Sjekk om din stemme gir deg lavere eller høyere skatt: Slik vil partiene endre skatten på din lønn
I dag betaler du 28 prosent skatt med en snittlønn, men det kan endre seg etter valget. Sjekk om ditt parti vil gi deg mer eller mindre inn på konto hver måned.
Inntektsskatt. Med under tre uker igjen til valget, har Dine Penger bedt alle partiene redegjøre for hvordan de vil skatte nordmenns lønnsinntekt – helt konkret.
Den gjennomsnittlige norske lønnen i fjor var 470.000 kroner, ifølge SSB.
En snittlønnstaker trekkes i dag 28 prosent i skatt, og sitter igjen med 337.700 kroner. Da er særskilte fradrag ikke medregnet – med boliglån eller barn blir skattetrykket lavere.
Les også:Halvparten av oss godtar økt skatt for å sikre velferden
Flere satser. Inntekten din skattelegges ikke med én sats, men en rekke ulike skattesatser som danner utgangspunktet for den samlede inntektsskatten (se faktaboks).
Dine Penger har spurt partiene om hva de vil gjøre med hver av disse satsene.
– Vi har ingen planer om å gjøre endringer i skattesatsene eller fradragene, sier rådgiver i Arbeiderpartiet Harald Jacobsen til Dine Penger.
Men det har de andre partiene, viser Dine Pengers partiutspørring. Her er hovedfunnene:
- Ingen av partiene foreslår kun skatteøkning. De vil enten ha uendret skatt, skattelette, eller større omfordeling – både skattelette og skatteøkning, avhengig av inntekt.
- Det er kun Høyre og FrP som ønsker betydelige skatteletter uten å skatte andre inntekter mer. Venstre vil ha noe redusert skatt for de fleste.
- Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti vil ha større utjevning: Skattelette for lave til vanlige inntekter, og mer i skatt til høyere inntekter – med ulike konkrete tiltak.
- Regjeringspartiene vil i hovedsak holde på dagens skattenivå. SV åpner for skattelette til lavtlønte, mens Senterpartiet vil ha skatteøkning for deg med boliglån. Arbeiderpartiet vil ikke endre på noe.
– Mellom partiene snakker vi om marginale utslag for folk flest, kommenterer skatteekspert Dag Jørgen Hveem ved BIs institutt for regnskap og revisjon.
Han har nettopp gjennomgått de konkrete endringene hvert parti lister, som du kan lese nederst i saken.
Stort skattehopp.Hveem mener det kun er Rødt og FrP som skiller seg ut med konkrete forslag til betydelige endringer fra dagens skattenivå.
– Rødt er som vanlig radikale, særlig i planen om å senke det andre trinnet for toppskatt helt ned til 600.000 kroner. Når de i tillegg vil øke satsen fra 12 til 25 prosent, betyr det en stor skatteøkning for relativt normale inntekter rett over lønnssnittet, forklarer skatteeksperten.
Les også:Avslo skatteklager uten å lese klagene
1500 i måneden. På motsatt side mener Hveem at FrPs foreslåtte økning i minstefradraget til 120.000 kroner vil merkes på kontoen til de fleste.
– FrP er det eneste partiet som gir vesentlig skattelette for alle inntektsgrupper. Med deres endringer i satsene nærmer skattelettet seg 1500 kroner i måneden – og noe mer for de høyere inntektene, sier Hveem.
Unntaket er inntekter under 200.000 kroner. Her må FrP øke satsen i minstefradraget, og ikke bare maksbeløpet, for at skattelettet skal komme disse til gode, påpeker eksperten.
Men han tror uansett partiet får en utfordring med gjennomføringen:
– De foreslåtte skattelettene betyr titalls milliarder i tapte inntekter for staten. Det blir et budsjettproblem og vil aldri bli gjennomført, mener Hveem.
Les også:FrP er kåret til «beste singelparti»
FrPs finanspolitiske talsmann Kjetil Solvik Olsen er på sin side klar på at økningen i minstefradraget har stor prioritet – mens øvrige skattekutt kommer i andre rekke.
– Vi prioriterer bunnfradraget først, også får vi se hva vi får til på toppen. Økt bunnfradrag kommer alle til gode, sier Solvik Olsen til Dine Penger.
Ikke stort rom. Flere av partiene har ikke ønsket å angi konkrete endringer i skattesatsene til Dine Penger, men nøyer seg med å fastslå at satsene skal opp eller ned.
Blant dem er Høyre, som lover skatteletter igjennom økt minstefradrag og økt innslagspunkt for toppskatt – uten å si hvor mye.
Hveem mener forklaringen ligger i valgkampens store fokus på viktige samfunnsoppgaver som må løses med offentlige tilskudd – også fra høyresiden:
– Da blir det ikke rom for veldig store skatteletter, iallfall ikke på kort sikt, sier Hveem, og påpeker at det er formuesskatten som har vært det store skattetemaet i valgkampen.
Fra Rødt til FrP: Slik vil partiene endre dagens inntektsskatt
Rødt
En snittlønn får uendret skattetrykk, men partiet foreslår kraftige progressive endringer ved ytterpunktene:
- Inntekter under 160.000 kroner skal være nullskatteytere. Det er uklart om løsningen medfører økning i minstefradraget, men partiet regner med skattelette også for noe høyere inntekter enn 160.000 kroner.
- Første trinn for toppskatt beholdes, mens andre trinn senkes og inntreffer for inntekter over 600.000 kroner (mot 828.300 kroner i dag). Tilleggssatsen økes også fra 12 til 25 prosent.
- Alle inntekter utover 1,5 millioner kroner skal skattes 100 prosent.
Sosialistisk Venstreparti (SV)
Vil beholde de omfordelende egenskapene med dagens skattesystem, men kan gå med på skattelette:
- Er «åpne for justeringer» som som gir mindre skattetrykk for lave inntekter, men vil prioritere andre løsninger fremfor økning i minstefradraget. Ingenting konkret.
- Vil beholde dagens innslagspunkt for toppskatt, og foreslår heller ingen endringer i andre satser.
Arbeiderpartiet (Ap)
Har ingen planer om endringer i noen av skattesatsene for inntekt.
Miljøpartiet De Grønne (MDG)
Vil ha progressive endringer med skattelette til lavtlønte, og høyere skatt for høytlønte. Samlede skatteinntekter til staten skal være «minst like høye» som i dag.
- Dagens rentefradrag på 28 prosent skal kun gis for boliglån opp til 20 G, som er rundt 1,7 millioner med dagens sats.
- Minstefradraget økes til 2G, som utgjør 170.000 kroner med dagens sats.
- Vil dra inn mer skattepenger igjennom toppskatten, men sier ikke hvordan satsene skal justeres.
Senterpartiet (Sp)
Ønsker ikke at dagens samlede inntektsbeskatning endres vesentlig. Har ett forslag:
- Vil «trappe ned» rentefradraget, som betyr netto skatteøkning for deg med boliglån. Sier ikke hvor mye, og foreslår ingen andre endringer.
Kristelig folkeparti (KrF)
Vil ha et mer progressivt skattesystem med større fordeling:
- Vil ha skattelette for vanlige og lave inntekter, ved at minstefradraget økes til 95.000 kroner, mot 81.300 i dag.
- Vil ha høyere skatt for inntekter over 1,5 millioner, hvor det opprettes et tredje trinn i toppskatten med en tilleggssats på 15 prosent.
Venstre
Foreslår små justeringer av flere satser, med mål om noe lavere skattetrykk for inntekter under én million kroner.
- Trygdeavgiften økes til 8,3 prosent.
- Minstefradraget økes til 91.300 kroner og 45 prosent.
- Personfradraget får en oppjustering til 49.000 kroner.
- Innslagspunktet for toppskatt økes til 525.000 kroner.
Høyre
Vil gi skatteletter til alle inntektsgrupper, men tallfester ingenting konkret.
- Vil øke både minstefradraget og innslagspunktet for toppskatt, som betyr skatteletter for lave og høye inntekter. Sier ikke hvor mye.
- Vil holde de andre satsene for inntektsbeskatning uendret.
Fremskrittspartiet (FrP)
Vil gi skatteleter til alle inntektsgrupper, med størst fokus på et «solid minstefradrag»:
- Vil øke minstefradraget fra dagens 81.300 kroner til cirka 120.000 kroner.
- Vil heve taket for toppskatt, og redusere den alminnelige skattesatsen på 28 prosent med «et par prosentpoeng». Partiet minner om at minstefradrag er førsteprioritet.
