøtten er justert ned, og etterspør en nasjonal energisparepakke for de som sliter med dyre strømregninger:

– Det er ekstraordinære strømpriser nå, og lite vann i magasinene.

Wilhelmsen peker også på andre energitiltak som å bytte vinduer, isolere loftet og kjøpe avtrekksvarmepumpe.

– Alle disse mindre investeringene burde man gjort, og man burde informert folk om at dette kan dere gjøre, og dere kan få støtte. Vi har tross alt Enova, som egentlig er laget for å hjelpe folk å spare energi. Nå burde Regjeringen sette inn apparatet og trappe opp støtten for å hjelpe disse folkene.

Markedssjef i Enova Anna Barnwell sier Wilhelmsen har rett i at tiltak som bytting av vinduer, isolasjon av loft og avtrekkspumpe er gode energitiltak, og at det er mulig å få støtte til energioppgraderinger.

– Hvis de gjennomføres som en del av helhetlig energioppgradering, er det mulig å få støtte til disse tiltakene i dag, fordi vi støtter de som går foran som forbilder i markedet, sier hun.

Barnwell understreker likevel at Enova ikke har mandat til å støtte ethvert klima- og energitiltak:

– Det er mange gode energitiltak som Enova ikke støtter, fordi tiltakene gjennomføres i ganske stort volum uten statlig støtte, sier hun.

– Hvis Enova blander seg inn i velfungerende markeder, kan det bidra til økte priser og gjøre det dyrere for forbrukeren. Enova kan bidra med investeringsstøtte der teknologier og løsninger trenger å få fotfeste i markedet, fortsetter hun.

– Ikke betalt strømregninger siden mars

Administrerende direktør i solcelleleverandøren Otovo, Andreas Thorsheim, sier at en solrik sommer og høye strømpriser har gjort det lønnsomt å ha solceller hjemme.

Han sier strømprisene i sommer har vært nesten 20 ganger høyere enn på sommeren i fjor.

– Dette er strømpriser man ellers kun er vant til å se om vinteren. Kombinasjonen av høyt antall soldager og høy strømpris gjør at solenergi har en historisk lønnsomhet. Trolig har mange solcelleeiere ikke betalt strømregninger siden mars, sier Thorsheim.

Han oppgir at de siste to årene har forbrukerpriser på solceller i Norge falt med tre prosent, mens strømprisene er vesentlig høyere, og at det er grunnlaget for å snakke om bedret lønnsomhet.

– På etterspørselssiden er det installert syv prosent flere solcelleanlegg hittil i år enn på samme tid i fjor. Dette er tall fra Enova. Fordi det går noen måneder fra interessen for solceller til anleggene faktisk installeres er det et etterslep i denne statistikken, sier Otovo-sjefen.

Han sier videre at de på nettsiden til Otovo ser at det er 150 prosent flere kunder daglig inne på nettsiden i september enn snittet de siste tolv månedene.

Thorsheim beskriver den vanlige kunden deres som helt vanlige huseiere, og tror det er mange som har tenkt på å få seg solceller som har «fått ut fingeren».

– Det er to ting som gjør at folk får energisparing frem i pannen: avisforsider med strømpriser og høye strømregninger. Mange prioriterer å bruke penger på andre ting i hjemmet, men så får du plutselig en strømregning på 6.000 kroner og tenker annerledes, sier han

– Tok bort en del av nødhjelpen

Otovo-sjefen mener Enova kuttet i støtten til elproduksjon på et dårlig tidspunkt:

– Da tok man bort en del av nødhjelpen for store strømregninger. Jeg tror det er politisk moment nå for å Enova til å stå på mer for husholdningene. I leiligheter trengs det regelendring og utvidelse av Enova-ordningen, og så burde det være støtte for batterier.

Markedssjefen i Enova sier de nå arbeidet med å utvikle sitt tilbud til forbrukeren:

– I dette arbeidet er det viktig å hente innsikt fra markedet, for eksempel ved å ha dialog med bransjen, og ulike forbruker- og interesseorganisasjoner, sier Barnwell.

Slottet og rådhuset med solceller

Flere kjente bygg i Oslo kommune har solcellepanel. Blant dem er Bislett stadion og Wilhelmsens egen arbeidsplass rådhuset.

E24 er med når han for første gang får se solcellene på helt nært hold. Iveren er stor selv om solcellene sto ferdig i fjor høst, og han har god utsikt til disse fra kontoret sitt.

Anlegget kostet i underkant av 2 millioner og har en estimert levetid på 25 år. I tillegg til å produsere strøm til rådhuset skal anlegget være til inspirasjon for andre. Kommunen forventer å ha inntjent investeringen i løpet av 18–20 år.

Kommunen er opptatt av å få flere solceller på bygg i kommunen.

– På nye barnehager og sånt som kommunen bygger, kommer det bygninger med lav energibruk og med solceller på, dersom de ligger riktig plassert. Vi bygger også solceller på stadig flere eksisterende bygg.

Slottet har også solcellepanel, der Statsbygg har et prøveprosjekt.

Kommunikasjonssjef Sven Gj. Gjeruldsen ved Det kongelige hoff sa til E24 i 2017 at solcelleprosjektet er en del av hoffets miljøstrategi.

Oslo kommune oppgir at Klima- og energifondet har gitt 16 tilsagn på 4,9 millioner til installasjon av solceller i borettslag, sameier og yrkesbygg. Ordningen ble opprettet i 2020.

Frem til 2018 fantes det en bredere energistøtteordning der solceller inngikk som ett av tiltakene det var mulig å søke om støtte til i borettslag, sameier og yrkesbygg. Under denne ordningen ble det tildelt støtter til 24 prosjekter, av disse ble elleve gjennomført.

– Tror ikke på trylleformler

I tillegg til å peke på bostøtte som en løsning for å hjelpe de som sliter med regningen, peker Arbeiderpartiets Espen Barth Eide på flere tiltak. Et av dem er å bruke mer egenprodusert strøm som solkraft.

– Vi vil bo i varme hus, dusje i varmt vann, reise og lage ting. Vi kommer til å ha et stort behov for kraft, men vi kan ikke ofte naturen heller. Dette er en kabal, og jeg tror ikke på trylleformler, sier Barth Eide.

Han er også opptatt av energieffektivisering:

– Den billigste og mest miljøvennlige kraften er den som aldri blir brukt. Derfor vil vi samtidig satse betydelig på energieffektivisering.