Får mer bostøtte til høye strømutgifter – mister like mye i sosialhjelp

Flere sosialklienter som får ekstra bostøtte til høye strømutgifter i november, mister like mye penger i sosialhjelp i desember. – Trist og sjokkerende, sier Rødt-politiker.

– Vi ser at de høye strømprisene kan bli en stor belastning, særlig for de med svak økonomi.

Det sa kommunal- og distriktsminister Bjørn Arild Gram (Sp), i forbindelse med at Regjeringen nylig bevilget nær 195 millioner kroner i en ekstraordinær utbetaling av bostøtte for november.

Den statlige bostøtteordningen administreres av Husbanken, som i disse dager forbereder en ekstra utbetaling til om lag 66.000 husstander, på rundt 3.000 kroner i snitt.

For mottagere som i tillegg er avhengig av økonomisk sosialhjelp fra Nav i sin hjemkommune, gjelder det imidlertid å passe godt på de ekstra tusenlappene.

I disse dager sender nemlig Nav ut en melding til flere sosialklienter om at beløpet de mottar i ekstra bostøtte vil bli trukket fra neste måneds utbetaling av økonomisk sosialhjelp.

En slik melding ble i dag delt på Twitter av Elisabeth Thoresen, leder av den ideelle organisasjonen AAP-aksjonen.

«Er dette et tiltak som treffer godt og er til hjelp?», spør Thoresen i sitt innlegg.

– Kommunene tar gevinsten selv

– Vi har advart mot at dette vil skje, fordi tiltaket ikke favner bredt nok, sier Thoresen til E24.

Hun opplyser at hun har fått tilsendt den aktuelle meldingen av en bekjent.

Bakgrunnen for saken er at kommunene krever at alle som søker om økonomisk sosialhjelp fra Nav også må søke om bostøtte fra staten. Og i de tilfellene der bostøtte blir innvilget, trekker Nav dette beløpet fra sin egen utmåling av sosialhjelp.

Årsaken er at bostøtten blir regnet som inntekt, og dermed trekkes fra det såkalte «livsoppholdet» fra Nav som skal gå til mat, klær, medisiner og andre utgifter, og som ligger på 6.450 kroner per måned for enslige.

– I forbindelse med denne krisepakken fremmet partiene SV, Rødt og Frp, av alle, et forslag om at den ekstra bostøtten til strømutgifter ikke skulle anses som inntekt, men det ble stemt ned, sier Thoresen.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre stemte alle mot forslaget.

Thoresen mener at det som vanlig er kommunene som sitter igjen med mesteparten av gevinsten fra slike statlige krisepakker.

– Kanskje noen kommuner bestemmer seg for at disse menneskene kan få beholde disse pengene, men de aller fleste vil nok trekke av hele beløpet på livsoppholdet, sier Thoresen.

Rødt krever grep

– Dette er jo egentlig både trist og sjokkerende på samme tid, sier Rødt-representant Mimir Kristjansson til E24.

Han tviler på at det som nå skjer er i tråd med Stortingets intensjon da Regjeringens krisepakke ble enstemmig vedtatt tidligere i høst.

– Hensikten var å hjelpe de aller mest utsatte i samfunnet vårt gjennom en periode med ekstremt høye strømpriser. Ikke at de samme midlene skulle hentes inn igjen av staten måneden etter. Hvis det var intensjonen, så er i så fall folket blitt ført bak lyset, sier Kristjansson.

Han mener saken er nok et eksempel på at de med dårligst råd ikke blir godt nok ivaretatt av samfunnet. Nå forventer han at regjeringen rydder opp.

– Enten må man legge frem et nytt forslag som sikrer at folk faktisk får beholde disse pengene, eller så får man instruere de aktuelle etatene eller bevilge mer penger til kommunene, sier Kristjansson.

For en Oslo-leilighet med typisk strømforbruk på rundt 10.000 kilowattimer i året, selges de rimeligste spotprisavtalene nå for rundt 900 kroner i måneden, ifølge E24s gjennomgang,

I tillegg kommer nettleie og avgifter, som i Oslo utgjør rundt 490 kroner i måneden, ifølge Elvia.

For en enebolig med forbruk på 20.000 kilowattimer blir den samlede månedlige strømutgiften inkludert nettleie på nær 2.700 kroner, gitt dagens spotprisnivå.

– Vi snakker om folk som sitter og fryser i hjemmene sine fordi de er redde for å ha på varme, eller som ikke tør å vaske klær fordi de frykter en smell på strømregningen, sier Kristjansson.

Opp til hver kommune

Helge Eide, områdedirektør i Kommunesektorens organisasjon (KS), viser til at den kommunale sosialhjelpen, i motsetning til bostøtte, er en skjønnsbasert ordning der det gjøres en «individuell vurdering av hva mottagers husstand må ha for å kunne dekke helt nødvendige utgifter til livsopphold».

«I de fleste kommuner vil derfor også størrelsen på statlige trygdeordninger og andre støtteordninger inngå i vurderingen av hva som er absolutt nødvendig. Det vil gjelde både barnetrygd, bostøtte, arbeidsavklaringspenger, pensjon fra folketrygden med mer», skriver Eide i en e-post til E24.

Han understreker at hvert enkelt kommunestyre har mulighet til å vedta at utbetaling fra ulike statlige ordninger ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for sosialhjelputbetalinger.

«Det er mindre grunn til å tro at dette blir vurdert for ekstraordinære utbetalinger som bostøtte i november, enn for mer permanente ordninger. En utfordring ved å vedta automatiske unntak for enkelte ordninger kan være at personer med samme samlede inntektsnivå og underliggende behov blir ulikt behandlet», skriver Eide.

Det var en saksbehandler hos Nav i Kristiansand som sendte ut den aktuelle meldingen som Thoresen har gjengitt.

Heidi Døsvig, leder av Nav Kristiansand, opplyser til E24 at kommunen har fulgt normale prosedyrer for utmåling av sosialhjelp.

Hun forklarer at saksbehandlere i enkelte tilfeller sender en slik SMS for å forsikre seg om at beskjeden er mottatt.

– Hva er poenget med at staten deler ut en ekstraordinær utbetaling som følge av uvanlig høye strømpriser, hvis den samlede støtten til mottageren ikke går opp?

– Man får ikke både sosialhjelp og bostøtte til det samme formålet, i dette tilfellet ekstra høye strømutgifter. Når det er sagt, så vurderer vi alltid behovet for sosialhjelp på individuelt grunnlag, og det kan være situasjoner der vi ikke trekker fra bostøtten, sier Døsvig.

Tajik: – Ser ikke bra ut

– Jeg kjenner ikke detaljene i denne saken, men slik den fremstår synes jeg ikke det ser bra ut. Jeg vil gjerne gå en runde med Nav for å klarlegge praksis inn i det som nok blir en ganske tøff vinter for mange, sier arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) til E24.

Hun sier det har vært viktig for regjeringen å avhjelpe den situasjonen som har oppstått som følge av høye strømpriser.

– Fordi vi vet at mange husstander som mottar bostøtte også mottar sosialhjelp, sendte vi nylig et brev til landets kommuner for å minne om at det skal gjøres individuelle vurderinger av alle tilfeller. Vi legger til grunn at kommunene har fått vår oppfordring og gjør sine vurderinger i tråd med det, sier Tajik.

Hun viser videre til at selv om sosialhjelp i utgangspunktet er en tilleggsytelse som kan avkortes mot annen inntekt, har det vært viktig for regjeringen å minne om at det ikke er noen automatikk i at det skal gjøres.

– Og at det med dagens strømpriser er gode grunner til at kommunen i samarbeid med mottageren vurderer behovet for at stønaden samlet sett øker, sier Tajik.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken sto det at Krf også stemte mot forslaget om at bostøtten til strømutgifter ikke skulle anses som inntekt. Dette stemmer ikke, partiet støttet forslaget. Saken ble oppdatert 11. november klokken 19.29.