NHH-professor: – Dette er bobletankegang

Mange nordmenn tror boligmarkedet skal gi både høyest avkastning og samtidig lav risiko.

ULOGISK: – Det at man tror at boligmarkedet både skal gi høyest avkastning og lav risiko er bobletankegang. Det er ikke noen logikk i det, sier NHH-professor Ola Grytten. Bilde fra Stavanger der boligmarkedet går dårlig.

Kyrre Lien
Publisert:

En ny undersøkelse utført av Opinion for Verdipapirfondenes forening (VFF) viser at mange nordmenn tror risikoen ved å investere penger i boligmarkedet er lavere enn å sette pengene på en høyrentekonto i banken, eller i ordinære rentefond.

Samtidig forventer de fleste at sparing i egen bolig vil gi høyest avkastning.

Men er det slik?

– Boligprisene har steget med 7-8 prosent i snitt de siste 20 årene, og den lange oppgangsperioden har nok påvirket folks forventninger, sier direktør Bernt Zakariassen i Verdipapirfondenes forening (VFF).

I den landsrepresentative undersøkelsen ble 1.000 mennesker bedt om å rangere hvilke tre spare- eller investeringsformer som de tror vil gi høyest risiko og avkastning i tiden fremover.

23 prosent svarer at de tror sparing på høyrentekonto eller ordinære rentefond har høyest risiko de neste fem årene. Samtidig svarer bare 17 prosent at «egen bolig» er det mest risikable.

UNDERVURDERER: Direktør Bernt Zakariassen i VFF mener det er urovekkende at folk undervurderer risikoen i boligmarkedet.

Taral Jansen

Undersøkelsen viser også at 62 prosent forventer at boligmarkedet vil gi den høyeste avkastningen de neste fem årene. Etterfulgt av aksjefond ved sparehorisont fem år.

Folk mener imidlertid at sparing i aksjefond er langt mer risikabelt enn boligmarkedet. Enkeltaksjer og aksjefond forbindes med størst risiko neste fem år.

Les også

Utlånsundersøkelsen: Bankene venter strammere kredittpraksis

Urovekkende

Zakariassen i VFF mener at det er urovekkende at tallene viser at folk undervurderer risikoen i boligmarkedet.

– Spissformulert undervurderer man avkastningen i aksjefond, og overvurderer risikoen - mens det det motsatte er tilfelle for boliger, sier Zakariassen.

Han mener at det virker som folk i liten grad har forstått at boligsparing er beheftet med risiko. Det kan føre til feiltilpasninger.

– Befolkningen har en forventning om at boligprisene skal fortsette til himmels, sier Zakariassen.

Les også

SSB: Sterk boligprisvekst i Bergen og Oslo siste år

Forrædersk

VEILEDENDE: Professor Thorsten Hens ved Universitetet i Zürich peker på at de spurte i undersøkelsen tror at historisk avkastning er veiledende for framtidig avkastning.

Universitetet i Zürich

Professor Thorsten Hens ved Universitetet i Zürich er en av de ledende europeiske forskerne innen atferdsøkonomi. Han konkluderer at resultatene i undersøkelsen viser at de spurte mener at historisk avkastning er veiledende for framtidig avkastning.

– Det å ha opplevd 20 år med god avkastning i boligmarkedet er forrædersk, sier Hens. Han peker på at det samme skjedde i USA, og det resulterte i dette århundrets store finanskrise.

– Sannheten er at fremtidig avkastning opptjenes ved å ta risiko, sier Hens.

Dermed vil tilganger som har lave priser ha høy fremtidig avkastning, fordi folk frykter risiko.

Les også

Nå sparer unge mer i fond: Økning på 18 prosent på ett år

Han understreker at når rentene begynner å stige, vil dette isolert sett føre til at boligprisene synker.

– Hvorvidt aksjefond er en bedre investering avhenger av strategien for fondet. Jeg foretrekker et godt diversifiert børshandlet fond (Exchange Traded Fund, forkortet med ETF), det presser gebyrene ned til et minimum, sier Hens.

Bobletankegang

Professor Ola Grytten fra Norges Handelshøyskole mener også at årsaken til at folk tenker at boligmarkedet vil gi høyest avkastning fremover, er trolig fordi det siden 1993 har vært en fantastisk avkastning i boligmarkedet, kun med unntak for perioden august 2007 til desember 2008.

Man mener at den høye og jevne stigningen over tid har gjort at folk har «glemt» tidligere dramatiske boligprisnedganger.

– Det har festet seg en tanke boligmarkedet skal gi høy avkastning, sier Grytten.

Han advarer samtidig mot å la psykologien og ikke realverdier ligge til grunn ved vurdering av boligmarkedet.

– Det er en vanvittig tro på eiendom. Folk er ikke realistiske når det gjelder egen bolig. Det at man tror at boligmarkedet både skal gi høyest avkastning og lav risiko er bobletankegang. Det er ikke noen logikk i det, sier Grytten.

Han understreker at det som gir høyest avkastning over tid normalt ikke skal ha lav risiko.

– Det å mene at renteinnskudd skulle være mer risikofylt enn sparing i boligmarkedet viser at det er marked som ikke har veldig god informasjon om risiko ved investering, sier Grytten.

UREALISTISK: Folk er ikke realistiske når det gjelder egen bolig, mener Professor Ola Grytten fra Norges Handelshøyskole.

Tor Erik H. Mathiesen, VG

Samtidig peker han på at før 1993 var investering i boligmarkedet ikke en god investering.

– Hvis en justerer for prisstigningen ga ikke investeringer i boligmarkedet stor avkastning i perioden 1898 til 1993, sier Grytten.

NHH-professoren fremhever at boligmarkedet ikke kan fortsette å vokse inn i himmelen. Han viser til at makroutsiktene ikke er gode. Blant annet forventes det en lav oljepris. Det forventes også at arbeidsledigheten vil øke. Han mener at det vil føre til lavere arbeidsinnvandring.

Han mener at det er grunn til å tro at presset i boligmarkedet vil avta i takt med at arbeidsinnvandringen krymper.

– Det er god grunn til å anta at veksten i boligmarkedet kommer til å bli svakere grunnet svekket etterspørsel, sier Grytten.

Les også

– Rekordmange utleieleiligheter står tomme

Skremmende

Nordeas Norge-sjef Gunn Wærsted er overrasket at folk tar så lett på risikoen i boligmarkedet.

UTSATT: Hvis man har alle sparemidlene i boligmarkedet, er man veldig utsatt, mener Nordeas Norge-sjef Gunn Wærsted.

Nordea

– At folk tror at det skulle være høyere risiko å spare i bankinnskudd og ordinære rentefond enn i egen bolig er skremmende, sier Wærsted.

Hun viser til at ingen norske personkunder tapte på bankinnskudd selv under bankkrisen på 90-tallet eller under finanskrisen.

– Ikke engang innskuddene i islandske banker gikk tapt i finanskrisen, sier Wærsted.

Wærsted er ansvarlig for blant annet sparing i Nordea konsernet. Hun peker på at her i Norge sparer man tradisjonelt i bolig og i bank. Hun mener at folk må bli flinkere å spre sparepengene.

– Hvis man har alle sparemidlene i boligmarkedet, er man veldig utsatt, sier Wærsted.

Undersøkelsen viser også at 48 prosent av de spurte ikke tror at sparing på høyrentekonto i bank over tid vil gi høyere avkastning enn prisstigningen.

Wærsted forteller at hun har notert seg at norske bankkunder er blitt mer observante på at renten på bankinnskudd etter skatt og inflasjon er lav.

Hun anbefaler folk å spare litt mer i aksjefond, fordi det gir en høyere forventet avkastning.

Samtidig understreker hun at hun ikke anbefaler sparing i aksjefond, dersom tidshorisonten er kortere enn fem år.

– Hvis tidshorisonten er lang nok, kan man ha en vesentlig del av sparingen i aksjemarkedet, sier Wærsted.

Hun sier samtidig at du da må være klar over at verdien av midlene i aksjefond vil svinge over tid.

– Dersom slike svingninger gjør at du sover dårlig om natten, bør du holde deg til banksparing, sier Wærsted.

Les også

Banksjef ber folk tømme sparekontoene

Les også

Åtte av ti frykter ikke å havne i gjeldsfelle

Les også

Robotfondene brer om seg

Her kan du lese mer om