Det vanskelige valget av aksjefond

OM ØKONOMI: I ettertid er det lett å se hvilke aksjefond som har slått gjennomsnittet. Det er mye vanskeligere å plukke dem ut på forhånd.

Mange aktive aksjefond prøver å slå gjennomsnittet for Børsen. I et gitt år klarer omtrent halvparten det.
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert: Publisert:

Norske personkunder hadde 271 milliarder kroner i aksjefond ved utgangen av 2021. Det er en mye brukt spareform, selv om mye mer blir spart i banken.

Det er hundrevis av aksjefond med ulikt innhold å velge mellom. Den som vil sette sparepenger i aksjefond står i alle fall overfor to valg:

  • aktivt eller passivt forvaltet fond?
  • hvis aktivt fond, hvilket?

Billig og traust

Passive fond, også kalt indeksfond, sprer pengene utover i samsvar med de enkelte selskapenes størrelse. Hvis ett selskap blir mer verdt på børsen, så øker det sin andel av totalen. Indeksfondet vil automatisk øke sin plassering tilsvarende.

Fordelen med indeksfond er at de er billige. Typisk koster de omkring 0,25 prosent av pengene som er til forvaltning. Det er litt traust og kjedelig, men vil som regel være relativt trygt. I Norge og internasjonalt har trenden vært sterk vekst i slike fond.

Dyrt og friskt

Den som vil satse friskere, kan velge aktivt forvaltede aksjefond. Disse er dyrere enn passive fond. Typisk koster de 1–2 prosent av de forvaltede pengene.

For denne ekstra betalingen vil forvaltere prøve å velge aksjer slik at fondet gjør det bedre enn et oppgitt sammenligningsgrunnlag. Plasserer det aktive fondet pengene på Børsen i Oslo, vil forvalterne prøve å slå gjennomsnittet for denne.

Hvis de plasserer penger i hele verdens aksjemarked, vil de prøve å slå gjennomsnittet for verdens børser.

Det er også aktivt forvaltede bransjefond som plasserer i for eksempel teknologiselskaper, helseselskaper eller miljøselskaper. Da prøver forvalterne å slå gjennomsnittet for disse bransjene.

En evig diskusjon

Det er en evig diskusjon i finansnæringen og blant akademiske økonomer om det er mulig å slå markedet i det lange løp. Det vil si å levere langsiktig ekstra avkastning til dem som betaler ekstra for aktive aksjefond.

De aktive forvaltere selv vil hevde at dette er mulig. Andre avviser dette. De passive fondenes svært sterke vekst i markedsandel de siste tiårene viser hva et flertall av fondssparerne satser på.

Å kjøpe et aktivt forvaltet fond er selvsagt ingen garanti for å få bedre avkastning enn gjennomsnittet. Det ville vært det økonomer kaller «en gratis lunsj», og det finnes som kjent ikke.

Aktive fond gir muligheten til å slå gjennomsnittet, men det er også muligheten til å gjøre det dårligere enn snittet. Utslagene kan bli store begge veier.

Så, hvordan velge aktivt fond?

Historien som prognose?

Historisk avkastning det mest nærliggende startpunktet. En start kan være å sjekke hvilken ekstra avkastning de enkelte fondene i fortid har gitt over den sparehorisonten en tenker seg. Det er det mest håndfaste vi har. Og kanskje det eneste.

I flere år har Aftenposten sammenstilt avkastningen i de aktive aksjefondene under ulike tidshorisonter opp til 15 år. Oversikten for 2021 ble publisert mandag.

Tallene viser at nær alle utvalgte aksjefond ga super avkastning i fjor, regnet i forhold til bankinnskuddets (nær) nullrente. Alle kan i og for seg glede seg. Men for de aktivt forvaltede fondene skal det stilles et særlig krav: Slo de sitt sammenligningsgrunnlag?

Svaret på spørsmålet bør ikke drukne i det faktum at det samlede markedet har gått veldig bra.

Dårlig og godt i likt monn

Hovedbildet er at resultatene for de vanligste aktive aksjefondene for et gitt år er en blanding av godt og dårlig, regnet i forhold til sammenligningsgrunnlaget.

«Godt» og «dårlig» fordeler seg i omtrent like store grupper år etter år. Men det skifter over tid hvilke enkeltfond som gjør det godt, og det skifter også mellom ulike fondsleverandører.

Uansett er langsiktig avkastning viktigere enn det som skjedde i fjor.

Les på E24+

Seniorstrateg: Derfor bør du ikke selge når børsen faller

Noen imponerer

Noen fond og noen leverandører gjør det konsekvent bedre enn sitt sammenligningsgrunnlag i år etter år. Det ser imponerende ut. Men historien viser at mange vellykkede aktive forvaltere får motbør før eller siden. I mellomtiden har de tiltrukket seg mye penger.

Noen få klarer å levere imponerende lenge. Andre leverer dårlig over lang tid, men er sterke i troen på at det skal snu. Troen blir styrket ved å erstatte forvalterne som sitter foran skjermene i de ulike fondene.

«Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning», står det der aksjefond markedsføres. Gjerne med liten skrift. Fremtiden er uviss, og det gjelder også hva de aktive forvalterne kan få til.

Legg Aftenpostens store tabell på bordet eller ta den opp på skjermen. Se på blandingen av røde og grønne tall for de siste fem, ti og 15 årene. Se særlig på de store fondsleverandørene DNB, Skagen, Odin, Handelsbanken og Storebrand. Still spørsmålet: Hvilke fond vil gjøre det godt i fremtiden?

Rekk opp hånden den som tør svare.

Les på E24+

– «Indeksbilen» passer ikke alle

Les også

Sparingen i aksjefond mer enn doblet siden før pandemien

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Aksjer
  3. Fondssparing

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Eventyrlig år i aksjemarkedet. Men mange av folkefondene skuffet.

  2. Betalt innhold

    – «Indeksbilen» passer ikke alle

  3. Betalt innhold

    Eksperter: Dette blir gullfondene fremover

  4. Betalt innhold

    Stor oversikt: Disse fondene får terningkast én

  5. Betalt innhold

    Fire eksperter: Slik ville vi investert én million kroner nå