Ny sjokkfasit om forbrukslån: Fant 53 «skjulte» milliarder

117 milliarder? Stryk det tallet, sier Gjeldsregisteret som nå har summert opp rubb og stubb av forbruksgjeld i Norge. Fasiten viser at vi skylder langt mer enn myndighetene hittil har lagt til grunn.

53 milliarder kroner mer, for å være nøyaktig.

– Oi. Skrekk og gru, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen.

Etter at alle banker og kredittforetak begynte å innrapportere nordmenns forbruksgjeld juli, opplyser det Evry-eide Gjeldsregisteret til E24 at de endelig kan presentere en totalsum: 170 milliarder kroner.

– Det er ganske mye mer enn tidligere antatt?

– Ja, åpenbart. Det er alvorlig høyt, sier Gjeldsregisteret-sjef Egil Årrestad.

Ble ikke fanget opp

Finanstilsynets siste rapport fra juni la til grunn at nordmenn har 117 milliarder i forbruksgjeld – altså mye mindre.

Deres tall baserte seg på innrapporteringer fra et mindre utvalg av 35 banker, mens Gjeldsregisteret har fanget opp gjeld fra 162 banker.

117 milliarder var uansett nok til at tilsynet rettet en advarsel om «betydelig» tapsrisiko for forbrukslånsbankene.

De ønsker ikke å karakterisere de nye, høyere tallene nå.

Les også: (+) Én stor usikkerhet kan avgjøre fremtiden til forbrukslånsbankene

– Finanstilsynet vil gjennomgå tallene fra Gjeldsregisteret og legge fram nye analyser av forbrukslånsmarkedet i Finansielt utsyn i desember, skriver spesialrådgiver Jo Singstad til E24.

Årrestad sier det var naturlig at gjeldsregistrene avslører gjeld som tidligere har gått under radaren til myndighetene, men er likevel overrasket over hvor mye mer de fant.

Vanlige forbrukslån utgjør 85,2 av de totalt 170 milliardene Gjeldsregisteret har funnet, mens 58,9 milliarder er kredittkortgjeld.

200.000 har «faretruende» mye

I tillegg kommer 25 milliarder i nedbetalingslån sikret via tredjeparter. Denne gjeldstypen registreres ikke som forbrukslån av Finanstilsynet per i dag, får E24 opplyst av regjeringen.

En stor gruppe på rundt 973.000 personer har mellom én og tre typer forbruksgjeld som brukes som buffer i familieøkonomien, ifølge registerets opplysninger.

Av de med kun ett forbrukslån er snittbeløpet på 32.635 kroner. Selv med høy rente bør det gå greit å håndtere, påpeker Årrestad.

Men 60 prosent av den totale forbruksgjelden tilfaller en mindre gruppe bestående av 206.873 personer, viser de ferske tallene.

Og disse vel to hundre tusen personene skylder i snitt 420.230 kroner, viser tallene. Årrestad mener man her har passert et «faretruende høyt nivå» på forbrukslån, og noen skylder enda mer.

– Gjør Norge sårbare ved et sjokk

Sjeføkonom Holvik frykter lånefestens bakrus – ikke bare for enkeltpersoner, men for Norge.

– Den store bekymringen er at mange har omgått egenkapitalkravet ved å bruke forbrukslån til å kjøpe bolig. Det er ikke sikkert boligprisene skal kollapse i morgen, men dette øker sårbarheten hvis vi får et sjokk i norsk økonomi, sier hun.

– Man har lenge tenkt at Norge er bunnsolid, med høy vekst og lav ledighet. Men mye av veksten er drevet av opptak av stadig mer gjeld: Siden årtusenskiftet har gjelden i husholdningene femdoblet seg, selv om snittlønningene bare er doblet.

– Og den svake kronekursen er et varsel om at investeringsviljen ikke er så stor. Blir kronen kraftig svekket, kan Norges Bank måtte forsvare seg med renteøkninger, sier Holvik.

Årrestad mener det er viktig at nordmenns totale forbruksgjeld nå blir blottlagt.

– Selv om det er overraskende når vi ser dette tallet for første gang, er det veldig bra at Norge endelig har verktøy for å måle dette presist. Det blir spennende å følge utviklingen frem mot jul, sier han.

PS! Selv om nordmenn sitter på 170 milliarder i forbruksgjeld, har vi fått lov til å låne langt mer: I tillegg kommer nemlig 206 milliarder kroner i ubenyttede kredittrammer, viser tallene E24 har fått.