Forbrukerrådet til regjeringen: Tving bankene til forbrukslån-nekt

Sjefen i Forbrukerrådet ber regjeringen endre finansavtaleloven slik at bankene kan straffes for å gi forbrukslån til nordmenn som ikke er betalingsdyktige.

– Vi trenger en ny lovbestemmelse om avslagsplikt: Dersom den ansatte i banken ser at forbrukeren ikke er i stand til å betjene gjelden, plikter de å avslå lånesøknaden. Bryter de loven og låner ut likevel, må de stå til ansvar for det, sier Inger Lise Blyverket til E24.

Direktøren i Forbrukerrådet sier regjeringen fortjener ros for grepene mot forbrukslån-eksplosjonen – men advarer mot å bli for komfortabel.

Hun er urolig etter Finanstilsynets nyeste rapport, som viser hvordan stadig flere forbrukslån ender som inkassosaker – fordi nordmenn ikke betaler for seg i tide.

Overfor E24 har forbrukslånsbanker innrømmet svikt i utlånspraksisen, slik også Finanstilsynet har avdekket – men lovet bedre tider når de nye gjeldsregistrene kommer 1. juli.

Les også: (+) Dette skjer med lånet ditt om banken kollapser

– Ingen garanti

Registrene gir oversikt over nordmenns samlede forbruksgjeld. Slik skal bankene kunne fange opp lånesøkere som allerede er nedtynget i forbrukslån – og unngå å innvilge nye lån til disse.

Men hva hvis bankene gir blaffen og gjør det likevel?

Blyverket mener det er naivt å tro at bransjen automatisk vil ta ansvar:

– Det har utviklet seg en praksis hvor forbrukslånsbankene selger sine usikrede lån videre til inkassobransjen på et veldig tidlig tidspunkt. Dette betyr at de selv ikke tar risikoen for at forbrukere misligholder lånene. Og inkassoselskapene har på sin side veldig gode verktøy for innkreving.

– Altså risikerer man veldig lite ved å gi lån til forbrukere som ikke er kredittverdige. Og dette er noe som åpenbart skjer. Derfor trenger vi en avslagsplikt i selve loven for å tvinge frem endret praksis.

– Du mener forbrukslånsbanker vil fortsette å gi uforsvarlige lån, selv etter at gjeldsregistrene kommer?

– Ja, gjeldsregistrene er ingen garanti for forsvarlig drift, selv om det er et skritt i riktig retning. Gjeldsregistrene vil nok bidra til en mer edruelig praksis, men må også støttes opp av konkrete lovkrav.

Finans Norge: – Finnes allerede grenser

Men Finans Norge, som organiserer bankbransjen, sier det ikke er gitt at Forbrukerrådets forslag vil tette et lovhull.

Fraværet av en avslagsplikt i finansavtaleloven betyr ikke at det er fritt frem for bankene i dag, påpeker informasjonsdirektør Tom Staavi:

– Spørsmålene er om man trenger en slik avslagsplikt, og om den skaper enda mer usikkerhet, tvilstilfeller og grunnlag for konflikt? Dagens lovverk, forskrifter og annet regelverk, setter allerede opp grenser for hvilke lånesøknader som kan innvilges og ikke, sier han.

– Og det påhviler långiver et ansvar hvis ens praksis ikke er tråd med gjeldende regulering, fortsetter Finans Norge-toppen.

Staavi ønsker ikke å skyte ned forslaget, men mener det må konkretiseres og utredes før man kan vurdere nytten.

– Finanstilsynet mener flere forbrukslånsbanker har gitt lån de burde ha avslått, men snart kommer gjeldsregistrene. Hva slags utvikling venter dere etterpå?

– Gjeldsregisteret vil først og fremst føre til bedre og mer oppdatert informasjon om gjeldssituasjonen til kunder som selv ikke opplyser om all gjeld, bevisst eller ubevisst, de har i en ny lånesøknad. Det er bra. Dermed kan også kredittvurderingene bli bedre, svarer Staavi.

Har utredet lovendringer

Han tipper det vil bremse låneiveren i flere banker også.

– Veksten i forbrukslånsmarkedet er på vei ned basert på de grep som allerede er tatt, og det er å anta at denne utviklingen kommer til å fortsette også som en følge av gjeldsregisteret.

Endringer i finansavtaleloven har vært under utredning i flere år. Høsten 2017 kom regjeringen med et høringsnotat. Forslagene ble hudflettet av finansbransjen, mens Forbrukerrådet var positive.

– Det inneholdt mange gode ting som vi støtter, men avslagsplikt mangler fortsatt, sier Blyverket.

Det har ikke lyktes E24 å få regjeringen til å svare på om lovpålagt avslagsplikt er noe de vil vurdere.

Barne- og likestillingsdepartementet ønsker ikke å kommentere Forbrukerrådets forlag, og henviser til Justisdepartementet, som forvalter finansavtaleloven.

Departementet hadde ikke mulighet til å kommentere saken før helgen.