Moss har fått ferten av befolkningsboomen

MOSS (E24): Lukten av sjøvann og sololje skal lokke folk til Moss.

BYGGER UT: Ordfører Tage Pettersen (H) viser frem hvordan det nye Moss tar form ved Bylab i midt i sentrum.

Andreas Wolden Fredriksen
Publisert:,

Rundt 40 minutter med tog fra Oslo S ligger Moss. På vei inn til stasjonen kjører toget forbi det nå nedlagte Peterson papirfabrikk - kjernen til den mye omtalte mosselukta. Med kort vei til hovedstaden, store byutviklingsprosjekter, kort vei til naturen og frisk sjøluft

Den fabrikken gikk konkurs i 2012, og ned i sluket forsvant også lukten, sammen med 260 arbeidsplasser.

- Vond lukt? Vi kalte det lukten av penger, sier ordfører Tage Pettersen (H) i Moss kommune med et smil.

Se vår grafikk med info om mange av pendlerkommunene i Oslo-regionen

Fra Bylab Moss, et informasjonssenter Moss kommune opprettet midt i sentrum av Østfold-byen - etter inspirasjon fra blant annet Hamar og Drammen - for å holde innbyggerne oppdatert på hva som skjer i byen, forklarer ordføreren hvilke planer og visjoner han har for byens fremtid.

Skrur på sjarmen

På veggene henger det kart og plantegninger av de ulike delene av byen som skal utvikles. Den tidligere stolte industrien i byen, med nevnte Peterson og Trioving i spissen, er nå historie. Litt sårt, sier ordføreren.

- Østfold er et gammelt industrifylke, og for de eldste er det nok litt tungt å se at mye av historien blir borte. Samtidig er alternativet at det ligger brakk - det er det ingen som vil. Vi må ikke synes synd på oss selv, avindustrialiseringen av byen gir nye muligheter.

SER PÅ NYE MULIGHETER: -Avindustraliseringen av byen gir nye muligheter, sier ordfører Tage Pettersen.

Andreas Wolden Fredriksen

Det betyr også ønsker å få sin del av befolkningsboomen på Østlandet. Foreløpig har det ifølge ordføreren vært nok å bare være her - folk har kommet flyttende - mens de fremover vil skru på sjarmen for å lokke til seg folk.

Har du flyttet ut av byen eller har planer om det? Vet du om andre tiltak for å få folk til å flytte? Tips oss!

- Det har vært litt stillstand i tilflytningen den siste tiden, sier ordføreren og legger til at veksttakten ligger på rundt én prosent årlig.

- Med kampanjer som «Flytt til Moss» og lignende ønsker vi at flere skal få øynene opp for byen.

Les også

550.000 i pluss - men hvor skal de alle bo?

Ferjekø og mosselukt

Flertallet av de som flytter til byen er eksil-mossinger som flytter tilbake etter studier eller lignende i andre byer. Tilstrømningen av boligkjøpere uten tilknytning til Moss har vært lav.

Les også

Vil lokke til seg folk med fjellheis og raskere tog

- Moss har slitt, og sliter, med et litt dårlig omdømme. Det er som regel to ting folk forbinder med byen: ferjekø og mosselukta. Vi har valgt å snu dette til noe positivt. Flytt til oss og nyt lukten av sjøvann og sololje, humrer ordføreren, som foreløpig ikke har tilbudt pøse i vaffel, en rett det hevdes at mesterkokk, og utflyttet mossing, Eyvind Hellstrøm, står bak.

Moss har i dag i overkant av 31.000 innbyggere, fordelt på vel 64 kvadratkilometer. Slår prognosene til SSB til vil bykommunen få rundt 7.300 nye innbyggere innen 2040. Som så mange andre kommuner er det småbarnsfamilier som står øverst på ønskelisten.

Les også

Bruker én million kroner på å lokke til seg nye innbyggere

- Litt flåsete sagt har vi fått nok 55 pluss, de dyreste årgangene. Først og fremst vil vi ha de som skal flytte til Osloregionen, småbarnsfamilier. Flere vil jobbe der de bor, så vi bruker mye tid på å fortelle om jobbmulighetene i regionen, sier ordføreren og ramser opp ingeniørtunge bedrifter som Aker Solutions og Bandak Group som begge har etablert seg i byen.

Har nødvendig infrastruktur

Kommuneøkonomien er som de fleste kommunene rundt Oslo anstrengt, forteller Pettersen, som lenge har kjempet for at kommunene som inngår i Mosseregionen (Moss, Rygge, Råde og Våler) skal slås sammen, foreløpig uten hell.

Les også

Får halvert reisetid til Oslo og 4.500 nye boliger

Selv om økonomien er stram mener ordføreren at de har nok kapasitet til å ta i mot befolkningsveksten. Barnehager, skoler og eldrehjem.

- I de bydelene vi skal ha vekst er infrastrukturen fint dimensjonert til å ta i mot folk. Vi har vedtatt regulering av to store barnehager, og har ledig kapasitet ellers. Den siste skolen sto ferdig for 2,5 år siden.

Sentralt i byutviklingsprosjektet er området som går under navnet Verket. Det som tidligere huset den nevnte papir og emballasjefabrikken skal gjøres om til «noe», ifølge ordføreren.

Les også

NSB: - Vi må gjøre det attraktivt å bo på landet

Det er Hoëgh Eiendom som eier området på vel 250.000 kvadratmeter nord i byen, området som skal ta den største delen av befolkningsveksten.

I den siste steds- og mulighetsanalysen for byen foreslås det at tomten hovedsakelig skal brukes til boliger, men også kontor, næring og kultur.

- Vi har bedt innbyggerne komme med forslag til hva det skal bli der. Ser vi på området i 20 års perspektiv er det snakk om over 100 milliarder kroner som skal investeres. Det er store prosesser.

Her kan du lese mer om