Identitetstyveri

Ny undersøkelse: Over 100.000 utsatt for ID-tyveri siste to år

– Bak disse tallene ligger det svært mange skjebner som over svært lang tid sliter med store utfordringer i livene, sier ekspert.

Gorm Kallestad / NTB scanpix
  • David Bach
  • Leila Feratovic
Publisert:

I Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) årlige undersøkelse om ID-tyverier kommer det frem at over 100.000 nordmenn har opplevd ID-tyveri i løpet av de to siste årene. Dette er 50.000 færre enn de to forrige årene.

– Vi gleder oss over nedgangen, og tror det skyldes mer målrettet informasjonsarbeid om hvordan vi kan beskytte oss. Samtidig er 100.000 et altfor høyt tall, spesielt når vi vet hvilken økonomisk og emosjonell påkjenning det er at noen andre utgir seg for å være deg, sier ekspert på ID-tyveri hos NorSIS, Ole Anders Ulsrud.

Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Skatteetaten.

Les også

Shadi ble svindlet for millionbeløp og saksøkt av Bank Norwegian – nå er hun frikjent

– At flere enn 100.000 fortsatt mener seg utsatt for dette er fremdeles for mange. Vi i Skatteetaten opptatt av at borgerne har rett til å beskytte sin egen identitet, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

E24 kunne forrige lørdag fortelle historien om Shadi Maleki Ghozlo, som intetanende ble utsatt for svindel da hennes tidligere bank utstedte en ny bankID-kodebrikke til hennes gamle adresse. Shadi ble fredag frikjent i Drammen tingrett.

DNB, som hadde sendt ut kodebrikken etter at Ghozlo hadde sagt opp kundeforholdet, valgte å slette gjelden som ble tatt opp i hennes navn. Likevel ble hun tatt til retten av Bank Norwegian, som kalte henne uaktsom.

Seniorrådgiver Ole Anders Ulsrud i NorSIS.

Maria Nyheim

Ser mange slike saker

Saken er langt ifra ukjent for Ulsrud i NorSIS. Senteret mottar mange henvendelser fra personer som har fått egen identitet misbrukt i svindel.

– Det har vært mange saker hvor bedragere har tatt opp lån og kreditt i en annen persons navn, og det har nok også vært en økning i identitetstyveri i nære relasjoner. Ellers har vi også sett mange saker hvor det er handlet varer på internett i en annen persons navn, sier Ulsrud, som uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, sier Ulsrud.

Målet for de fleste svindlere og bedragere er penger. Ved å flytte kriminaliteten over på internett skaper trolig svindlere større handlingsrom og muligheter for å nå flere de kan svindle, påpeker Norsis-rådgiveren.

Les også

Kommentar: Finansnæringens mangel på selvransakelse

Naturlig nok er det langt lettere å utgi seg for å være en annen på internett enn i den fysiske sfære. Ulsrud påpeker at det er til dels lite informasjon som skal til for å erverve seg en tjeneste eller kjøpe en vare i en annens navn.

– Om du i tillegg får tak i en persons BankID vil du kunne få tilgang til bankkonti og mulighet for å ta opp lån over internett. Dette vil naturlig nok være noe vanskeligere om du møter opp i en fysisk bank.

Ole Martin Juul Slyngstadli i Juss-Buss.

Juss-Buss

– Vi får inn over hundre slike saker i året

Rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss, et av få steder folk kan henvende seg til for gratis rettshjelp, forteller at det er stor pågang av folk som trenger hjelp til å kjempe mot forbrukslånsbankene i saker om ID-tyveri.

Jusstudent og Juss-Buss-medarbeider Ole Martin Juul Slyngstadli deler Marte Eidsand Kjørvens syn på hvordan ofre for ID-tyveri blir møtt i rettssystemet.

– Det fremstår for oss som at ofrene tidvis er fullstendig rettsløse, sier Slyngstadli til E24.

Han opplyser at organisasjonen får over hundre henvendelser i året fra folk som har opplevd id-svindel.

– Noen ganger er det slik at den som har svindlet selv tilstår til politiet, og blir dømt til fengselsstraff. Bankene går fortsatt aggressivt etter offeret for å kreve tapet sitt erstattet. På denne måten er banken tilnærmet fri for risiko ettersom ansvaret lempes over på kunden, sier han.

Juss-Buss bistår klienter i Forliksrådet, men har ikke muligheten til å representere i retten fordi de ikke er ferdig utdannede jurister.

– Vi opplever bankene som veldig lite samarbeids- og forhandlingsvillige. Det er en håndfull skarpskodde advokater som bruker de samme argumentene i alle saker, og har spesialisert seg på å ta saker mot svindelofre, sier han.

Slyngstadli mener at stortingspolitikerne snarest må vedta den nye finansavtaleloven som i flere år har ligget klar i Justisdepartementet.

Rune Skjold i Oslo politidistrikt.

Nils Bjåland, VG

Politiet: Se opp for uventede kredittvurderinger

Seksjonsleder Rune Skjold for økonomi og spesialetterforskning ved Oslo politidistrikt sier at utbredelsen av ID-tyveri ikke er større enn før, men at det skjer på en annen måte.

– Tidligere så vi at ID-tyvene ofte stjal pinkoden til kortbrukere, som regel i forbindelse med butikkjøp og lignende. Nå har det endret seg noe til at de også klarer å få tak i pinkoder og kodebrikker gjennom nettoperasjoner, sier Skjold.

Han oppfordrer folk til å være ekstra observante når de bruker kodebrikken sin. Man må vite at man er inne på riktig nettside, ikke en etterligning. Dessuten bør varsellampene blinke hvis man blir bedt om å oppgi kode fra kodebrikke mer enn én gang.

– Det de gjør er å be om koden fra kodebrikken på nytt, så de får loggført flere inntastinger, som de kan bruke senere. Da har de også passordet.

Skjold minner også om at uforventede kredittvurderinger i posten er et stort flagg.

– Dersom de er blitt kredittvurdert uten å ha bestilt noe selv, da må de våkne og ta kontakt med banken for å gjøre tiltak, sier han.

Les også

Ukjent person tok opp lån i Shadis navn: Sitter med milliongjeld

Krympende tillit til politiet

Utviklingen av økonomisk kriminalitet på nett er derimot økende, forteller han.

– Nettet brukes i større grad enn før som et verktøy for å begå økonomisk kriminalitet, det ser vi. Men det er fordi samfunnet er blitt styrt mer over på nettbaserte løsninger.

Nå som du slipper å gå i banken for å legitimere deg når du skal søke kredittlån, er det også blitt enklere for folk med onde hensikter å tilegne seg andres identifikasjon og gjennomføre svindler på nett, forklarer han.

Mot slutten av 2019 kom rapporten «Nordmenn og digital sikkerhetskultur» fra NorSIS, som viste at stadig færre har tillit til at politiet hjelper dem med datakriminalitet. 44 prosent av de spurte hadde tillit til at politiet helt eller delvis ville hjelpe dem dersom de ble utsatt for datakriminalitet, mens tallet var 47 prosent i 2018.

Skjold sier det er noe i tallene.

– Vi er skrudd sammen til å ha kompetanse til å kunne ta de sakene som vi ønsker å prioritere, og som vi må prioritere å ta. Men enkelte saker har vi ikke kapasitet eller mulighet til å ta, og de må løses gjennom sivile prosesser.

Han sier fokuset og medieoppmerksomheten på sakene politiet faktisk løses er omtrent den samme som før.

– Men det går vel mer på at folk ikke har troen på at politiet sitter med kompetansen og ressursene til å ta tak i sakene, og det kan delvis stemme. Det er en ressursutfordring og krever en god del etterforskning for å komme i havn.

Her kan du lese mer om

  1. Identitetstyveri
  2. ID-tyveri
  3. BankID
  4. Tyveri
  5. norsis
  6. Ole Martin Juul Slyngstadli
  7. Skatteetaten

Flere artikler

  1. «Helt ny form for svindelforsøk» rammet jobbsøkere på Finn.no

  2. Bank Norwegian anker ikke tingrettsdom etter ID-svindelen mot Shadi (33)

  3. ID-svindel: Retten mener offerets nummer ble misbrukt

  4. Annonsørinnhold

  5. BankID-svindel til Høyesterett

  6. ID-svindel: DNB endrer rutiner etter E24-avsløring