- Myte at mange unge bruker forbrukslån som egenkapital

Tre eksperter avliver påstanden om at stadig flere unge bruker forbrukslån som egenkapital når de kjøper bolig.

TYNT BELEGG: Forsker Lars Gulbrandsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, økonomiprofessor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder, og seniorrådgiver Egil Rokhaug i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mener det er tynt belegg for å si at mange unge bruker forbrukslån som egenkapital.

TYNT BELEGG: Forsker Lars Gulbrandsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, økonomiprofessor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder, og seniorrådgiver Egil Rokhaug i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mener det er tynt belegg for å si at mange unge bruker forbrukslån som egenkapital.

ESPEN SJØLINGSTAD HOEN
Publisert:,

I desember uttalte styreleder Baard Bratsberg til både E24 og Dagens Næringsliv at skjerpede egenkapitalkrav førte til at flere unge tok opp forbrukslån for å få nok egenkapital.

Men tre eksperter E24 har snakket med mener denne påståtte sammenhengen er tvilsom.

- Det er en myte at dette er et utstrakt problem, sier forsker Lars Gulbrandsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har forfattet rapporten «Husholdningenes gjeld og formue høsten 2012».

Undersøkelsen publiseres om kort tid, men E24 har fått tilgang til tallmaterialet som er utgangspunktet for rapporten.

Der har man blant annet spurt de med boliglån om de har brukt forbrukslån for å dekke egenkapitalkravet.

Saken gikk seiersgang

- Da bankene strammet inn egenkapitalkravet merket vi helt klart en tydelig oppgang i antall forbrukslån i Norge. Jeg ser ikke noen annen årsak til dette smellet enn at folk begynte å bruke forbrukslån som egenkapital, uttalte styreleder Baard Bratsberg i Norske inkassobyråers forening til DN.

Annonsørinnhold

DN intervjuet deretter en Oslo-boer som hadde tatt opp forbrukslån på 250.000 kroner for å finansiere boliglånet.

Så siterte NTB saken, og påstanden ble gjengitt i et utall norske aviser.

- Dårlig argument

Men det er ikke hold i påstanden om at dette er et utbredt problem, ifølge de ekspertene som E24 har snakket med.

Ovennevnte undersøkelse, som er gjennomført ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova), finner at kun 0,6 prosent av de spurte har brukt forbrukslån som finansieringskilde til egenkapitalkravet.

Kun 0,2 prosent oppgir at de har brukt forbrukslån som finansieringskilde etter at egenkapitalkravet ble skjerpet.

- Om man skal motarbeide egenkapitalkravet, så burde man i alle fall ikke bruke dette argumentet, sier Gulbrandsen ved HiOA.

- Få unge bruker forbrukslån

Gulbrandsen har spurt et representativt utvalg av hele den voksne befolkningen (18 til 68 år). Vil man få et annet svar dersom man ser kun på de yngste boligkjøperne?

Det har Hanne Skjeggedal gjort i sin masteravhandling, avlagt ved universitetet i Agder i 2013.

I oppgaven «Hvordan håndterer boligkjøpere under 35 år kravet til 15 % egenkapital» finner Skjeggedal at kun 1 prosent av de spurte har benyttet forbrukslån som egenkapital.

Langt flere av de spurte benyttet oppspart egenkapital eller hjelp fra familiemedlemmer.

Utvalget i denne undersøkelsen er imidlertid ikke representativt for den unge norske befolkningen, blant annet fordi utvalget er for lite (98 personer er intervjuet).

- Men det gir likevel en indikasjon på at det er veldig få unge som benytter seg av forbrukslån som finansieringskilde, sier økonomiprofessor Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder, som var veileder på masteroppgaven.

Hun er enig med Gulbrandsen i at problemet virker å være hauset opp.

Ingen unormal økning

Men man kan også ta ytterligere ett steg tilbake, og spørre seg: Har det i det hele tatt vært en unormal økning i bruken av forbrukslån etter at egenkapitalkravet ble skjerpet i 2011?

Svaret er nok en gang nei, ifølge seniorrådgiver Egil Rokhaug i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD).

Rokhaug er gjeldsekspert, og har blant annet ansvar for BLDs oppfølging av gjeldsordningsloven.

- Det stemmer at det har vært en økning i antallet forbrukslån de siste årene, men dette må ses i sammenheng med at det var en veldig stor nedgang i bruken rundt finanskrisen. Det er ikke noen unormal økning dersom man ser på det over tid, sier Rokhaug.

Finanskrisen slår ut

Han viser til tall fra Finanstilsynets «Finansielle utviklingstrekk 2013», som viser at økningen i antall forbrukslån var på rundt 18 prosent årlig i perioden 2006-2008.

Deretter sank den til 1,4 prosent i 2009, da bankene strammet inn kraftig på utlån som følger av finanskrisen, før veksttakten igjen begynte å ta seg opp.

Siden har økningen i forbrukslån steget jevnt til 7,8 prosent ved utgangen av andre kvartal 2013.

Økningen blant den yngste gruppen, i alderen 18-29 år, er svært marginal i perioden 2010 til og med andre kvartal 2013, ifølge Finanstilsynets rapport. I 2013 ser man til og med en nedgang.

Denne gruppens andel av de totale forbrukslånene ligger jevnt på rundt 7 prosent.

- Ikke vitenskapelig belegg

- Jeg har ikke noe vitenskapelig belegg for mitt utsagn. Men vi noterer oss en trend der forbrukslån ikke bare brukes til forbruk, men også langsiktig investering, sier Bratsberg i Norske inkassobyråers forening.

- Det kan godt være at dette skjer i et så lite omfang at dette ikke trenger å få så stort fokus som det har fått den siste tiden, sier han.

Men selv om svært få bruker forbrukslån på denne måten, mener han likevel at egenkapitalkravet er problematisk.

- At det er noen som bruker det burde være nok til å stille spørsmålstegn om egenkapitalkravet i seg selv er et egnet middel i forhold til målsettingen, sier Bratsberg.

- Men er det i så fall egenkapitalkravet man burde ta tak i? Burde man ikke heller bruke det foreslåtte gjeldsregisteret til å fange opp disse?

- Jeg tror ikke et gjeldsregister vil klare å demme opp for denne typen opplåning. Slik jeg har forstått det vil et gjeldsregister slik det nå er tenkt ikke være et sanntidsregister. Det vil altså ikke fremgå av registeret før etter en tid at man har tatt opp et forbrukslån. Dermed kan forbrukslån fortsatt benyttes for å skaffe nok egenkapital, sier han.

- Skyldes flere forhold

Økningen i forbrukslån i 2006-2008 var mer enn dobbelt så høy som den man har sett etter 2009. Virker det ikke mer som om veksten går tilbake til normalen, enn at man ser en dramatisk økning?

- Økningen er ikke nødvendigvis så dramatisk i mine øyne, men politikere og andre har vært veldig opptatt av den veksten som faktisk finner sted. Og det er et faktum at forbrukslånene er en dominerende årsak til dagens gjeldsproblemer sier Bratsberg.

Men er det nødvendigvis slik at det bare er egenkapitalkravet som er skyld i økningen etter 2011?

- Nei, nei, da har jeg blitt misforstått. Det er flere andre forhold som spiller inn. Men en del av økningen skyldes nok det nye egenkapitalkravet. Vil man inn på boligmarkedet er det nærliggende å tro at man bruker de finansieringsformer som finnes, sier han.

Les også:

- De som får økonomiske problemer, får dypere problemerStadig mer vanlig å ta forbrukslån for å skaffe egenkapitalJensen gjør valgløfte om til utredningVil ikke overprøve Finanstilsynet i regjeringserklæringenNorges Bank om egenkapitalkravet: - En veldig viktig buffer for norsk økonomi

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold