Arverett selv uten felles barn: Flere samboere kan få arverett

Samboere uten felles barn kan snart få arverett etter hverandre på bekostning av eventuelle barn, dersom forslaget blir vedtatt. Forslaget til ny arvelov får delt mottagelse.

SAMBOERE: – Vi synes i utgangspunktet det høres bra ut at samboere skal få arverett, sier samboerne Tangni Dahl-Jørgensen (23) og Jannis Kjeldsberg (23) på kafe i Oslo. De er imidlertid litt skeptiske til at dette skal gå på bekostning av eventuelle barns arv. Foto: Anne Lise Stranden

SAMBOERE: – Vi synes i utgangspunktet det høres bra ut at samboere skal få arverett, sier samboerne Tangni Dahl-Jørgensen (23) og Jannis Kjeldsberg (23) på kafe i Oslo. De er imidlertid litt skeptiske til at dette skal gå på bekostning av eventuelle barns arv. Foto: Anne Lise Stranden

Publisert:

Vil utvide arverett. Også samboere uten felles barn bør få arverett, mener lovutvalget som mandag leverte sin innstilling til ny arvelov.

Samboere skal kunne arve halvparten av det den avdøde samboeren etterlater seg, dersom avdøde hadde barn fra tidligere forhold. Resten arver barna etter avdøde.

Dersom samboeren som dør først var barnløs, skal lengstlevende samboer arve alt, foreslår utvalget. Arveretten skal i begge tilfeller gjelde par som har vært samboere i minst fem år.

Les også:Ny arvelov vil styrke ektefelles arv

Fjerne slektninger arver. Utvalget mener at samlivsform ikke bør være avgjørende for arveretten, skriver utvalget i sitt forslag.

– Slik det er nå, kan samboere ha levd sammen i 40 år, uten å få arverett. Når den ene dør, kan en fetter i USA man aldri har hatt kontakt med, arve alt etter førstavdøde, sier utvalgets leder Torstein Frantzen til Dine Penger.

ARVERETT TIL FLERE: – Utvalget mener arverett ikke bør være avhengig av samlivsform, sier lagdommer Torstein Frantzen, leder av arvelovsutvalget.

Foto: Anne Lise Stranden

Les også:- Blir ikke mindre advokatmat

Annonsørinnhold

Fem år. Kravet bør i begge tilfeller være at samboerne har bodd sammen i minst fem år.

– Vi utelukker dermed at de kortvarige samboerskapene tidlig og sent i livet, utløser arverett, sier Frantzen.

Utvalget går dermed inn for at samboere skal få samme arverett som utvalget foreslår for ektefeller. Se mer lenger ned.

Les også:– Samboerbrudd er ofte svært uryddige

Samboerpar: – Bra forslag, fordi mange ikke gjør avtaler

På Kaffebrenneriet i Oslo treffer Dine Penger på studentene Tangni og Jannis (begge 23 år). De har bodd sammen i hennes leilighet i 2,5 år, og vurderer å kjøpe større leilighet.

– Jeg synes det høres bra ut at samboere skal arve hverandre, fordi samboeren gjerne er den personen man har nærmest tilknytning til, sier Tangni Dahl-Jørgensen som studerer samfunnsøkonomi.

De diskuterer å avtale samlivet, men syns det er vanskelig å sette seg inn i regelverket.

Litt feil overfor barn. Jannis er i utgangspunktet enig, men er likevel avventende til detaljene i lovforslaget.

– Dersom en av partene har barn fra før, syns jeg det virker litt feil at samboeren skal arve på på bekostning av særkullsbarn, sier Jannis Kjeldsberg, som skal bli eiendomsmegler.

Men de mener begge det kommer an på familiesituasjonen, og barnas alder.

– Det er kompliserte familieforhold for tiden, og det finnes ingen fasitsvar på riktig løsning. Problemet er at folk ikke gjør avtaler, at mye blir usagt. Men man bør være offensiv på slikt, sier Jannis.

De er også spent på om det blir mulig å avtale seg bort fra arv, i det endelige lovutkastet.

Les også:Slik kan ferske samboere sikre seg

Delt mottakelse. Lovforslaget har fått delt mottagelse på Dine Pengers Facebook-side. Mange er kritiske til at særkullsbarn nå vil miste mye eller all arverett etter sine foreldre.

«Samboere har ingen arverett i dag, og burde heller ikke ha det i fremtiden», skriver en kvinne.

En annen peker på at når lengstlevende dør, vil arven etter førstavdøde samboer komme den andre samboerens barn til gode, på bekostning av førstavdødes barn.

Andre hilser forslaget velkomment:« Det er naturlig at partneren får nok til å beholde boligen. Man har gjerne hatt en felles økonomi i lengre tid.»

Les hele lovutkastet her.

Slik er det nå. Nå er det bare samboere som har felles barn som arver hverandre automatisk (etter loven). Det samme gjelder også hvis de har hatt eller venter barn sammen. De arver etter nåværende lovgivning 4 G, som for tiden tilsvarer drøyt 340.000 kroner.

Alternativt kan de velge å sitte i uskiftet bo. Da må avdødes særkullsbarn samtykke.

Samboere uten barn kan også arve hverandre, men da kreves det at de har bodd sammen i minst fem år og skrevet testament.

Vær obs på at botiden regnes fra den dagen de kunne ha giftet seg, det vil si at samboerne som for eksempel er separert fr atidligere ektefelle, må passe på å skille seg!

Les også:Arveavgiften er borte – men ikke helt fritt frem

En halv million. Arvebeløpet foreslås også økt, slik at både samboere og ektefeller skal arve minst 6 ganger G. Det tilsvarer for tiden drøyt 500.000 kroner. Dette er 2 G mer enn idag, hvor minstearven er 4 G (340.000 kroner).

Dette skal være et prioritert arvekrav, mener utvalget.

Det vil si at dersom avdødes formue ikke var mer enn dette, vil ektefellen eller samboeren ha krav på alt. Barna arver dermed ingenting, dette gjelder også særkullsbarn.

Les også:Fortsatt arvefelle for samboere

Går ut over særkullsbarn. Idag har ikke samboere arverett dersom de ikke har felles barn. Dette er uavhengig av om de har barn på hver sin kant fra før, eller ikke.

Der den avdøde samboeren hadde barn fra tidligere forhold, arver nå disse barna sin avdøde far eller mor. Verdier etter barnløse samboere, arves idag av avdødes foreldre/søsken.

Utvalget begrunner endringen med at de antar det vil samsvare med den avdødes ønske.

De har også ment å beskytte lengstlevende i samboerforhold der den ene ikke vil gifte seg.

Les også:– Nye skatteregler for bolig er en samboerfelle

Kan hindre at barna mister arv. Utvalget viser til at levealderen har økt, slik at barna er eldre når de arver. Behovet for arv er av den grunn mindre.

Den generelle velstandsøkningen gjør også at behovet for arv er mindre, mener utvalgsmedlemmene.

– Men mange samboere vil heller foretrekke at ens egne barn arver dem, fremfor samboeren. Mange lar være å gifte seg av den grunn. Hvordan kan nå samboere unngå at deres egne barn blir arveløse?

– Det vil være mulighet for samboere som ønsker dette å gi avkall på arv, sier utvalgsleder Torstein Frantzen.

Man kan også ved testament redusere samboers rett på arv, men bare ned til minstearven på 6 G (ca 500.000 kr), går utvalget inn for. Samboer må gjøres kjent med innholdet.

Vil at barna skal arve. Vibeke fra Skien reagerer på forslaget til lovendring. Hun har nettopp blitt samboer, og har to barn fra før. Hun vil heller at barna hennes skal arve henne, enn samboeren.

– Vi må nå vurdere hvordan vi skal sikre barna våre, skriver hun til Dine Penger, via Facebook-siden til Dine Penger.

Hennes samboer har også barn fra tidligere, og er informert om at hun ikke vil at han skal arve henne.

Les også:Slik gir du avkall på arv

Tror flere vil skifte. Lovutvalget tror at en økt arv for gjenlevende ektefelle og samboer vil føre til at flere velger å skifte fremfor å sitte i uskiftet bo.

– Det blir billigere å kjøpe ut særkullsbarn, og derfor vil trolig flere velge å skifte med en gang.

Vi mener dette kan virke konfliktdempende, ved at det lettere oppstår konflikter mellom arvingene ved uskifte enn ved skifte rett etter førstavdødes dødsfall, sier utvalgets leder, lagdommer Torstein Frantzen.

Les også:Nevø tapte arvestrid i Høyesterett

Tidligst om to år. Lovutredningen skal nå ut på høring, og deretter vil regjeringen bestemme seg for hvilke forslag de vil gå inn for. Ifølge lovrådgiver Katrine Kjærlein Fredwall i Justis- og beredskapsdepartementet, vil ny arvelov tidligst kunne bli vedtatt om to år.

– Trolig kan det ta mellom to og ti år, sier Fredwall til Dine Penger.

Deretter må folk ha mulighet til å innrette seg, derfor kan loven først tre i kraft et halvt til ett år etter lovendringen.

Les også:Pengefellene du kan gå i som samboer

Sikre deg i mellomtiden. Mens du venter på at du eventuelt får arverett etter samboeren, kan dere i mellomtiden sikre dere, ved å skrive gjensidig testament.

Har en av dere eller begge barn fra før, kan dere fritt råde over 1/3 av hver deres formue. Resten har barna deres krav på.

Testament eller gjensidig testament må undertegnes av to vitner for å være gyldig. Les mer i Dine Pengers samboerskole. (Krever innlogging).

Slik skal ektefellers arverett økes

Utvalget foreslår også å utvide ektefellers arverett, på bekostning av barnas arverett.

Ektefeller skal også få arve halvparten etter avdøde ektefelle, såfremt avdøde hadde barn. Dette er dobbelt så mye som idag, hvor ektefeller arver 1/4, dersom avdøde hadde barn. Dersom ektefellen som dør først, ikke hadde barn, skal ektefellen arve alt, foreslår utvalget.

Nå arver barnløse ektefeller halvparten etter hverandre, mens resten går til den dødes foreldre/eventuelt søsken.

Les også:Slik kjøper du bolig sammen med kjæresten

Følg oss på Facebook!

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold