Naboer med enorm strømpris-forskjell: – Helt komisk

SJOA (VG) De kan vinke til hverandre fra hver sin side av Gudbrandsdalslågen. Men det er ikke bare elva som skiller Kari Kjørum (76) og Hans Ole Stebergløkken (32). De bor i hvert sitt prisområde for strøm – med enorm prisforskjell.

BILLIGST: Kari Kjørum (76) synes det er direkte komisk at hun tilhører et annet og gunstigere strømprisområde enn naboene på andre siden av elva.
  • Frank Ertesvåg
  • Frode Hansen (foto)
Publisert:

Kari Kjørum (76) er fornøyd med at hun tilhører prisområdet for Midt-Norge, mens naboparet Elin Beate Galsta (26) og Hans Ole Stebergløkken ikke er fullt så fornøyde med at de tilhører prisområdet for Sørøst-Norge.

Onsdag hadde sistnevnte område en snittpris på 80 øre per kilowatt-time (kWh), mens Midt-Norge lå på 13,55 øre.

– Det er helt komisk at det er så stor prisforskjell på strømmen når vi bor nesten på samme plass, sier Kari Kjørum til VG.

Siste tiden har hun betalt rundt en tusenlapp i måneden for strømforbruket sitt. Det er blitt en hundrelapp eller to dyrere i det siste, men det tror hun mest skyldes at hun har skrudd opp varmen litt på grunn av kjøligere høstvær.

DYREST: Elin Beate Galsta (26) og samboer Hans Ole Stebergløkken (32) fyrte skikkelig opp vedovnen før de fikk besøk onsdag ettermiddag. Det satte både to- og firbente pris på den gråkalde oktoberdagen.

På naboeiendommen som ligger cirka 200 meter i luftlinje rett over elva, synes samboerne Elin Beate og Hans Ole også at prisforskjellen er mer enn merkelig.

De har de siste månedene betalt drøyt 3000 kroner i måneden for strømmen inkludert nettleie, men regner med at prisen vil nærme seg nivået fra i fjor vinter da de punget ut med 5500 kroner måneden på det meste.

– Det er ikke synd på oss som har to inntekter. Men de som er uføretrygdede, enslige pensjonister og studenter, det er de som kanskje sliter mest. De trenger jo like mye strøm som oss, sier Hans Ole Stebergløkken.

Han og samboer Elin Beate har flere ganger fleipet med at de skulle hatt en skjøteledning over til Kari Kjørum og hennes mye billigere strøm på andre siden av elva.

PANELOVN-VARME: Kari Kjørum (76) bruker for sin del nesten ikke ved, men synes varmen fra panelovnene duger. Fra stuevinduet kan hun se over til naboene i Midt-Norge prisområde for strøm.

Heller ikke de skjønner denne inndelingen i prisområder som har plassert dem i ytterste grenseland et steinkast fra et tilsynelatende strøm-paradis.

– Jeg sliter med å skjønne det. De forklarer det med at det ikke er gode nok matekabler og overføringsnett hit. Men vi får jo strøm. Derfor blir det litt vanskelig å forstå regnestykkene og prisforskjellene deres, sier Hans Ole.

En konsekvens av at de bor i et prisområde med atskillig høyere priser enn nabo Kjørum, er at de bremser strømforbruket.

En kraftig vedovn som mates med 60 centimeters vedkubber står midt i den kombinerte stua og kjøkkenet. Den gir god lunk og gjør elektrisk oppvarming fullstendig overflødig denne gråkalde oktoberdagen.

– Vi er blitt mer bevisst hva vi bruker strøm på. Vi kjører vaskemaskin og oppvaskmaskin på nattetid og tidlig morgen, fordi da er strømmen billigst, forteller Elin Beate.

HØNSEHUS: Samboerne Elin Beate og Hans Ole holder seg med høner i et eget hønsehus på Sjoa. De har for tiden pause i verpingen, får VG opplyst.

I det gunstigere prisområdet, på andre siden av elva, benytter Kari Kjørum seg nesten ikke av vedfyring.

– Jeg bruker strøm, slår den tidligere læreren fast – mens potetene på kjøkkenet nesten tørrkoker på grunn av VGs forstyrrelser en onsdag ettermiddag.

Både Kjørum og samboerne på andre siden av elva synes strømprisen har blitt for markedsstyrt og uforutsigbar.

PADLETUR: Bare en liten padletur over Gudbrandslågen bor Kari Kjørum i et atskillig gunstigere strømprisområde, konstaterer Hans Ole Stenbergløkken og Elin Beate Galsta.

Daglig leder Marius Sveipe i Gudbrandsdal Energi kan forstå at de to husstandene på hver sin side av Lågen er undrende til at de tilhører hver sitt prisområde med forskjellige strømpriser.

– Grensen må gå et sted. Poenget er at det er for dårlig overføringskapasitet på nettet mellom de to prisområdene. Men jeg skjønner at de to husstandene opplever denne prisforskjellen som urettferdig. For det er jo også slik at overføringskapasiteten ikke er like dårlig over alt der grensen mellom prisområdene går, sier Sveipe til VG.

– Du synes grensene bør justeres eller fjernes?

– Det vil jeg ikke mene noe om. Min jobb er å være strømleverandør. Vi leverer til alle prisområder i Norge, svarer Sveipe.

Les også

Her sørger kommunen for billig strøm til innbyggerne

– Hvorfor er prisforskjellene så store mellom prisområdet i Nord- og Midt-Norge sammenlignet med Sør-Norge?

– Norske kraftpriser har delt seg i to, og grensen går noen mil nord for Gudbrandsdal Energi sitt hovedkontor på Vinstra. Prisene i Sør-Norge har også i den senere tid variert mye mer enn prisene i Midt og Nord-Norge.  Dette har ført til både høye priser og lave priser, faktisk innenfor samme dag. Dette kommer hovedsakelig av at overføringskablene mot kontinentet har kunnet importere svært billig vindkraft produsert i Tyskland. Men når vinden uteblir, da er kraftflyten motsatt vei. Da blir norsk kraft eksportert til Tyskland som har et høyere prisnivå enn Norge. Dette øker også prisen i Sør-Norge. Vi har forståelse for at kundene våre synes det er vanskelig å henge med i svingene, sier Sveipe.

– Mange ønsker en mer forutsigbar strømpris. Er det toget gått?

– Den beste måten å skaffe seg mer forutsigbarhet på, er å gå på avtale om fastpris. For tiden ligger fastprisavtaler også forholdsvis høyt. De beste fastprisavtalene inngås om sommeren, tilrår Sveipe.

VENTER PÅ KULDEN: Nederste delen av alpinanlegget i Hafjell 20. oktober 2021. Anlegget har fastprisavtale og strømutgifter på rundt 5 millioner kroner årlig.

Litt lenger nede i dalen troner alpinanleggene på Hafjell og i Kvitfjell oppe i liene i Gudbrandsdal-bygdene. Bare i Hafjellanlegget brukes det strøm for rundt fem millioner kroner årlig til skiheiser, oppvarming av bygninger og belysning.

Direktør Odd Stensrud priser seg lykkelig for at de har inngått avtale om fastpris på strømmen for hele konsernet.

– Her gjøres det avtaler om pris opp til 18 måneder frem i tid. For oss er dette først og fremst en god forsikring mot høye strømpriser, noe vi får god effekt av slik situasjonen er nå, sier Stensrud.

For å få ned strømforbruket har de innført et system der de henter vann i fjellet som med selvtrykk produserer snø med snøkanonene. Dette medfører et energibehov ned mot en-femdel av tidligere forbruk, ifølge Hafjell-sjefen.

SE: Riktig bruk av smarte ovner kan spare en familie for flere tusenlapper i året på oppvarming:

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strøm
  2. Strømpriser

Flere artikler

  1. I dag koster en dusj i Sør-Norge 20 kroner

  2. Historisk dyr strøm rammer familiene: – Handler om livskvalitet

  3. Ny årsrekord for strømprisen

  4. Nå koster strømmen over dobbelt så mye i Sør-Norge som i nord

  5. Strømprisen i sør stiger noe mandag: Gapet i strømpris vedvarer