Dette betyr statsbudsjettet for deg

Skattekutt, økte avgifter på tobakk og alkohol og mer til studentene er bare noe regjeringen foreslår.

Publisert:,

Nesten alle vil få skattelette eller uendret skatt, men noen vil få skatteskjerpelse.

De med store lån får mindre skattekutt enn andre. Trinnskatten økes. Bunnfradraget i formuesskatten økes. Innføring av aksjesparekonto. Rentefradrag på sekundærboliger strammes inn.

Den alminnelige skattesatsen blir kuttet ett prosentpoeng fra 25 prosent til 24 prosent i 2017. Ifølge skatteforliket skal satsen ned til 23 prosent i 2018.

For skattebetalere i Nord-Troms og Finnmark kuttes skattesatsen fra 21,5 prosent til 20,5 prosent i 2017.

For personer med store lån er kutt i alminnelig skatt imidlertid ikke bare godt nytt. Det medfører nemlig kutt i rentefradraget. Dette vil for eksempel ramme mange nyetablerte med store lån.

Dersom du i år har renteutgifter på 70.000 kroner for en bolig du bor i, medfører rentefradraget at skatten din blir 17.500 kroner lavere.

NETTMØTE: Hvordan blir skatten din? Send inn spørsmål!

Men i 2017 vil redusert verdi av rentefradraget bety at skatten din isolert sett blir 700 kroner høyere.

Annonsørinnhold

– Reduserte skattesatser betyr at du vil få en lavere skatt, fradragene dine vil dog bli mindre, har du høyt lån er det færre gjeldsrenter du kan trekke fra. Selger du aksjer med tap vil derimot kunne trekke fra mindre på skatten, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til E24.

Få med deg alle nyhetene om statsbudsjettet i vårt direktestudio. Har du spørsmål om hvordan budsjettet vil påvirke deg og din økonomi, kan du stille spørsmål til eksperter s om svarer i vårt nettmøte senere torsdag.

Økt skatt

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte er den alminnelige skattesatsen blitt redusert med fire prosentpoeng fra 28 prosent i 2013 til 24 prosent i 2017.

Med utgangspunkt i renteutgifter på 70.000 kroner, betyr det at i løpet av fire år øker skatten isolert sett med 2.800 kroner.

Verdsettelsen av gjeld på sekundærbolig og næringseiendom reduseres med 20 prosent.

Det gjør at det blir mindre attraktivt å ta opp gjeld for å investere i eiendom slik at effekten av rentefradraget for sekundærboli reduseres noe.

Les også

Professor om oljepengebruken: – Framstår som lite ambisiøst

Nesten alle skal få skattelette

Ifølge regjeringen vil 97 prosent av skattebetalerne få skattelette eller omtrent uendret skatt. Men lettelsene er forholdsvis små, rundt 0,2 prosent av bruttoinntekten i gjennomsnitt. Men noe mer for gruppen med lavest inntekt. Gjennomsnittlig lettelse målt i kroner stiger med inntekten. Rundt halvparten av skattelettelsene går til personer med bruttoinntekt mellom 350.000 og 750.000 kroner.

I gjennomsnitt for alle reduseres skatten med om lag 900 kroner, hvorav redusert formuesskatt utgjør om lag 100 kroner.

Gjennomsnittlig skattelette blir 1.200 kroner for lønnstagere og 2.400 kroner for selvstendig næringsdrivende. Alderspensjonister får en gjennomsnittlig skattelette på 500 kroner. Trygdede får en gjennomsnittlig skattelette på 700 kroner.

3 prosent av alle skattebetalere vil få økt skatt.

Regjeringen anslår at lønnsveksten blir 2,7 prosent neste år, og at prisveksten blir 2,0 prosent. Dette medfører at i de tilfeller der beløpsgrenser som ikke blir oppjustert med minst 2,7 prosent, innebærer det en reell skatteskjerpelse.

De fleste avgiftene blir oppjustert med forventet inflasjon. For eksempel forbruksavgiften på strøm øker fra 16 øre/kWh til 16,32 øre/kWh, altså med forventet inflasjon på 2,0 prosent. Eneste store avviket er drivstoffavgiftene, der avgiften settes opp med 12,2 prosent på diesel og 5 prosent på bensin. Samtidig settes årsavgiften på biler ned med 10 prosent.

Les også

Statsbudsjettet på 1-2-3

En rekke fradrag holdes uendret, noe som reelt sett er en skatteskjerpelse. Eksempel på dette er fagforeningsfradraget som også i 2017 foreslås å forbli maksimalt 3.850 kroner.

Blant annet disse fradrag holdes også uendret: Foreldrefradraget, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning samt maksimal årlig sparing med BSU.

Alkoholavgiften øker med inflasjonen

Avgiften på alkoholholdige drikkevarer, sigaretter og sukker foreslås å økes med forventet inflasjon. Dette er altså ikke en reell økning.

I kroner og øre fordeler avgiftsøkningene seg slik: Avgiftene på alkohol stiger med mellom 10 og 50 øre. Avgiften på 100 sigaretter øker fra 250 til 255 kroner, mens sukkeravgiften går opp 15 øre per kilo.

Avgiftene vil, sammen med flere mindre avgifter, gi staten en forventet inntekt på nærmere 50 milliarder kroner.

Økning i reisefradraget

Fradraget for reiser mellom hjem og arbeid (reisefradraget) økes ved at begge kilometersatsene settes opp med 6 øre.

Reisefradraget utvides for å delvis kompensere for økte drivstoffavgifter.

I fjor strammet regjeringen inn på reisefradraget og nedre grense i reisefradraget blir holdt uendret.

Skattelette i trygdeavgiften

Nedre grense for å betale trygdeavgift (frikortgrensen) økes med 5.000 kroner til 54.650 kroner. Det tilsvarer en økning på 10,1 prosent, og er betraktelig mer enn regjeringens anslag for lønnsveksten – altså en reell skattelette isolert sett.

Øker trinnskatten

Denne skatteøkning oppveier til stor del skattekutt i alminnelig skattesats.

Trinnskattesatsene blir nemlig skrudd opp med mellom 0,49 prosentpoeng til 0,82 prosentpoeng, noe som spiser opp store deler av skatteletten som kommer av at den alminnelige skattesatsen kuttes ett prosentpoeng.

Samtidig oppjusteres innslagspunktene for trinnskatten med lønnsveksten, noe som isolert sett er nøytralt.

– Tjener man mye så slår trinnskatten inn og dette virker i motsatt retning. Jo mer man tjener, jo tyngre blir man belastet med trinnskatt. Sluttsummen er imidlertid lavere skatt for de aller fleste, sier Sandmæl.

For inntekter mellom 164.100 kroner og 230.950 kroner blir skattesatsen 0,93 prosent, deretter 2,41 prosent skatt på beløp mellom 230.950 kroner og 580.650 kroner, og 11,52 prosent skatt (9,52 prosent skatt i Nord-Troms og Finnmark) på inntekter mellom 580.650 kroner og 934.050 kroner. Og 14,52 prosent trinnskatt på inntekter over 934.050 kroner.

Dette betyr for eksempel at for inntekter mellom 230.950 kroner og 580.650 kroner øker marginalskatten isolert med 0,71 prosentpoeng.

Når regjeringen kutter alminnelig skattesats, er det en følge av at regjeringen kutter selskapsskatten. Alminnelig skattesats må nemlig kuttes tilsvarende for at det ikke skal oppstå problemer med nye smutthull som oppstår med forskjellig skattesats for selskaper, kapital og inntekt.

Lettelser i formuesskatten

Bunnfradraget heves fra 1,4 millioner kroner til 1,48 millioner kroner. Det betyr at fradraget heves med 5,7 prosent, altså mer enn lønnsveksten som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Dette medfører altså en reell skattelette både for dem som er i formuesposisjon og de som ellers ville komme i formuesposisjon i 2017.

Sekundærboliger beholder verdsettingsrabatten på 20 prosent av beregnet markedsverdi.

Regjeringen foreslår en verdsettingsrabatt på 10 prosent for aksjer og driftsmidler. Det betyr at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler kuttes fra 100 til 90 prosent, noe som medfører lavere formuesskatt for de i formuesposisjon.

Solberg-regjeringen har alle tre foregående år ved makten foreslått kutt i skattesatsen for formuesskatten, men i år blir det ikke ytterligere kutt i denne satsen.

Les også

Regjeringen vil bruke 225 milliarder oljekroner i 2017

Innfører aksjesparekonto

Den viktigste nyheten for småsparere er at Regjeringen foreslår en konto for langsiktig aksjesparing. Forslaget er en ordning der personlige skattbetalere kan opprette en aksjesparekonto. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond.

Gevinster ved realisasjon av aksjer eller fondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen.

Utbytte fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, går ikke inn på kontoen, men betales direkte til eieren og skattlegges som normalt.

Med andre ord vil den nye aksjesparekontoen medføre at gevinster ikke beskattes fortløpende, noe som vil gjøre at du får beholde mer av avkastningen ved kjøp og salg av aksjer og fond og over tid vil verdien av utsatt skatt øke takket vare rentes renteeffekten.

– Det vil gjøre det langt enklere for nordmenn å være investert i fond og aksjer. Fordelen er at du slipper å ta hensyn til skatt hver gang du kjøper og selger en aksje, og kun trenger å forholde deg til skatt ved realisering av verdiene, sier Bengt Olav Lund i DNB Wealth Management.

Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea mener at regjeringen legger til rette for langsiktig sparing er vesentlig for at alle får muligheten til å få en trygg økonomisk alderdom.

– Fordelene med aksjekonto vil komme de som sparer i aksjer og fond med en aksjeandel på minimum 80 prosent til gode, skriver Storset i en melding til E24.

De fleste store banker og forsikringsselskaper tilbyr i dag et produkt kalt investeringskonto. Men det er egentlig et forsikringsprodukt som heter kapitalforsikring med investeringsvalg, også kjent som unit link. Navnet den markedsføres under varierer: investeringskonto, fondskonto og pensjonskonto er noen av benevningene.

Mer studiestøtte til studenter

Regjeringen foreslår å øke studiestøtten med 141 millioner kroner, noe de mener er første steg for å nå målet om 11 måneders studiestøtte.

Annonsørinnhold