Fersk undersøkelse: Taperfond tar ekstra betalt

Forbrukerrådet advarer mot aksjefond som tar ekstragebyr for fiasko.

ADVARER MOT AT FIASKO KAN UTLØSE EKSTRAGEBYR: Noen fond misbruker prismodellen for såkalt suksesshonorar, advarer Jorge Jensen, fagdirektør for finans i Forbrukerrådet.

Foto: Forbrukerrådet
Publisert:,

Forbrukerrådet avdekker i en ny undersøkelse at enkelte aksjefond som markedsføres mot nordmenn tar seg ekstra betalt for fiasko (se faktaboks).

Det gjør de ved at de i tillegg til et fast forvaltningshonorar tar et såkalt suksesshonorar.

– Samtidig som fondssparere taper på investeringen målt mot børsens avkastning i enkelte fiaskofond, sikrer fondsforvalterne seg betalt for «suksess», sier fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, til E24.

Jensen understreker at det er et stort spekter av typer suksesshonorar, fra de svært gode med rettferdig mekanisme for å utløse suksesshonoraret, til dem som utløser suksesshonorar uansett forvalterens prestasjoner.

– Mange modeller utløser suksesshonorar flere ganger av samme avkastning, sier Jensen.

Han mener at et realt suksesshonorar alltid bør måle fondets avkastning mot en såkalt referanseindeks (børsindeks/benchmark), ikke mot noe annet.

I tillegg bør modellen være symmetrisk. Det vil si at kunden får tilsvarende fradrag i gebyrene når forvalter underpresterer.

Eventuelt bør fondet ha et såkalt høyvannsmerke, altså at neste suksesshonorar først kan utløses når fondets verdi er tilbake på samme nivå som forrige gang suksesshonoraret ble utløst.

Mener at prismodellen er blitt misbrukt

Jensen mener at suksesshonorar i utgangspunktet er en rettferdig måte å ta betalt på, selv om gebyrene blir mer uforutsigbare.

Men han mener samtidig at prismodellen er blitt misbrukt av flere forvaltere fordi det er nær umulig for kunden å forstå konsekvensene av konstruksjonen.

Han mener også at enkelte suksesshonorar gir forvalteren incentiver til å ta høyere risiko enn det som er i kundens interesse.

– For de dårlige suksesshonorarene er det slik. Større svingninger fra børsen gir forvalter økte inntekter dersom honoraret hverken er symmetrisk eller har høyvannsmerke, sier Jensen.

Les også

Nordiske eiendomsaksjer har falt kraftig

Slik tar noen taperfond seg ekstra betalt

* Fondsforvalter måler ikke fondet mot en relevant børsindeks (referanseindeks). I stedet tar fondsforvalter suksesshonorar når avkastningen overstiger et visst absolutt nivå.

Bare børsen stiger nok utløses det honorar til tross for at forvalter har underprestert. Forvalter tar dermed «æren» for den generelle børsoppgangen.

* Fondsforvalter tar seg betalt flere ganger for at fondets kurs har passert tidligere nivå hvor suksesshonorar ble belastet.

Det skjer fordi fondet ikke har såkalt høyvannsmerke. Fondet stiger, så synker det, så stiger det, og så utløses suksesshonorar nytt på nytt på den samme avkastning. Fondet har i perioden ikke økt i verdi.

* Suksesshonoraret er ikke symmetrisk: Fondsforvalter tar suksesshonorar når fondet gjør det bedre enn børsindeksen, men reduserer ikke suksesshonoraret når det gjør det dårligere.

* Fondsforvalter beregner et større suksesshonorar når fondet gjør det bedre enn børsindeksen, og beregner en mindre reduksjon når fondet gjør det dårligere enn børsindeksen.

For å avdekke om fondsforvalternes suksesshonorarer er konstruert på en god eller dårlig måte, har Forbrukerrådet målt fond som tar suksesshonorarer med utgangspunkt i tre egenskaper (benchmark, symmetri og høyvannsmerke).

Så har Forbrukerrådet bedt forvalterne å kontrollere de tre egenskapene som suksesshonorar-konstruksjonen er målt på.

Forbrukerrådet har også innhentet faktiske påløpte gebyrer siste fem år fra alle norskregistrerte aksjefond med suksesshonorarer.

– Undersøkelsen avdekker at noen fond er elendige, mens noen er bra, sier Jensen.

Resultatene i undersøkelsen fremgår av oversiktene nedenfor. Der sammenlignes årlige mer-/mindre avkastning med utløste suksesshonorar. Tall for mer-/mindre avkastning er hentet ut fra Morningstars database.

Helsefond utmerker seg

Fondsfinans Global Helse utmerker seg ved at det er et fond som tok høye suksesshonorar tross negativ meravkastning i flere år, se oversikt.

Fondsforvalter oppgir ikke noen referanseindeks, men Forbrukerrådet har beregnet hvordan fondet har gjort det sammenlignet med børsindeksen MSCI World/Health Care NR USD.

Slik fremkommer at Fondsfinans Global Helse hadde negativ meravkastning i 2013 (minus 2,80 prosent), 2014 (minus 6,00 prosent) og i 2015 (minus 1,48 prosent).

Til tross for negativ avkastning, har fondet tatt suksesshonorar alle disse tre årene.

Totalt forvaltningshonorar inkludert suksesshonorar var 4,70 prosent i 2013. I 2014 var det 4,32 prosent. Og i 2015 var det 2,46 prosent.

Til slutt innførte fondet et høyvannsmerke. Da falt honoraret til 1 prosent i 2016. Samme år ble ironisk nok fondets beste år i perioden, med en meravkastning på 8,18 prosent.

Slik svarer Fondsfinans

E24 ba Ivar Qvist, administrerende direktør i Fondsfinans Kapitalforvaltning, om å svare på følgende:

– Hvorfor innførte Fondsfinans høyvannsmerke ved beregning av suksesshonoraret for fondet Fondsfinans Global Helse i 2016?

– Skyldtes det at kundene reagerte på at det ble tatt suksesshonorar i årene 2013, 2014 og 2015 tross negativ meravkastning i alle disse årene?

Slik skriver Qvist i et svar:

– Fondets formål er å gi god absolutt avkastning til andelseierne, og det skal ikke være noe indeksrelativt fond, skriver Qvist.

Han legger til:

– Fondsfinans Kapitalforvaltning har som mål å gi andelshaverne god avkastning til konkurransedyktige honorarer. Innføring av høyvannsmerke er et resultat av dette og er ikke følge av klager fra kunder, skriver Qvist.

Les også

Domstol åpner for gruppesøksmål: 180.000 kunder kan gå til sak mot DNB

– Disse fondene er de verste

Det er tre fond som har «nei» på alle egenskaper i undersøkelsen. Det betyr at disse fond ikke er målt mot benchmark. Og at de ikke har symmetriske suksesshonorarer. Og at de ikke har såkalt høyvannsmerke.

Det dreier seg om fondene Alfred Berg Gambak, Holberg Global A og Holberg Rurik A.

– Disse fondene er de verste når det gjelder suksesshonorarer, fordi de har «nei» på alle tre kriterier. Disse fondene blir dyrere enn de fleste kunder forstår, sier Jensen.

Han understreker at når man selger aktiv forvaltning, er produktet man selger at man skal slå benchmark. Da er det rart å ikke presentere en benchmark, mener han.

Jensen viser til at hvis et fond er bedre enn snittet som fremkommer av børsindeks og slår sine konkurrenter, er det suksess. Det motsatte er fiasko.

– Hele det bærende konseptet ved et suksesshonorar er at forvalter tar mer betalt for å slå børsen. Da må det kunne dokumenteres at fondet har oppnådd avkastning utover en sammenlignbar børsindeks, sier Jensen.

Jo flere «ja» i tabellen et fond har, jo bedre. 1) Høyvannsmerker introdusert 31. desember 2016. 2) Verdipapirfondenes forening sendte i begynnelsen av mars i år ut en bransjeanbefaling om asymmetrisk resultatavhengig forvaltningsgodtgjørelse for verdipapirfond. Forvalteren oppgir å arbeide med å tilpasse honorarstrukturen i fondet til bransjeanbefalingen. 3) Høyvannsmerker introdusert 1. januar 2014. Før denne dato var det ingen justering i suksesshonorar for høyvannsmerke eller symmetri.

Kilde: Forbrukerrådet

Kilde: Forbrukerrådet

Laget identiske fond uten suksesshonorar

Inga Lise L. Moldestad er viseadministrerende direktør og partner i Holberg Fondene. E24 spør henne om hvorfor Holberg har valgt å ta seg ekstra betalt med suksesshonorar-konstruksjonen for aksjefondene Holberg Global A og Holberg Rurik A.

– Disse fondene ble etablert tilbake i 2000. Vi valgte da et lavt fast forvaltningsgebyr, og så et suksesshonorar i tillegg. For noen år siden laget vi Holberg Global B og Holberg Rurik B som har fast forvaltningsgebyr uten suksesshonorar i tillegg. Slik har vi gitt andelseierne et valg mellom gebyrstrukturer for ellers identiske fond. Det er for å tilby et alternativ, sier Moldestad til E24.

– Er suksesshonorar-konstruksjonen for fondene Holberg Global A og Holberg Rurik A til det beste for de forbrukere som velger å spare i fondene?

– Vi anbefaler hverken A eller B, det er noe andelseierne selv tar stilling til, sier Moldestad.

Har merket seg bransjeanbefaling

E24 spurte også Helge S. Arnesen, administrerende direktør i Alfred Berg Kapitalforvaltning i Norge om hvorfor Alfred Berg Kapitalforvaltning har valgt å ta seg ekstra betalt med suksesshonorar-konstruksjonen for aksjefondet Alfred Berg Gambak.

I et svar til E24 skriver han:

– Alfred Berg Gambak er et fond med svært lang historie (1990) og konstruksjonen av fondets suksesshonorar reflekterer både etableringstidspunktet og fondets opprinnelige orientering mot å søke å skape en høy absolutt avkastning for fondets kunder, skriver Arnesen.

Han tilføyer:

– Vår oppfatning er at kundene er mest opptatt av hva de oppnår i netto avkastning.

– Er suksesshonorar-konstruksjonen for fondet Alfred Berg Gambak til det beste for de forbrukere som velger å spare i aksjefondet?

– Honorarstrukturen fungerer slik at vi først kan ta suksesshonorar etter at kundene i fondet har oppnådd en høy avkastning (minimum 18 prosent per år). Vår oppfatning er at kundene ikke synes det er urimelig at vi tar mer betalt når de får svært god avkastning og mindre når de ikke får like høy avkastning, skriver Arnesen.

På spørsmål om fondskundene kan forvente at suksesshonorar-konstruksjonen for aksjefondet Alfred Berg Gambak vil bli mer gunstig for forbrukere, viser Arnesen til at de har merket seg bransjeanbefalingen fra verdipapirfondenes forening (VFF) som kom i mars i år.

– Ved neste styremøte den 22. juni vil nytt vedtektsforslag i tråd med anbefaling fra VFF legges frem, skriver Arnesen.

Les også

Investeringsgigant erstatter forvaltere med roboter

Les også

Vil la småsparere være med på oppkjøpsfesten

Les også

Nordmenn ivrigere enn svensker og dansker på boligsparing

Her kan du lese mer om