Sjeføkonom mener folk frarøves boligdrømmen på syltynt grunnlag

De fratar arbeidsfolk og innvandrere muligheten til å eie egen bolig på syltynt grunnlag, sier sjeføkonom Jan Andreassen i Eika.

FOR FORT: Vokser boligprisene - og gjelden - for fort i Norge?

Kyrre Lien
  • Jo Andre Aakvik
Publisert:,

– Hva er riktig boligpris? Når er gjeldsbyrden for høy? Når politikere, byråkrater og økonomer sier at boligprisene her i landet er for høye, og at folks gjeld er for stor, er det bare synsing, sier Jan Andreassen.

I forrige uke foreslo Finanstilsynet å skjerpe inn kravene om minst 15 prosents egenandel ved kjøp av bolig. Samtidig vil Finanstilsynet at bankene skal kreve raskere nedbetaling av sine boliglånskunder.

Les også

Slik vil Finanstilsynet bremse boliglånsveksten

Forslagene til Finanstilsynet tar sikte på å demme opp for stigende boligpriser og det tilsynet selv mener er en urovekkende økning av gjelden hos nordmenn.

– Vi har en situasjon der boligprisene vokser videre fra et rekordhøyt nivå, og der gjelden i husholdningene vokser mer enn inntekten, også der fra et rekordhøyt nivå, sa Finanstilsynets direktør, Morten Baltzersen, til E24 i forrige uke.

Les også

Finanstilsynet: Våre forslag er midlertidige

– Syltynt grunnlag

Jan Andreassen mener Finanstilsynet foreslår vidtrekkende tiltak uten tilstrekkelig data.

250 PROSENT: Siden han er halvt dansk, spøker sjeføkonom Jan Andreassen med at det riktige gjeldsnivået etter hans mening er 250 prosent av disponibel inntekt.

Eika

– Det er ganske dramatiske beslutninger. De hindrer unge mennesker, arbeidsfolk og innvandrere i å skaffe seg egen bolig. Og det gjør de på syltynt grunnlag, sier Andreassen.

For, som han spør, hva er egentlig en passe høy gjeld.

Riktignok, påpeker Andreassen, har gjelden for norske husholdninger økt fra 100 prosent av disponibel inntekt til 200 prosent av disponibel inntekt i løpet av en generasjon.

– Er dette et så stort problem at myndighetene skal gå så drastisk til verks at de hindrer folk i å oppfylle boligdrømmen, spør Andreassen.

Han peker på at gjeldsgraden i Danmark er på 300 prosent.

– Der er de på langt nær like bekymret som i Norge. Og som halvt dansk, bør jeg da kanskje mene at det riktige nivået er 250 prosent, humrer sjeføkonomen. Og fortsetter:

– Det er selvsagt få forunt å vite hva som er riktig nivå. Men det vi vet er at prisen på penger, altså renten, er mye lavere nå enn den historisk har vært. Og når prisen på en innsatsfaktor faller er det vel helt etter læreboken at bruken av den øker, sier Andreassen.

Les også

Tror boliglånetiltak kan skape «løp og kjøp»-rush

Historisk lav

Nettopp det siste poenget er vesentlig for Eika-økonomen. Renten er ikke bare historisk lav nå, det er all grunn til å tro at den forblir lav i mange, mange år.

Han viser blant annet til at også aktuarer som skal beregne fremtidige pensjoner nå opererer med historisk lave renter i årevis fremover.

– Det er selvsagt veldig vanskelig å vite hva som er en fornuftig gjeldsgrad, men at den i fremtiden er høyere enn den har vært historisk er jeg ikke i tvil om, sier Andreassen.

En vesentlig del av nordmenns gjeld er knyttet opp til bolig. Med stigende boligpriser øker gjelden i samme takt. Derfor er det for mange økonomer også er poeng å tøyle boligprisene.

Også i synet på boligpriser står Jan Andreassen i opposisjon til flertallet av sine økonom-kolleger.

– Jeg synes ikke boligprisen er for høye. Tvert om, mange steder i landet er boligprisene lavere enn byggekostnadene, sier han.

Les også

- Dette vil påvirke boligmarkedet

Les også

– Vi sylter ned formuen vår i død kapital

Les også

– Boligeiere må tjene 60.000 kroner mer i året

Her kan du lese mer om

  1. Eiendom
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Finanstilsynet om nordmenns gjeldsgalopp: – Urovekkende

  2. Norsk gjeldsvekst avtar mer enn ventet

  3. – For tidlig å si at faren er over

  4. Annonsørinnhold

  5. – Vi er mer sårbare enn før

  6. Sjeføkonomer om nordmenns fastrente-hunger: – Fornuftig