Regjeringen starter lovarbeid etter inkasso-sjokk
Regjeringen har iverksatt et arbeid for å endre loven som regulerer hjelpeordninger for nordmenn i alvorlig betalingstrøbbel.
Bakteppet er den norske forbrukslån-eksplosjonen og tall fra Finanstilsynet som viser at stadig flere nordmenn misligholder lånene de tar opp.
– Jeg frykter at flere familier vil trenge hjelp med økonomien fremover. Det har vært en betydelig vekst i forbruksgjeld og en sterk økning i inkassogjeld, sier statssekretær Jorunn Hallaråker (KrF) til E24.
Fredag inviterte Barne- og familiedepartementet til innspillsmøte om endringer av gjeldsordningsloven.
Loven regulerer bestemmelsene rundt gjeldsordninger, som tilbys personer som er «varig ute av stand» til å innfri sine betalingsforpliktelser.
Disse kan få lettet på gjeldsbyrden slik at de ikke forblir gjeldsslaver resten av livet – samtidig som de betaler tilbake så mye som realistisk mulig, slik at kreditorer ikke sitter igjen med skjegget i postkassen.
– Tar for lang tid
Loven er, ifølge regjeringen, det viktigste virkemiddelet myndighetene har for å hjelpe personer med alvorlige betalingsproblemer.
Men den er utdatert og unødvendig komplisert, ifølge barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som gikk ut i E24 og varslet lovendringer i juni.
Nå er arbeidet i gang, og departementet opplyser til E24 at de øyner endringer som løser tre problemer med dagens lov:
- Prosessen med å få en gjeldsordning tar for lang tid
- Ordningene er i dag for vanskelige å endre underveis
- Og gjeldsordningsloven tolkes med ulikt skjønn
– Utfordringen er at det ofte tar lang tid å få på plass en slik ordning, sier Hallaråker.
– Vi vil forenkle prosessen, slik at de som skal ha en gjeldsordning, raskere kan få det, sier hun.
